Redigerer Preben von Ahnen (avsnitt)

==== Forberedelser til krig i Nord-Norge ====
Under opptakten til [[Karl X Gustavs andre danske krig]] i årene 1657–1660, som var del av en større konflikt kjent som [[Karl Gustav-krigene]], ble Ahnen den 9. mars 1657 oppnevnt som generalkommissær (militær øverstkommanderende) for det nordenfjelske, først sammen med kansler for Norge [[Ove Bjelke]] (1611–1674) og senere sammen med offiseren [[Jørgen Bjelke]] (1621–1696). I denne forbindelsen vurderte Ahnen muligheten for et norsk angrep fra Nordland mot Sverige. Sommeren 1657 ble [[Helgeland]]s, [[Salten]]s og [[Senja|Senjens]] kompani satt opp, krigsskip satt i beredskap og Ahnen etablerte vakthold ved svenskegrensen.<ref name=AOJ>{{ Kilde bok | forfatter = Johnsen, Arne Odd | utgivelsesår = 1967 | tittel = Krabbekrigen og gjenerobringen av Jämtland 1657-1658 | forlag = Gyldendal | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008052000041 | side = 128–149 }}</ref>

Militære i Nord-Norge hadde blitt omorganisert etter freden i 1645, noe som innebar at den landmilitære organiseringen ble avviklet. En årsak til dette var ulempen for [[jektefarten]], om mange menn skulle være soldater fremfor å delta i den viktige transporten av varer til og fra landsdelen. Dette var for øvrig noe som skilte Nordlandene fra resten av landet.<ref name=EAHA94>[[#EAHA|Elstad og Hutchinson: ''I amtmandens dager'' side 94.]]</ref> Et forslag fra statholder [[Hannibal Sehested]] (1609–1666) fra 1647 gikk ut på at det i Nordland skulle være et nokså omfattende militærvesen bestående av en major, fem kapteiner, seks løytnanter, tolv sersjanter, tjuefire gefreitere, seks trommeslagere, samt enda noen enkeltstillinger. Dette skulle hvert år finansieres med 8030 riksdaler. Dette ble ikke noe av, men en kjenner til at Ahnen fikk beskjed fra Kongen i 1653 om å ansette en kaptein med navn Jacob Sinclair og «befordre han til et Landcompagni eller og til at exercere Landfolket og Almuen».<ref name=F>{{ Kilde bok | forfatter = Fure, Trygve | utgivelsesår = 1995 | tittel = Sør-Hålogaland landforsvar, Infanteriregiment nr 14 | isbn = 8290545509 | forlag = IR 14 | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010043003012 | side = 28 – 33}}</ref> Imidlertid ble det igjen nødvendig å mønstre menn til militærtjeneste ved krigsforberedelsene i 1657. En forutsetning var at dette ikke skulle gå ut over handelen. Det ble organisert land- og sjøvern, samt at det ble holdt vakt ved [[vete]]ne i tilfelle krig. Ahnen fikk dessuten ansvar for å skaffe 500 båtsmenn.<ref name=EAHA94/>

En kjenner ikke til hva kompaniene gjorde den tid de var oppsatt, men i et brev som den svenske landhøvdingen skrev til Stockholm stod det at det var observert norske vakter i fjellene i november 1657. I tillegg var det også sett norske speidere på svensk territorium. En kjenner også til et brev fra presten i [[Lycksele]] om norske soldater ved kjølen, altså grensefjellene, som hadde vært ufine med svenske samer. Det svenske mottrekket var rask oppsetting av vaktstyrker ved grensen mot Norge. Svenskene var på denne tiden redd for at så snart snøen kom, ville norske soldater fare inn i landet på ski og med reinsdyr. I slutten av januar 1658 hadde også noen samer sett en norsk avdeling på full fart inn i Piteå lappmark med «flygande fanor».<ref name=F/>