Redigerer Pluto (avsnitt)

== Geologi ==
{{Utdypende|Plutos geologi|Plutos geografi}}
Plutos visuelle [[tilsynelatende størrelsesklasse]] er i snitt 15,1, og er på sitt lyseste 13,65 ved [[perihelium]].<ref name="Pluto Fact Sheet" /> For å se Pluto må man bruke et [[teleskop]], helst med 30&nbsp;cm (12&nbsp;tommer) blenderåpning.<ref name="SSC2002" /> Fordi [[vinkeldiameter]]en bare er 0,11" ser planeten stjernelignende ut, og uten en synlig skive også i store teleskoper.
[[Fil:PlutoColorMap HST2002-2003.jpg|thumb|Kart av Plutos overflate, laget av [[Hubble-teleskopet]], viser store variasjoner i farge og [[albedo]].{{byline|Foto: NASA HubbleSite|3. november 2005}}]]
Kartene over Pluto fra slutten av 1980-tallet var kart over lysstyrke skapt fra nærobservasjoner av formørkelser fra månen Charon. Observasjonene ble laget av endringene i den totale gjennomsnittlige lysstyrken til Pluto-Charon-systemet i løpet av formørkelsene. For eksempel gjør en formørkelse av en lys flekk på Pluto en større endring i den totale lysstyrken enn formørkelsen av en mørk flekk. Databehandling av mange slike observasjoner ble brukt til å lage lysstyrkekart og til å spore endringer i lysstyrke over tid.<ref name="YoungBinzelCrane2000" group="L" /><ref name="BuieTholenHorne1992" group="L" />

På 1990-tallet og 2000-tallet ga bilder fra [[Hubble-teleskopet]] (HST) en høyere [[Optisk oppløsning|oppløsning]]. Nye kart avslørte variasjoner på flere hundre kilometere på tvers, inkludert polregioner og store lyse flekker.<ref name="Buie_web_map" /><ref name="Buie_2010 surface-maps" group="L" /><ref name="Buie_mapmaking" /> De to kameraene ombord på Hubble-teleskopet som ble brukt til å lage disse kartene er ikke lengre i drift.<ref name="Buie_mapmaking" />

Sammen med Plutos lyskurve og periodiske variasjoner i det [[infrarødt|infrarøde]] spektrumet, avslørte kartene at overflaten er variert med store endringer i både lysstyrke og farge.<ref name="Buie_2010 light curve" group="L" /> Pluto har like mye kontrast som [[Saturn]]s måne [[Iapetus (måne)|Iapetus]].<ref name="Buie_web_map" /> Fargen varierer mellom kullsvart, mørk oransje og hvit.<ref name="Hubble2010" /> Plutos farge ligner på [[Jupiters måner|Jupitermånen]] [[Io (måne)|Io]], med er litt mer orange og signifikant mindre rød enn planeten [[Mars (planet)|Mars]].<ref name="Buie_2010 surface-maps" group="L" />
[[Fil:Pluto’s Heart - Like a Cosmic Lava Lamp.jpg|thumb|[[Sputnik Planitia]] er dekket med kjernede [[nitrogen]] is-«celler» som er geologisk unge og vender seg på grunn av [[konveksjonscelle]]r.{{byline|Foto: NASA/JHUAPL/SwRI|1. juni 2016}}]]
Overflaten endret seg mellom 1994 og 2002/2003. Den nordlige polregionen ble lysere og den sørlige mørkere.<ref name="Hubble2010" /> Plutos generelle rødhet økte også betydelig mellom 2000 og 2002.<ref name="Hubble2010" /> Disse raske endringene er sannsynligvis relatert til årtidsgmessig kondensasjon og [[sublimasjon]] av deler av atmosfæren forsterket av Plutos ekstreme [[aksehelning]] og høye [[baneeksentrisitet]].<ref name="Hubble2010" />

Mange detaljer rundt Pluto var ukjente frem til 2015, da romsonden [[New Horizons]] passerte planeten.<ref name="newhorizons" />

