Redigerer Partia (avsnitt)

=== Konflikt med Roma ===
[[Fil:Sarbaz Nysa.jpg|thumb|150px|Skulpturhode (brukket av fra større statue) av en partisk soldat som bærer hjelm i gresk stil, fra Partias kongelige residens og [[nekropolis]] i Nisa, 100-tallet f.Kr.]]
[[Fil:ParthianWarrior.jpg|thumb|150px|Reproduksjon av partisk bueskytter, avbildet på [[Trajansøylen]].]]

I [[53 f.Kr.]] invaderte den romerske generalen [[Marcus Licinius Crassus|Crassus]] Partia. Ved Harran eller [[Carrhae]] derimot, ble han beseiret av en partisk kommandør som blir kalt [[Surena]] i greske og latinske kilder, antagelig et medlem av Sûrên-klanen. Dette var begynnelsen på en serie kriger som skulle vare i nesten tre århundrer.

De partiske hærene inkluderte to typer [[kavaleri]]: De tungt bevæpnede og beskyttede [[katafrakt]]ene og de lette [[brigader]] med [[bueskyting|bueskyttere]]. For romerne som stolte på tungt [[infanteri]], var parterne harde å beseire, siden kavaleriet var mye raskere og mer mobilt. På den andre siden fant parterne det vanskelig å okkupere erobrede områder da de ikke var dyktige i [[beleiring]]er. På grunn av disse svakhetene, klarte hverken romerne eller parterne å nedkjempe hverandre. Dette førte til at krigene fortsatte i århundrer.

I årene som fulgte etter slaget om Carrhae, ble romerne delt i [[borgerkrig]] mellom tilhengerne av [[Pompeius]] og [[Julius Cæsar]]. På grunn av de interne konfliktene, var Roma ute av stand til å føre felttog mot Partia. Selv om Cæsar til slutt seiret mot Pompeius, førte det påfølgende mordet på ham til enda en borgerkrig. Den romerske generalen [[Quintus Labienus]], som hadde støttet Cæsars mordere og fryktet represalier fra hans arvinger [[Marcus Antonius]] og [[Augustus|Octavianus]] (senere [[Augustus]]), tok parternes side og ble etterhvert den beste generalen til kong [[Pakores II av Partia|Pakores I]]. I [[41 f.Kr.]] invaderte Partia, ledet av Labienus, [[Syria]], [[Kilikia]] og [[Karia]] og angrep [[Frygia]] og [[Lilleasia]]. En annen armé intervenerte i [[Judea]] og fanget dets kong [[Johannes Hyrkanos II]]. Krigsbyttet var enorme og ble brukt godt: kong [[Fraates IV av Partia|Fraates IV]] investerte dem i Ktesifon, en ny hovedstad ved [[Tigris]].

I [[39 f.Kr.]] tok Marcus Antonius hevn. Pakores og Labienus ble drept i kamp og [[Eufrat]] var igjen grensen mellom de to nasjonene, og parterne lærte at de ikke kunne okkupere fiendtlig territorium uten infanteri. Men Marcus Antonius ville også hevne Crassus’ død og invaderte Mesopotamia i [[36 f.Kr.]] med den VI. legionen og andre uidentifiserte enheter. Han hadde kavaleri med seg, men det viste seg at han ikke kunne stole på det, og romerne var heldige som klarte å nå [[Armenia]], etter å ha blitt påført store tap av parterne.

Kampanjen til Marcus Antonius ble fulgt av et opphold i kampene mellom de to imperiene da Roma igjen var opptatt av borgerkrig. Da Octavianus hadde beseiret Marcus Antonius, ignorerte han parterne. Han var mer interessert i vesten. Hans svigersønn og senere etterfølger [[Tiberius]] fremforhandlet en fredsavtale med Fraates ([[20 f.Kr.]]).

På samme tid, rundt år [[1]], ble parterne interessert i [[Indus]]-dalen, hvor de begynte å erobre de små kongedømmene i [[Gandara]]. En av de partiske lederne het [[Gondofarnes]], konge av [[Taxila]]. Ifølge en gammel og utbredt [[kristendom|kristen]] tradisjon, ble han døpt av apostelen [[Apostelen Tomas|Thomas]]. Mens det kan høres ut som usannsynlig, er ikke fortellingen umulig. Etterkommere av flere religioner levde sammen i Gandara og [[Punjab]], og der kan ha vært et publikum for en ny [[jødedom|jødisk]] sekt.

Krig mellom Roma og Partia brøt ut igjen i [[60-årene]]. Armenia var blitt et vasall-kongedømme under romerne, men parterkongen [[Vologases I av Partia|Vologases I]] oppnevnte en ny armensk hersker. Dette var for mye for romerne, og deres kommandør [[Gnaeus Domitius Corbulo]] invaderte Armenia. Resultatet var at den nye armenske kongen mottok sin krone igjen i Roma av keiser [[Nero]]. Et kompromiss ble utarbeidet mellom de to imperiene: I fremtiden, skulle kongen av Armenia være en partisk prins, men hans utnevnelse krevde støtte fra romerne.