Redigerer Samemøtet i 1917 (avsnitt)

== Etter møtet ==
[[Fil:Mathis Nango Sami plaque Trondheim.jpg|miniatyr|[[Mathis Nango]]s minneplakett på veggen av [[Metodistkirken (Trondheim)|Metodistkirken i Trondheim]]. Plaketten ble montert 6. februar 1997.{{byline|Foto: T.M. Hetland|8. februar 2012}}]]
Møtet førte til en ny giv i samebevegelsen. Gjennom lovkomitéarbeidet som ble lagt fram i 1919 «tok samene initiativ på en måte de tidligere ikke hadde makta», ifølge historikeren Regnor Jernsletten.<ref name="RJ86">Regnor Jernsletten. ''Samebevegelsen i Norge : ide og strategi 1900-1940''. Hovedoppgave i historie. Universitetet i Tromsø, 1986. Her sitert etter Borgen 1997, s 109</ref> Et annet viktig resultat var at avisen ''Dagsposten'' i årene framover ga spalteplass til samiske spørsmål og ble et forum for samisk samfunnsdebatt.<ref name="RJ86" /> 

Et nytt samisk landsmøte ble arrangert i Östersund i Sverige i februar 1918.<ref>{{ Kilde artikkel | forfatter = Bo Lundmark | utgivelsesår = 2010 | tittel = 'Till möte vi nu samlas i staden Östersund', något om de svenska samernas första allmänna landsmöte 1918 |publikasjon= [[Åarjel-saemieh]] nr 10 | utgivelsessted = Snåsa | forlag = Saemien sijte | side = 31–38 }}</ref> Her var [[Torkel Tomasson]] sentral, og Mortenson blant innlederne. Nye møter ble også arrangert i Nord-Norge i 1919 og 1920. ''Sámi Sentralsearvi'' (''Samisk sentralforbund'') ble stiftet i Tromsø sommeren 1919, og arrangerte flere møter: i [[Tana]] 1919 og 1920, i [[Bossekop]] 1919 og i Tromsø i 1921.<ref name="RJ99" /><ref name="SBJetter" />

Sámi Sentralsearvis forsøk på et nytt samisk landsmøte i Tromsø i februar 1921 hadde liten oppslutning og effekt.<ref name="SBJetter" /> Da møtet senere ble arrangert i Trondheim 18.–21. juni 1921, var møtet ifølge Regnor Jernsletten «fullstendig kontrollert av embetsmenn».<ref name="RJ91" /> Skoledirektør Bernt Thomassen og reindriftsinspektør Nissen hadde kontroll over et møte som bare samlet 40–50 samer.<ref name="LB14" />

Gnisten fra 1917 ble imidlertid kortvarig.<ref name="LP88" /> Erfaringene fra 1921 førte til at samisk organisasjonsliv og -danning lå i dvale i hele mellomkrigstiden.<ref name="LP88" /> Da klimaet for samisk organisasjonsdannelse ble bedre i etterkrigsårene, deltok barn av både Renberg og Mortenson i dette arbeidet. [[Norske Reindriftsamers Landsforbund]] ble dannet gjennom møter i Trondheim i 1947 og Tromsø i 1948, og ble den første varige samiske organisasjonen i Norge.<ref name="LP88" /><ref>{{ Kilde bok | forfatter = Berg, Bård A. | utgivelsesår = 1997 | tittel = Ealáhus ja kultuvra: Norgga boazosápmelaččaid riikkasearvi 50 jagi (1947-97) = Næring og kultur : Norske Reindriftsamers Landsforbund 50 år (1947–1997) | isbn = 82-7374-380-2 | utgivelsessted = Kárášjohka | forlag = Davvi girji | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007032712002 | side = }} Både nordsamisk og norsk tekst i hver sin del av boka.</ref> 