=== Utseende og overflate ===
[[Spektroskopi]]ske analyser viser at overflaten er sammensatt av mer enn 98 % [[nitrogen]]is med spor av [[metan]] og [[karbonmonoksid]].<ref name="tobias" group="L" /> Siden av Pluto som vender mot Charon (nær 300° øst) inneholder mer metanis mens den motsatte siden (omkring 180°  lengdegrad, hvor [[Tombaugh Regio]]s vestlige del [[Sputnik Planitia]] befinner seg) inneholder mer nitrogenis og karbonmonoksidis.<ref name="Boyle1999-MSNBC" /><ref name="Grundy2013" group="L"/> Fjellene består av vannis.<ref name="drake-natgeo">Drake, Nadia: {{cite magazine | url = http://news.nationalgeographic.com/2015/11/151109-astronomy-pluto-nasa-new-horizons-volcano-moons-science/| title = Floating Mountains on Pluto – You Can't Make This Stuff Up|magazine = [[National Geographic]]}}, 9. november 2015</ref> Overflaten er svært variert, med store forskjeller både i lysstyrke og farge.<ref name="Buie_2010 light curve" group="L"/> [[Plutos geografi|Notable geografiske kjennetegn]] inkluderer Tombaugh Regio, eller «hjertet» (et større lyst område på siden som vender bort fra Charon), [[Belton Regio|Cthulhu Macula]]<ref name="Stern2017" group="L"/> eller «hvalen» (et større mørkt område på den etterfølgende halvkule), og «[[Plutos geografi|messingknokene]]» (en serie mørke områder ved ekvator på den ledende halvkule).

Sputnik Planitia, den vestlige delen av «hjertet», er et 1,000&nbsp;km bredt basseng av frossent nitrogen og iser av karbonmonoksid, som er inndelt i polygonale celler. Disse tolkes som [[konveksjonscelle]]r som frakter flytende blokker av vannis-skorper og [[sublimasjon]]sgroper mot deres kanter;<ref name="lakdawalla-DPS-2016-10-26">{{cite web
| url = http://www.planetary.org/blogs/emily-lakdawalla/2016/10251718-dpsepsc-new-horizons-pluto.html
| title = DPS/EPSC update on New Horizons at the Pluto system and beyond
| last = Lakdawalla| first = Emily| author-link=Emily Lakdawalla| date = 26. oktober 2016
| publisher = The Planetary Society}}</ref><ref name="MCKinnon2016" group="L"/><ref name="Trowbridge2016" group="L"/> der er tegn på brestrømmer både inn og ut av bassenget.<ref name="Pluto updates">{{cite web
| url = http://www.planetary.org/blogs/emily-lakdawalla/2015/12211538-pluto-updates-from-agu.html
| title = Pluto updates from AGU and DPS: Pretty pictures from a confusing world
| last = Lakdawalla| first = Emily| author-link=Emily Lakdawalla| date =21. desember 2015
| publisher = The Planetary Society}}</ref><ref name="Umurhan2016-01-08">{{cite web
| url = https://blogs.nasa.gov/pluto/2016/01/08/probing-the-mysterious-glacial-flow-on-plutos-frozen-heart/
| title = Probing the Mysterious Glacial Flow on Pluto's Frozen 'Heart'
| last = Umurhan| first = O.| date = 8. januar 2016
| website =blogs.nasa.gov| publisher =NASA}}</ref> ''New Horizons'' oppdaget ingen kratere, noe som indikerer at overflaten er under 10&nbsp;millioner år gammel.<ref name="Marchis2016" group="L"/> Senere studier har vist at overflaten har en alder på 180000 -90000/+40000 år.<ref name="LPSC2017Buhler">{{cite conference|last1=Buhler|first1=P. B.|last2=Ingersoll|first2=A. P.|url=https://www.hou.usra.edu/meetings/lpsc2017/pdf/1746.pdf|title=Sublimation pit distribution indicates convection cell surface velocity of ~10 centimeters per year in Sputnik Planitia, Pluto|book-title=48th Lunar and Planetary Science Conference|date= 23. mars 2017}}</ref> Pluto har en stor variasjon av geologiske landformer. De inkluderer de som skyldes [[glasiologi]], interaksjoner med atmosfæren så vel som nedslag, [[platetektonikk]], mulige [[isvulkan]]er og prosesser med [[massebevegelse]]r.<ref name="Stern2015" group="L"/>

