Redigerer Schleswig-Holstein (avsnitt)

== Historie ==
{{Utdypende|Schleswig-Holsteins historie}}
[[Fil:AreasSettlementSchleswig-HolsteinText.png|mini|Folkegrupper i området i tiden 800-1100]]
Fra bronsealderen til vikingtiden utviklet det seg i dagens Schleswig-Holstein fire språk- og folkegrupper: Nordgermanske [[dansker]] (i Slesvig eller Sønderjylland), [[friser]] (i Nordfrisland), vestgermanske [[sakser]] (i Holstein) og slaviske obodriter (i Østholstein). Mellom år [[768]] og [[811]] kom det stadig til konfrontasjoner mellom den kristne keiser [[Karl den store]] og de hedenske nordgermanerne (skandinavene). Da [[Karl den store]] erobret hele [[Gamle Sachsen]] rundt år [[800]], garanterte han området nord for [[Eider]] til danene gjennom traktaten i [[Heiligenhafen|Heiligen]] av [[811]] med [[Hemming av Danmark]] og i tidlig middelalder ble Holstein delt i [[grevskap]]ene [[Stormarn]], Holstein og [[Ditmarsken]]. Grensen mistet senere sin praktiske betydning, men eksisterte juridisk frem til [[Det tysk-romerske rike]]s oppløsning i [[1806]]. 

Som den første danske anla Knut Lavard den europeiske [[Føydalisme|føydaltittelen]] hertug. Han hadde vokst opp hos [[Lothar III av Sachsen]] og blitt påvirket av det tyske. Av Lothar fikk han Henriks [[holstein]]sk rike i [[len]], noe som gjorde situasjonen uoversiktlig da Danmarks grensevokter mot syd også ble Tysklands forpost mot nord.

Holsteins senere historie er preget av tallrike arvedelinger og hjemfall. Da den siste mannlige arvingen til grevskapet døde i 1459, ble det igangsatt forsøk på at de to landområdene skulle stå sammen ovenfor den danske tronen. [[5. mars]] [[1460]] ble derfor [[Christian I av Danmark og Norge|Christian I]] valgt av adelmennene i Slesvig og Holstein til [[hertug]] av [[Slesvig (hertugdømme)|Slesvig]] og [[greve]] av [[Holsten]]. Slik kom disse områdene i [[personalunion]] med Danmark. Forutsetningen var imidlertid at Christian måtte anerkjenne de holstenske stormenns rettigheter, at de to områdene alltid skulle høre sammen, samt innkalle dem til råd én gang i året.  Dermed oppstod ''Schleswig-Holstein'' som de facto forent stat, selv om Slesvig ble et dansk og Holstein et tysk len.

Denne [[personalunion]]en med Danmark varte til [[1864]], da hertugdømmene ble erobret av Preussen og Østerrike under [[andre slesvigske krig]], og to år senere innlemmet i Preussen som [[Provinsen Schleswig-Holstein]]. Etter Tysklands nederlag under [[første verdenskrig]], arrangerte de allierte en folkeavstemning i det nordlige og det sentrale Schleswig. I Nord-Schleswig ble det avholdt en folkeavstemning den 10. februar 1920 og 75 % av befolkningen stemte til fordel for gjenforening med Danmark og 25 % stemte for gjenforening med Tyskland. Sentralt i Schleswig ble det avholdt en folkeavstemning den 14. mars 1920, men her var resultatene motsatt, 80 % stemte for gjenforening med Tyskland, men bare 20 % stemte for Danmark. Det ble ikke avholdt noen folkeavstemning i det sørlige Schleswig, selv om dette var planlagt. Etter [[Folkeavstemningen om Slesvig|folkeavstemmningen i 1920]] kom den nordlige delen av Schleswig ([[Nordslesvig]] og [[Sønderjylland]]) tilbake under dansk styre.