Redigerer Portugisisk (avsnitt)

=== Latin og andre romanske språk ===
Et spesielt trekk ved portugisisk er at man har beholdt vokaler fra vulgærlatinen som har blitt gjort om til [[diftong]]er i andre romanske språk. Et godt eksempel på dette er det latinske ordet ''{{Språk|la|petra}}'' «stein», som har blitt til ''{{Språk|fr|pierre}}'' på fransk og ''{{Språk|es|piedra}}'' på spansk, men ''{{Språk|pt|pedra}}'' på portugisisk. Et annet eksempel er latinsk ''{{Språk|la|focum}}'' «ild», som har blitt til ''{{Språk|es|fuego}}'' på spansk og ''{{Språk|it|fuoco}}'' på italiensk, men ''{{Språk|pt|fogo}}'' på portugisisk. 

Et annet karakteristisk trekk fra tidlig portugisisk er tapet av intervokaliske bokstaver, som ''l'' og ''n''. De latinske ordene for «å forlate», «å ha» og «kjede» er ''{{Språk|la|salire}}'', ''{{Språk|la|tenere}}'' og ''{{Språk|la|catena}}''. Disse ordene har blitt til ''{{Språk|es|salir}}'', ''{{Språk|es|tener}}'' og ''{{Språk|es|cadena}}'' på spansk, men ''{{Språk|pt|sair}}'', ''{{Språk|pt|ter}}'' og ''{{Språk|pt|cadeia}}'' på portugisisk. Dersom konsonanten ''n'' ble elidert, det vil si utelatt for å forenkle uttalen, ble den følgende vokalen ofte gjort om til [[nasal vokal|nasal]] lyd. Eksempler på det er de latinske ordene ''{{Språk|la|manus}}'', ''{{Språk|la|rana}}'' og ''{{Språk|la|bonum}}'' («hånd», «frosk», «bra»), som på portugisisk ble til ''{{Språk|pt|mão}}'', ''{{Språk|pt|rãa}}'' (idag ''{{Språk|pt|rã}}'') og ''{{Språk|pt|bõo}}'' (idag ''{{Språk|pt|bom}}''). Denne prosessen utgjorde kilden til de fleste typisk nasale lyder vi kjenner i portugisisk idag. Latinske endelser som ''{{Språk|l|-anem}}'', ''{{Språk|la|-anum}}'' og ''{{Språk|la|-onem}}'' ble til ''{{Språk|pt|-ão}}'' i det fleste tilfeller. Eksempelvis ser vi latins ''{{Språk|la|canem}}'', ''{{Språk|la|germanum}}'' og ''{{Språk|la|rationem}}'' som på moderne portugisisk heter ''{{Språk|pt|cão}}'', ''{{Språk|pt|irmão}}'' og ''{{Språk|pt|razão}}'', med ''{{Språk|pt|cães}}'', ''{{Språk|pt|irmãos}}'' og ''{{Språk|pt|razões}}'' som flertallsformer.

Selv om portugisisk har en rekke likheter med romanske språk utenfor den vestiberiske språkgruppa, er språket ikke innbyrdes forståelig med disse. En portugisisktalende person vil normalt måtte gjennomgå noe opplæring i disse språkene før han i det hele tatt vil kunne forstå nokså grunnleggende skrift og tale.

==== Sammenligning ====
For å se forskjeller og ulikheter mellom ulike romanske språk kan man sammenligne hvordan den norske setningen «''Hun lukker alltid vinduet før hun spiser middag''» blir i oversettelse:

:''{{Språk|pt|Ela fecha sempre a janela antes de jantar.}}'' (Portugisisk)
:''{{Språk|gl|Ela fecha sempre a xanela/fiestra antes de cear.}}'' ([[Galisisk]])
:''{{Språk|ast|Ella pieslla siempre la ventana primero de cenar}}'' ([[Asturiansk]])
:''{{Språk|es|Ella cierra siempre la ventana antes de cenar.}}'' ([[Spansk]])
:''{{Språk|ca|Ella tanca sempre la finestra abans de sopar.}}'' ([[Katalansk]])
:''{{Språk|oc|Ella barra sempre la finestra abans de sopar.}}'' ([[Oksitansk]])
:''{{Språk|it|Lei chiude sempre la finestra prima di cenare.}}'' ([[Italiensk]])
:''{{Språk|ro|Ea închide întotdeauna fereastra înainte de a cina.}}'' ([[Rumensk]])
:''{{Språk|fr|Elle ferme toujours la fenêtre avant de dîner/souper.}}'' ([[Fransk]])
:''{{Språk|la|Ea claudit semper fenestram prae cenandō.}}'' ([[Latin]])
:

Noe av det leksikalske avviket ovenfor kommer av at forskjellige romanske språk bruker den samme ordrota, men med forskjellig betydning. Portugisisk for eksempel har ordet ''{{Språk|pt|fresta}}'', som tilsvarer fransk ''{{Språk|fr|fenêtre}}'', italiensk ''{{Språk|it|finestra}}'', rumensk ''{{Språk|ro|fereastra}}'' og så videre, men i dag betyr ordet ''fresta'' ikke lenger vindu på portugisisk. På samme måte har portugisisk ordet ''{{Språk|pt|cear}}'', som tilsvarer italiensk ''{{Språk|it|cenare}}'' og spansk ''{{Språk|es|cenar}}'', men det blir i dag oftest brukt i betydningen «å spise kveldsmat», mens det mest brukte ordet for «å spise middag» er ''{{Språk|pt|jantar}}'' (beslektet med det foreldede spanske ordet ''{{Språk|es|yantar}}'') som følge av [[semantikk|semantiske]] forandringer på 1800-tallet. Italiensk har ordet ''{{Språk|it|ella}}'', som tilsvarer de andre språkenes ord for «hun», men det regnes i dag for å være foreldet.

Galisisk har både ''{{Språk|gl|fiestra}}'' (fra middelalderens ''{{Språk|pt|fẽestra}}'', som er opphavet til dagens portugisiske ord ''{{Språk|pt|fresta}}'') og det mer sjeldne ''{{Språk|gl|xanela}}''. Som i dialektene i de nordlige delene av Portugal brukes ''{{Språk|pt|cear}}'' fortsatt i betydningen «å spise middag».