Redigerer Skottland i høymiddelalderen (avsnitt)

== Militæret ==

[[Fil:Norse-Gael Warrior.PNG|thumb|left|upright|En norsk-gælisk kriger fra Hebridene er avbildet på en grav fra Finlaggan, og er typisk for en kriger fra den skotske middelalderen, ''Exercitus Scoticanus''.]]De innfødte skottene, som alle tidlige europeere i middelalderen, praktiserte organiserte krigstokter etter slaver. Tilsynelatende gjorde de dette også med hverandre, men det er flest opptegnelser av at det forekom mot normanniske områder, og før normannerne mot angelsaksiske områder. Historikeren [[John Gillingham]] har argumentert for at dette var en av de ting som gjorde skottene (og andre gæliske folk) spesielt barbariske i øynene på sine franske naboer, ettersom [[Frankrike]] stort sett hadde forlatt denne formen for krigføring.

[[Fil:Jousting renfair.jpg|thumb|Ridderturnering var ikke bare en underholdning for middelalderens franske aristokrater, men også en forberedelse til krig. Mange skotske konger tok del i slike turneringer. ''Bildet er en moderne rekonstruksjon''.]]Som med mange endringer i denne perioden kan introduksjonen av den føydale hæren spores tilbake til regimet til David I, selv om franske og engelske riddere hadde vært benyttet i mindre grad av hans eldre brødre. Etter normannisering kan den skotske hæren klassifisert i to typer: Den første var den innfødte ''exercitus Scoticanus'' (= gæliske hær); og den andre, ''exercitus militaris'' (= føydale hær). Den indre gnisningene som disse ridderne skapte er godt dokumentert i samtidige kilder. I [[Fanenes slag]] satte de gæliske styrkene seg imot at de franske soldatene posisjonerte seg i kongens hær. [[Ailred av Rievaulx]] tilskrev denne motstanden til krigerne fra Galloway, men historikerne mener at det var gæliske soldater generelt og den innfødte talsmannen er [[Máel Ísu av Strathearn|Máel Ísu]], mormaer av Strathearn og den adelsmannen med høyest rank i hæren.

Det var mange fordeler med fransk militærkultur. Franske riddere brukte kostbare [[rustning]]er mens skottene var ‘ukledd’, det vil si uten rustning. Franskmennene hadde tungt [[kavaleri]] og andre våpen som [[armbrøst]]er og beleiringsmaskiner som [[katapult]]er, foruten teknikker for befestning som var mye mer effektive og moderne enn noe av det som de innfødte skottene kjente til. Den føydale hærens [[ideologi]] gjorde den vanlige soldat til en mer effektiv og ikke minst pålitelig vasall. Over tid ble skottene selv mer lik de franske soldatene, samtidig som franskmennene også tok til seg flere av de gæliske krigsrutiner. På slutten av epoken hadde den skotske militærkulturen tatt til seg de beste fra begge leirer. Da den føydale hæren ble knust i [[slaget ved Dunbar]] i [[1296]] ble skottene igjen avhengig av den gæliske hæren, men under lederskapet til den gælisktalende skotsknormanniske [[Robert Bruce]] var denne hæren likevel i stand til slå knusende tilbake et angrep fra den normalt overlegne engelske hærstyrken.