=== Stiftelse av samenes nasjonaldag ===
Etter hvert som den samiske politiske organiseringen i Norge og Norden skjøt fart i etterkrigstiden, ble det naturlig å regne møtet i Trondheim som et startpunkt for samisk organisasjonsarbeid. Daværende sametingspresident [[Ole Henrik Magga]] skrev i 1997 at «det historiske ved [møtet i 1917] er at samiske representanter for første gang samles fra store deler av Sápmi for å fremme vår sak som ett folk.»<ref name="OHM972">[[Ole Henrik Magga|Magga]] i forordet til Borgen 1997</ref>

Under den 15. nordiske samekonferansen i [[Helsingfors]] i 1992 ble det enighet om å la åpningsdatoen for møtet – 6. februar – være grunnlaget for [[samenes nasjonaldag]].<ref>{{SNL|Samenes nasjonaldag|Samenes nasjonaldag}}</ref><ref>[http://www.sametinget.no/Om-Sametinget/Bakgrunn/Nasjonaldag-og-nasjonale-symboler Nasjonaldag og nasjonale symboler] {{Wayback|url=http://www.sametinget.no/Om-Sametinget/Bakgrunn/Nasjonaldag-og-nasjonale-symboler |date=20160402025154 }}; sametinget.no</ref>

=== 80-årsjubileet i 1997 ===
80-årsjubileet i 1997 ble markert i Trondheim, blant annet med [[Mathis Nango]]s minneplakett på veggen av [[Metodistkirken (Trondheim)|Metodistkirken i Trondheim]], og med jubileumsdager som omfattet konserter, teater, gudstjenester og en jubileumsutstilling.<ref>«En merkedag for samefolket». ''Aftenposten'', 7.2.1997</ref> [[Samerådet]] og sametingene i Sverige, [[Finland]] og Norge møttes, sammen med utsendinger fra [[Kola]] sameforening. [[Frode Fjellheim]] og [[Ulla Pirtijærvi]] holdt konsert, og ''Sørsamisk teatergruppe'' satte opp en teaterforestilling om Elsa Laula Renberg.<ref>«Samejubileum». ''Nordlys'', 3.2.1997</ref> Sametingsmedlem [[Åsta Vangberg]] satt i arrangementskomiteen i 1997, sammen med representanter for Sameforeningen og Metodistkirken i Trondheim.

=== Tråante 2017 ===
100-årsjubileet i 2017 ble kalt [[Tråante 2017]]. Her møttes [[Samerådet]] og sametingene i Sverige, Finland og Norge. Et sørsamisk alter ble vigslet i [[Nidarosdomen]] 6. februar 2017.<ref>[https://kirken.no/nn-NO/bispedommer/nidaros/nyheter/utsmykning-med-samisk-preg-i-nidaros-domkirke/ Utsmykning med samisk preg i Nidaros domkirke]; kirken.no, 23.4.2015</ref> Jubileet ble også markert med utgivelse av en særskilt [[20-krone (norsk mynt)|20-kronemynt]]<ref>[https://www.nrk.no/sapmi/samisk-kunstner-er-stolt-av-a-ha-laget-vinnerutkastet-til-samisk-minnemynt-1.12960799 Samisk kunstner er stolt av å ha laget vinnerutkastet til samisk minnemynt]; nrk.no, 25.5.2016</ref> og jubileumsfrimerker.<ref>[https://www.posten.no/produkter-og-tjenester/frimerker-til-samling/frimerkeprogram-2017 Frimerkeprogram 2017] {{Wayback|url=https://www.posten.no/produkter-og-tjenester/frimerker-til-samling/frimerkeprogram-2017 |date=20170110160902 }}; posten.no</ref> Det ble arrangert konserter, konferanser, utstillinger, teaterforestillinger, seminarer, og folkeliv på torget i Trondheim med matservering, reinkappkjøring og gratiskonserter. [[Ida Marie Bransfjell]] ledet jubileumssekretariatet.