I vestlige deler av Sputnik Planitia er det områder med [[sanddyner|transverse sanddyner]], som er dannet av vinder som blåser fra sentrum av  Sputnik Planitia i retning av de omgivende fjell. Dynenes bølgelengder er i området 0.4–1&nbsp;km og er sannsynligvis metanpartikler som er 200–300&nbsp;μm.<ref name="Telfer2018" group="L"/>

<gallery mode=packed heights=180>
PIA20154-Pluto-MapOfOver1000Craters-20151110.jpg|Fordelingen av over 1000 kratere av alle aldre i den nordlige Plutos side fra Charon. Variasjonen i tettheten (ingen funnet i [[Sputnik Planitia]]) indikerer en lang historie med varierende geologisk aktivitet. Mangelen på kratere til venstre og høyre skyldes lavoppløsnings dekning.{{byline|NASA/Johns Hopkins University Applied Physics Laboratory/Southwest Research Institute|10. november 2015}}
Pluto's Sputnik Planum geologic map - context.jpg|{{byline|Foto: [[New Horizons]]|14. juli 2015}}
Pluto's Sputnik Planum geologic map (cropped).jpg|Geologisk kart av [[Sputnik Planitia]] og omgivelsene. [[Konveksjonscelle]]r er uthevet i svart{{byline|Foto: [[New Horizons]]|14. juli 2015}}
NH-Pluto-WaterIceDetected-BlueRegions-Released-20151008.jpg|Regioner med vannis (blå regioner){{byline|Foto: [[New Horizons]]|8. oktober 2015}}
</gallery>

=== Struktur ===
[[Fil:Pluto's internal structure2.jpg|thumb|Plutos teoretiske struktur (2006)<ref name="Hussmann2006" group="L" /> <br /> '''1.''' Frossent nitrogen<ref name="tobias" group="L" /> <br /> '''2.''' Vannis<br /> '''3.''' Bergarter{{byline|Tegnet av PlanetUser|3. juli 2019}}]]
Observasjoner av [[Hubble-teleskopet]] plasserer Plutos tetthet mellom 1,8–2,1&nbsp;g/cm³ og antyder at den indre sammensetningen består av omtrent 50–70 % bergarter og 30–50 % is per masse.<ref name="Solstation" /> På grunn av at radioaktiv nedbryting av mineraler til slutt vil varme opp isen tilstrekkelig til at bergartene kan skilles fra isen forventer forskere at Plutos indre struktur er [[Differensiering (planetologi)|differensiert]]. De forventer da at bergmaterialene har satt seg i en kompakt [[planetkjerne|kjerne]] omgitt av en [[mantelen|mantel]] av is. Diameteren på kjernen forventes å være rundt {{Formatnum:1700}}&nbsp;km – eller ca. 70 % av Plutos diameter.<ref name="Hussmann2006" group="L" /> Det er mulig at en slik oppvarming pågår i dag, og at den skaper et underjordisk hav av flytende vann omtrent 100–180&nbsp;km tykt i området rundt grensen mellom kjernen og mantelen.<ref name="Hussmann2006" group="L" /><ref name="pluto.jhuapl Inside Story" /> [[Deutsches Zentrum für Luft- und Raumfahrt|DLR]]s institutt for planetologi beregnet at Plutos tetthet til radius-forhold ligger i en overgangssone, sammen med Neptun-månen [[Triton (måne)|Triton]], mellom isete satellitter som de mellomstore [[Uranus' måner|uranus-]] og [[Saturns måner|saturnmånene]] og bergartmåner slik som [[Jupiters måner|Jupiters]] [[Europa (måne)|Europa]].<ref name="three-up-mess1" /><ref name="three-up-mess2" /><ref name="three-up-mess3" />