Redigerer Psykologi (avsnitt)

== Anvendelser av psykologien ==
{{refforbedreavsnitt}}
I tillegg til å være et forskningsfelt ved universiteter og forskningsinstitutter er psykologifaget en klinisk profesjon og har en rekke andre anvendelser i samfunnet.

===Klinisk psykologi===
[[Klinisk psykologi]] omfatter [[behandling]] og [[Psykoterapi|terapi]] innen [[psykisk helsevern]]. Psykologer jobber både på sykehus og i privat praksis, i Norge også på [[Distriktspsykiatrisk senter|distriktspsykiatriske sentre]]. Psykologer samarbeider i dag i utstrakt grad med psykiatere (leger med spesialisering i psykiatri) innen psykisk helsevern, og det kan være et stort overlapp i arbeidsområder.

===Psykologiske tester===
Psykologien utgjør det faglige grunnlaget for et stort antall psykologiske tester i ulike sammenhenger. Moderne psykologiske tester søker å bruke standardiserte kriterier.

Psykologiske tester har lang tradisjon, helt tilbake til antikke kulturer som i utvelgelseseksamenen for det kinesiske embetsverket allerede 2200 f.Kr.

===Ledelse, arbeids- og organisasjonspsykologi===

Arbeids- og organisasjonspsykologiens fokus er vitenskapelige teknikker for å forbedre organiseringen av arbeid. [[Ledelse]] er en viktig del av dette området. Psykologer innen dette feltet kan jobbe med ledelse, ledertrening og generell bedriftsrådgivning.

===Militæret, politiet og etterretningstjenester===
Psykologi er et viktig fag i militære, politimessige og etterretningsmessige sammenhenger.

En rolle for psykologer i militæret er å evaluere og rådgi soldater og annet personell. Typiske militære roller for psykologer er psykologisk utvelgelse (''screening''), klinisk psykoterapi, behandling av posttraumatisk stress, selvmordsforebygging og andre typer helse- og arbeidspsykologi.

Psykologer jobber også som analytikere i [[etterretningstjeneste]]r, militære sammenhenger, politiet og innen samfunnssikkerhet, i et felt som gjerne kalles operativ psykologi. I militære og etterretningsmessige sammenhenger kan psykologer også jobbe innen feltet som er kjent som [[psykologisk krigføring]]. Psykologisk krigføring omfatter bruk av [[propaganda]] for å påvirke soldater og befolkningsgrupper. Fra 1950-tallet gjennomførte amerikanske myndigheter omfattende forskning på psykologisk krigføring gjennom [[MKULTRA]]-programmet, der psykologer var sentrale. Frem til 2010 ble dette betegnet Psychological Operations (PSYOP), da navnet ble endret til Military Information Support Operations (MISO).

Innen politiet er rettspsykologi («forensic psychology») et av fagområdene psykologer jobber med; dette fagområdet omfatter både sakkyndig bistand under rettssaker og etterforskninger, herunder psykologiske vurderinger av tiltalte i straffesaker og utarbeiding av såkalte gjerningsmannsprofiler i etterforskninger. Psykologer kan delta i forhør, analyse av forhør og utvikling av forhørsteknikker, både i politi- og etterretningsmessige sammenhenger.

===Sakkyndighetsarbeid===
Psykologer jobber ofte som sakkyndige i forbindelse med rettssaker og overfor ulike offentlige myndigheter, eksempelvis barnevern, kriminalomsorg og lignende.
[[Fil:MHbyggUnivTromso.JPG|thumb|upright|right|[[Det helsevitenskapelige fakultet ved UiT|Universitetet i Tromsø]] er et av fire studiesteder som tilbyr profesjonsstudiet i psykologi.]]