Redigerer Platon (avsnitt)

== Samfunnssyn ==
{{Refforbedreavsnitt}}
Platon hadde et komplekst samfunnssyn. I dialogen ''Staten'' gis det en detaljert beskrivelse av idealstaten (gresk: ''Kallipolis''), og han kommer også med en grundig beskrivelse av det utdanningssystemet som er nødvendig for at en slik stat kan realiseres.

Prinsippet med dette, er at i motsetning til Sokrates, mente Platon at ikke alle kan oppnå erkjennelsesfasen, altså kunne ikke alle få klar innsikt (gresk: ''[[episteme]]'') i idéverdenen. De andre ville da leve med ubekreftede meninger og overflatiske sanseerfaringer (gresk: ''[[doxa]]''). Dermed må noen ''eksperter'' ta ansvaret for å føre de andre på rett vei til kunnskap og den godes idé, og ekspertene skulle komme fra skolesystemet.

=== Utdanning ===
{{Refforbedreavsnitt}}
I prinsippet skulle alle gå på skole (selv kvinner), hvor deres potensial skulle utnyttes maksimalt. Han delte denne utdanningen i faser, hvor folk blir silt ut på veien:
# 10 – 20 år: Alle elever får samme undervisning, viktige fag er [[gymnastikk]], [[musikk]] og [[religion]]. De skal lære samhold, lydighet og offervilje. Til slutt blir de beste silt ut og fortsetter med studiene til andre fase.
# 20 – 30 år: Disse studerer [[matematikk]]. Utsiling igjen.
# 30 – 35 år: Disse studerer filosofi, men også matematikk og dialektikk er viktige evner.
# 35 – 50 år: Praksisperiode, elevene skal ut i samfunnet og få erfaring. 
# 50 år →: Nå har denne finutsilte [[elite]]n oppnådd nok kompetanse til å overta styret i samfunnet. Disse personene vil nå ha nok innsikt i den godes idé til å styre de andre i samfunnet.

=== Sosiale klasser ===
{{Refforbedreavsnitt}}
Dette systemet ville også gi sosiale klasser, og de består av folk som blir silt ut i løpet av utdanningen:

# [[Styrer]]ne (filosofene)
#* Funksjon: Å styre
#* Dygd: [[Visdom]]
# [[Administrator]]ene (vaktene)
#* Funksjon: Å administrere
#* Dygd: [[Mot (egenskap)|Mot]]
# [[Produsent]]ene (arbeiderne)
#* Funksjon: Å produsere
#* Dygd: [[Måtehold]]

Platon mente ikke å undertrykke noen, men heller plassere dem hvor de ''hører hjemme''. Samfunnet og fellesskapet (gresk: ''[[polis]]'') måtte nemlig prioriteres foran det private livet (gresk: ''[[oikos]]''), og ved å inntre i sin stilling, ville nemlig alle folk ha sjansen til å gjennomføre sin dygd i livet. Dygd kan bety å virke på sitt beste, og det er således kun mulig for en borger å virke på sitt beste når han er tildelt den riktige plasseringen i samfunnet. Det var kun en kombinasjon av alle dydgene som ville gjøre samfunnet rettferdig.

Platon gir seg også litt selvkritikk ved et slikt samfunn ved å frykte
* Korrupsjon og egeninteresse (''[[egoisme]]'')
* Folk setter det private livet fremfor det offentlige
* Folk som klager om frihet (ifølge Platon går frihet ut på å realisere sitt eget liv, og dette kan bare gjøres i fellesskap)

=== Kvinnesyn ===
{{Refforbedreavsnitt}}
Platon gjorde ingen forskjeller mellom kvinner og menn her, da hans syn på det [[biologi]]ske- og det kulturelle feltet var knyttet til hans syn på fellesskapet og det private. Platon synes at de biologiske ulikhetene var ''irrelevante'' når det gjelder spørsmålet om å gjøre det beste for fellesskapet.

Slik kan Platon bli sett på som en tidlig kvinnesaksforkjemper, og det betydde at enhver person kunne innta en stilling som eksempelvis [[jurist]], så lenge man er kvalifisert til det.
Dette skapte selvsagt en del reaksjoner i datidens Athen, fordi han gikk i mot all tradisjonell skikk og syn på kvinner i hans samfunn.

Det finnes også kritikk av Platon i dette tilfellet, da han fryktet den kvinnelige kraften til å få barn og forming av slekt. Dette ville sette det private livet fremfor det offentlige, og slikt hører ikke hjemme i et idéalsamfunn.