Redigerer Per Imerslund (avsnitt)

=== Nasjonalsosialistisk venstreopposisjon ===
Kretsen med Per Imerslund besto blant andre av Stein Barth-Heyerdahl, Hans S. Jacobsen, [[Geirr Tveitt]], [[Tor Strand (nasjonalist)|Tor Strand]] og [[Otto Sverdrup Engelschiøn]] og [[Albert Wiesener]]. Denne var i sterk opposisjon til [[Vidkun Quisling|Quisling]] og [[Nasjonal Samling]] som de så som en ryggløs, vassen utgave av nasjonal tekning som var altfor influert av kristen tankegang. Bare det at de for eksempel brukte presten og frimureren Kjeld Stub som en av sine mest brukte talere var diskvalifiserende i seg selv.  Slik sett var minipartiet Nasjonal Samling mer eller mindre som de andre partiene og representerte ikke noe reelt alternativ.

Imerslund og vennene la vel så mye vekt på siste leddet i sin nasjonal''sosialisme''. Her var fellesskapløsninger, [[planøkonomi]], gjerne høyt skattetrykk, offentlig eide institusjoner og sosiale systemer viktige for å få samfunnet ut av den sosiale nøden den private kapitalens grådighet og ryggløse politikere hadde fått landet inn i. Denne tenkningen var sterkt skeptisk til hele førerprinsippet, da makten skulle gå nedenfra og opp, fra aksjonistene som hele tiden var herdet i kamp og til ledere som også er aktivt deltakende i kampen og kjente denne. Kun slik kunne lederne få legitimitet. Og kampen sto mot de nevnte nedbrytende kreftene og denne sosialismen var slik sett nasjonal og [[hedenskap|nyhedensk]] og ikke en del av en internasjonal [[ideologi]].

Avstanden til Quisling og hans livsfjerne, kvasikristne, abstrakte tenkning var derfor meget stor og ble av denne gruppen ansett for å være helt perspektivløs. Forakten for Quisling og NS ble enda tydeligere under okkupasjonen da denne kretsen også så på Quisling som en løpegutt for de tyske okkupantene som etter gruppens mening ikke hadde noe her å gjøre. Henrettelsen av [[Gunnar Eilifsen]] ble oppfattet som den åpenbare avsløringen av regimet.