Redigerer Sjøsamer (avsnitt)

==== Tre muligheter for handelssamband ====
[[Fil:Peso dello stoccafisso.jpg|mini|[[Tørrfisk]] ble fra 1000-tallet en svært viktig norsk eksportartikkel, der torsk fra [[Lofotfiskets historie|lofotfisket]] mellom februar og april dannet basis for et økonomisk system der kornvarer ble importer til landet i bytte mot fisk. Handelen skjedde via Bergen der fiskerne fra Nord-Norge selv transportere varene langs Norskekysten. {{byline|Paolo Tonon}}]]

På 1500-tallet og spesielt i siste halvdel av århundret var det tre virksome handelssystemer som gjorde seg gjeldende på Nordkalotten. Det første var handelen via Bergen ([[nordlandshandel]]en) der Hanseatene kjøpte tørrfisk fra Nord-Norge og solgte korn. Et annet system ble drevet av handelsmenn fra [[Bottenviken]] som dro nordover for å handle med både samer i innlandet og ved kysten. Det tredje systemet drives av russiske handelsmenn som også ferdes ved kysten og i innlandet. Senere kom dette tredje systemet opp på et mer profesjonelt nivå, kjent som [[pomorhandel]].<ref name=H>{{Kilde artikkel | forfattere = Hansen, Lars Ivar | tittel = ...kommer the husar winter medh kiöbenskf till för:de Siöfinder... Kystsamer og handel på Nordkalotten i eldre tid | publikasjon = Ottar | forlag = Universitetet i Tromsø | år = 1982 | bind = 4 | side =44–58 |  doi = | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2009030500015}}</ref>

Den tradisjonelle nordlandshandelen var lite interessert i samenes pelsverk, dette var derimot de svenske handelsmennene (''birkarlene'') og russerne svært interessert i. De svenske birkarlene var også interessert i tørrfisk noe det var stor etterspørsel etter i Sverige. En annen ting var at den svenske kongen [[Gustav Vasa]] arbeidet for en sterkere og sentralstyrt stat, til dette formålet trengtes effektiv utnyttelse av tilgjengelige ressurser. Utnyttelse av fiskeriene langs [[Nordkalotten]]s kyster ble sette på som en viktig strategi for å øke statlige inntekter.<ref name=H/>

De svenske handelsmennene brakte med seg matvarer som mel og smør, samt utstyr for fiskebåtene som hamp, tekstiler og jernvarer. Ofte skjedde handelen på samens vinterboplasser og birlkarlene holder derfor et stort antall rein for varetransport. Stedene birlkarlene dro til er Tysfjorden, Lyngen, [[Alta]] og [[Varanger]]. Dette var hovedstøttepunkter for videre transport ut til kystområdene. På denne tiden skjer det også at en del innlandssamer blir [[nomade]]r, altså at de driver sesongmessigste forflytninger av større reinflokker over store avstander. Disse nomadiske samene blir et bindeledd mellom sjøsamene og de svenske handelsfolkene, men delvis solgte de også sine egne produkter. Spesielt var de interessert i å kjøpe opp skinn som ble solgt videre til birlkarlene.<ref name=H/>

Selv om flere forhold rundt sjøsamenes handel og næringsveger på 1500-, 1600- og 1700-tallet er uklart, har flere historikere ment at samene var bedre rustet til å møte kriser og nedgangstider enn nordmennene. Årsaker er påpekt å være deres allsidig ressursutnyttelse og flere handelsmuligheter enn bare nordlandshandelen som nordmennene var avhengig av. Imidlertid regner en med at sjøsamene i dagens Nordland og Troms på 1700-tallet var like tilknyttet nordlandshandelen som nordmennene, selv om regionale forskjeller fantes.<ref name=H/>

Amtmann [[Hans Hansen Lilienskiold]] skriver rundt 1700 at samene som ikke var avhengig av noe handelsmonopol (nordlandshandelen), greier seg bedre enn nordmenn som har latt seg bli avhengig av dette. Blant annet var nordlandshandelen preget av tidvis sviktende tilførsel.<ref name=V/>