Redigerer Senterpartiet (avsnitt)

=== 1945–1965: Fremveksten av Senterpartiet ===
Fra 1945 og fremover startet Bondepartiet en stor omveltning. Partiet stilte seg i opposisjon til Arbeiderpartiets storsatsing på utenlandsk kapital og storindustri, samtidig som det krevde sosial utjevning for å sikre levekårene i bygdene. På landsmøtet 3. mai 1959 ble Bondepartiet omdøpt til Norsk Folkestyreparti (demokratene).<ref name="BondeSenter">[http://www.senterpartiet.no/historie/navneskiftet-i-1959-article68884-13154.html «Navneskiftet i 1959»] {{Wayback|url=http://www.senterpartiet.no/historie/navneskiftet-i-1959-article68884-13154.html|date=20150610225218}}, fra Senterpartiets nettsted</ref> Navnet ble latterliggjort i pressen og det varte knapt en måned innen et ekstraordinært landsmøte den 12. juni 1959 fastsatte navnet til Senterpartiet,<ref name="BondeSenter" /> etter at landsmøtet slo fast at partiet ikke lenger var en fagbevegelse for bønder, men et selvstendig parti med en politikk som plasserte dem i det politiske sentrum mellom de borgerlige (til høyre) og sosialistene (til venstre).

Fanesaken for Senterpartiet lå ikke lenger hos primærnæringene alene; nå var en generell [[distriktspolitikk]] det grunnleggende temaet for partiet. I løpet av 1960-årene ble konfliktlinjene i desentraliseringspolitikken utarbeidet: ''sentralisering mot desentralisering'' – ''sentrum mot periferi''.

Partiet hadde i 1965 bygd seg så mye opp at senterpartilederen [[Per Borten]] fra [[Flå (Melhus)]] tok regjeringsmakten i en bred koalisjon mellom alle partiene som den gangen lå til høyre for Arbeiderpartiet; Senterpartiet, Venstre, [[Kristelig Folkeparti]] og Høyre. På den måten brøt Senterpartiet det Arbeiderpartistyret det selv hadde vært med å legge grunnlaget for.