Redigerer
Partia
(avsnitt)
Hopp til navigering
Hopp til søk
Advarsel:
Du er ikke innlogget. IP-adressen din vil bli vist offentlig om du redigerer. Hvis du
logger inn
eller
oppretter en konto
vil redigeringene dine tilskrives brukernavnet ditt, og du vil få flere andre fordeler.
Antispamsjekk.
Ikke
fyll inn dette feltet!
=== Konflikt med Roma === [[Fil:Sarbaz Nysa.jpg|thumb|150px|Skulpturhode (brukket av fra større statue) av en partisk soldat som bærer hjelm i gresk stil, fra Partias kongelige residens og [[nekropolis]] i Nisa, 100-tallet f.Kr.]] [[Fil:ParthianWarrior.jpg|thumb|150px|Reproduksjon av partisk bueskytter, avbildet på [[Trajansøylen]].]] I [[53 f.Kr.]] invaderte den romerske generalen [[Marcus Licinius Crassus|Crassus]] Partia. Ved Harran eller [[Carrhae]] derimot, ble han beseiret av en partisk kommandør som blir kalt [[Surena]] i greske og latinske kilder, antagelig et medlem av Sûrên-klanen. Dette var begynnelsen på en serie kriger som skulle vare i nesten tre århundrer. De partiske hærene inkluderte to typer [[kavaleri]]: De tungt bevæpnede og beskyttede [[katafrakt]]ene og de lette [[brigader]] med [[bueskyting|bueskyttere]]. For romerne som stolte på tungt [[infanteri]], var parterne harde å beseire, siden kavaleriet var mye raskere og mer mobilt. På den andre siden fant parterne det vanskelig å okkupere erobrede områder da de ikke var dyktige i [[beleiring]]er. På grunn av disse svakhetene, klarte hverken romerne eller parterne å nedkjempe hverandre. Dette førte til at krigene fortsatte i århundrer. I årene som fulgte etter slaget om Carrhae, ble romerne delt i [[borgerkrig]] mellom tilhengerne av [[Pompeius]] og [[Julius Cæsar]]. På grunn av de interne konfliktene, var Roma ute av stand til å føre felttog mot Partia. Selv om Cæsar til slutt seiret mot Pompeius, førte det påfølgende mordet på ham til enda en borgerkrig. Den romerske generalen [[Quintus Labienus]], som hadde støttet Cæsars mordere og fryktet represalier fra hans arvinger [[Marcus Antonius]] og [[Augustus|Octavianus]] (senere [[Augustus]]), tok parternes side og ble etterhvert den beste generalen til kong [[Pakores II av Partia|Pakores I]]. I [[41 f.Kr.]] invaderte Partia, ledet av Labienus, [[Syria]], [[Kilikia]] og [[Karia]] og angrep [[Frygia]] og [[Lilleasia]]. En annen armé intervenerte i [[Judea]] og fanget dets kong [[Johannes Hyrkanos II]]. Krigsbyttet var enorme og ble brukt godt: kong [[Fraates IV av Partia|Fraates IV]] investerte dem i Ktesifon, en ny hovedstad ved [[Tigris]]. I [[39 f.Kr.]] tok Marcus Antonius hevn. Pakores og Labienus ble drept i kamp og [[Eufrat]] var igjen grensen mellom de to nasjonene, og parterne lærte at de ikke kunne okkupere fiendtlig territorium uten infanteri. Men Marcus Antonius ville også hevne Crassus’ død og invaderte Mesopotamia i [[36 f.Kr.]] med den VI. legionen og andre uidentifiserte enheter. Han hadde kavaleri med seg, men det viste seg at han ikke kunne stole på det, og romerne var heldige som klarte å nå [[Armenia]], etter å ha blitt påført store tap av parterne. Kampanjen til Marcus Antonius ble fulgt av et opphold i kampene mellom de to imperiene da Roma igjen var opptatt av borgerkrig. Da Octavianus hadde beseiret Marcus Antonius, ignorerte han parterne. Han var mer interessert i vesten. Hans svigersønn og senere etterfølger [[Tiberius]] fremforhandlet en fredsavtale med Fraates ([[20 f.Kr.]]). På samme tid, rundt år [[1]], ble parterne interessert i [[Indus]]-dalen, hvor de begynte å erobre de små kongedømmene i [[Gandara]]. En av de partiske lederne het [[Gondofarnes]], konge av [[Taxila]]. Ifølge en gammel og utbredt [[kristendom|kristen]] tradisjon, ble han døpt av apostelen [[Apostelen Tomas|Thomas]]. Mens det kan høres ut som usannsynlig, er ikke fortellingen umulig. Etterkommere av flere religioner levde sammen i Gandara og [[Punjab]], og der kan ha vært et publikum for en ny [[jødedom|jødisk]] sekt. Krig mellom Roma og Partia brøt ut igjen i [[60-årene]]. Armenia var blitt et vasall-kongedømme under romerne, men parterkongen [[Vologases I av Partia|Vologases I]] oppnevnte en ny armensk hersker. Dette var for mye for romerne, og deres kommandør [[Gnaeus Domitius Corbulo]] invaderte Armenia. Resultatet var at den nye armenske kongen mottok sin krone igjen i Roma av keiser [[Nero]]. Et kompromiss ble utarbeidet mellom de to imperiene: I fremtiden, skulle kongen av Armenia være en partisk prins, men hans utnevnelse krevde støtte fra romerne.
Redigeringsforklaring:
Merk at alle bidrag til Wikisida.no anses som frigitt under Creative Commons Navngivelse-DelPåSammeVilkår (se
Wikisida.no:Opphavsrett
for detaljer). Om du ikke vil at ditt materiale skal kunne redigeres og distribueres fritt må du ikke lagre det her.
Du lover oss også at du har skrevet teksten selv, eller kopiert den fra en kilde i offentlig eie eller en annen fri ressurs.
Ikke lagre opphavsrettsbeskyttet materiale uten tillatelse!
Avbryt
Redigeringshjelp
(åpnes i et nytt vindu)
Denne siden er medlem av 1 skjult kategori:
Kategori:Anbefalte artikler
Navigasjonsmeny
Personlige verktøy
Ikke logget inn
Brukerdiskusjon
Bidrag
Opprett konto
Logg inn
Navnerom
Side
Diskusjon
norsk bokmål
Visninger
Les
Rediger
Rediger kilde
Vis historikk
Mer
Navigasjon
Forside
Siste endringer
Tilfeldig side
Hjelp til MediaWiki
Verktøy
Lenker hit
Relaterte endringer
Spesialsider
Sideinformasjon