Redigerer Samer (avsnitt)

====Ny politikk etter andre verdenskrig====
Den offisielle norske politikken overfor samene forandret seg etter [[1945]], også fordi allmenne [[ide]]er om [[menneskeverd]] og små nasjoners rettigheter påvirket styresmaktene. Samenes situasjon ble utredet, og samenes rett til å ta vare på og utvikle samisk språk og kultur ble offisielt godkjent i [[1960-årene]]. Men på norsk side kom debatten om retten til land og vann først for alvor i gang i forbindelse med utbyggingen av [[Alta-Kautokeinovassdraget]] på slutten av [[1970-årene]].

Motstanden mot utbyggingen ble så sterk at regjeringen i [[1980]] oppnevnte [[Samerettsutvalget]] til å utrede samenes rettsstilling. Utvalgets arbeid førte til [[Sameloven]] ([[1987]])<ref>Lov av 12. juni 1987 nr 56: Lov om Sametinget og andre samiske rettsforhold (sameloven).</ref>, som er grunnlaget for [[Sametinget]] og samenes rettigheter i [[Grunnloven]].<ref>Grunnlovens § 110a, tilføyd ved grlbest. 27. mai 1988 nr. 432, endret ved grlbest. 3. mars 2006 nr. 270.</ref> Sametinget ble første gang åpnet [[9. oktober]] [[1989]]. I [[2006]] ble retten til land og vann i Finnmark fylke endelig avklart, og eiendomsretten ble overført til befolkningen i Finnmark ([[Finnmarkseiendommen]]). Rettighetsspørsmålene for [[Troms]] og [[Nordland]] er fortsatt ikke avklart.