Redigerer Roald Amundsen (avsnitt)

=== Flyferden 1925 ===
[[Fil:Roald Amundsen and N-25 near the North Pole.jpeg|miniatyr|Roald Amundsen og [[«N 25»]] før take off ved 87° 43' nord sommeren 1925. {{Byline|Anders Beer Wilse}}]]
Amundsen var åpen for bruk av moderne teknikk på polarferder. I [[1909]] vurderte han draker.{{Sfn|Bomann-Larsen|1998|s=250}}
Høsten [[1913]] var Roald Amundsen i [[USA]] på foredragsturné, og han var samtidig opptatt med forberedelsene til en ny [[Nordpolen|nordpolsferd]]. Etter en flytur i [[San Francisco]] fikk han øynene opp for flyvningens muligheter.{{Sfn|Bomann-Larsen|1998|s=222}} Da han kom hjem til Norge igjen, kom han i løpet av vinteren på flere besøk til Kjeller flyplass for å bli med [[Einar Sem-Jacobsen]] som passasjer.{{tr}} Flyturene interesserte ham mer og mer, og han bad om å få anledning til å lære å fly selv. Forsvarsdepartementet gav straks tillatelse til dette. [[11. juni]] [[1914]] tok han det første sivile flysertifikat i Norge, på Gardermoen.{{Sfn|Bomann-Larsen|1998|s=250}}

I [[1925]] gjorde Amundsen et forsøk på å nå Nordpolen med de to flybåtene [[«N 25»|«N 24» og «N 25»]].{{Sfn|Bomann-Larsen|1998|s=394–403}} Den [[21. mai]] 1925 startet de to flybåtene fra [[Ny-Ålesund]] på [[Svalbard]]. På «N 25» var [[Hjalmar Riiser-Larsen]] pilot, Roald Amundsen navigatør og Karl Feucht mekaniker. På «N 24» satt [[Leif Ragnar Dietrichson]] ved spakene, [[Lincoln Ellsworth]] var navigatør og [[Oskar Omdal]] mekaniker. De landet på 87°44' nord, men hadde store vanskeligheter med å komme i lufta igjen. «N 24» var skadet og måtte etterlates. Da besetningen fra «N 24» skulle ta seg rundt ei råk og over til «N 25», gikk Omdal og  Dietrichson gjennom isen og holdt på å drukne. Takket være at de hadde på seg [[Tethys redningsapparat|Tethys]], at de hadde blåst redningsvestene delvis opp og at Ellsworth ikke havnet i vannet, klarte Omdal og Dietrichson å komme seg opp på isen igjen. Amundsen selv sier i sin bok at om Omdal og Dietrichson ikke hadde overlevd, hadde de ikke klart å rydde lang nok startbane, og hele ekspedisjonen ville ha omkommet i isen.<ref>{{Kilde bok|tittel=Gjennem Luften til 88° Nord|etternavn=Amundsen|fornavn=Roald|utgiver=Gyldendal|år=1925|isbn=|utgivelsessted=Oslo|side=62|sider=|kapittel=|sitat=Ellsworth – medalje for edel dåd - «med en styrke på under 6 mann vilde vi aldri klart å få N 25 hjem.»}}</ref> Etter hjemkomsten fikk [[Breder Carlsen]] takkebrev<ref>{{Kilde pressemelding|tittel=Aftenposten|url=|dato=26. november 1925|nyhetsbyrå=|utgiver=|sitat=}}</ref> fra både Amundsen selv, Dietrichson og Omdahl. Først [[15. juni]] hadde de fått laget en provisorisk startbane på 500 meter på isen der de maktet å ta av med «N 25» med alle seks om bord og komme velberget tilbake til [[Spitsbergen]].<ref>{{Kilde www| utgiver=| forfatter=NRK Norgesglasset| utgivelsesdato=| tittel=Roald Amundsens mislykkede polferd| url=http://www.nrk.no/programmer/radio/norgesglasset/1.1951907| besøksdato= | kommentar=}}</ref>

Ferden ble delvis finansiert ved at [[Postvesenet]] utgav en serie med frimerker,{{tr}} de såkalte [[Polfrimerkene]]. Motivet var en isbjørn og flyet «N 25». Disse hadde ikke tilleggsverdi, men Amundsen fikk overlatt hele opplaget for salg.