Redigerer Olav den hellige (avsnitt)

== Helgenkongen ==
=== Legendedannelsen ===
Etter sin død har en [[balsamert]] liket av Olav. [[Per Holck]] mente det kunne være ved en uttørkingsprosess, der liket ble lagt på et tørt og kaldt sted. En kan også ha fjernet innvollene. Etter en tid vil det se ut som om neglene og håret hadde vokst fordi kroppen var skrumpet inn. Slike mumifiseringsopgaver er kjent flere steder i verden, og vi vet også at Olavs forgjenger som konge, den danske-norske kongen [[Svein Tjugeskjegg]] ble balsamert i 1014.<ref>Morten, 2013, side 74 og 195ff.</ref>

I ''Passio Olavi'' er det fortellinger om Olavs lik som trolig er kopiert fra bøker om de engelske [[Edmund martyren]] og [[Oswald av Northumbria|sankt Oswald]].<ref>Morten, 2013, side 131.</ref> Liket til Olav skal ha blitt lagt inn i et skur. En blind mann skal ha gått inn dit om natta og gnidd seg i øynene med Olav sitt blod slik at han fikk tilbake synet. Bonden på Stiklestad tok med seg liket og gravla det ved [[Nidaros]]. Det ble påstått at liket ble gravd opp året etter og at negler, hår og skjegg skulle ha grodd. Med dette som grunnlag ble Olav erklært som helgen. Om fortellingene har noen historisk kjerne eller er fri dikting for å fremme kirkepolitiske mål er det ulike oppfatninger om.

Etter at Olav ble helgen ble det som vanlig produsert en rekke fortellinger ([[legende]]r) for å styrke oppfatningen. Kirken benyttet anledningen til å fremme Olav som en lokal hellig mann, som det var vanlig der kirken hadde etablert seg. Den eldste beskrivelsen av Olav som helgen, kan være kvadet ''[[Glælognskvida]]'' av [[Torarinn Lovtunge]].<ref>Lindow, John (2008): «St. Olaf and the Skalds» i: DuBois, Thomas A., red.: ''Sanctity in the North''. Toronto: University of Toronto Press, side 103-127.</ref> Det kan være laget i England allerede omkring 1052 etter opplysninger fra Grimkjell, som da var tilbake i England som biskop. Som dokumentasjon ble det også laget såkalte [[vitae]]r. Størst utbredelse fikk helgenvitaen ''Passio Olavi'' fra ca. 1170. Den ble en del av ''[[Gammelnorsk homiliebok]]'' og ble i en kortversjon spredt over store deler av Europa. Blant andre tekster er diktet ''[[Geisli]]'' («Solstrålen»), som først ble fremført i 1153, ved innvielsen av erkebiskopsetet i Nidaros.<ref>Geisli. Gjendiktet av Knut Ødegård; illustrert av Bjørn Bjørneboe. Tiden forlag, 1982. ISBN 82-10-02200-8.</ref>

I [[senmiddelalderen]] reiste mange [[pilegrim]]er til [[Nidarosdomen]], som ble reist til ære for Olav. Kirken oppmuntret til pilegrimsreiser fordi pilegrimene betalte for mange tjenester, og det ga gode inntekter til kirken. Sankt Olav ble periodevis også en viktig helgen i de andre nordiske landene, og [[St. Olavs skrin]] i Nidaros ble et betydningsfullt pilegrimsmål.<ref>Rumar, Lars (1997): ''Helgonet i Nidaros: Olavskult och kristnande i Norden'', Stockholm, ISBN 91-88366-31-6.</ref>

Snorre hevder at [[Kalv Arnesson]] hogg kongen i halsen, [[Tore Hund]] stakk et spyd i magen og [[Torstein Knarresmed]] hogg Olav i låret. Snorres framstilling av kong Olavs død er tolket å være i samsvar med blant annet motivet på en [[portal]] fra den nedrevne [[Hemsedal stavkirke]]. [[Oddgeir Hoftun]] tolker Snorres beretning og middelalderens bilder av drapet som preget av hedensk kult innenfor en kristen, mytisk ramme. Han mente det var beskrevet som et [[hedensk]] kultdrap. Beskrivelsen var grunnlag for sankt Olavs [[mytologiske]] virkekraft i et hedenske samfunn. Det la grunnen til at det hedenske [[Trøndelag]] kunne legges under kristen kongemakt uten væpnet kamp kort tid etter Sankt Olavs død og opphøyelse til helgen.<ref>Hoftun 2002, side 94-105; Hoftun 2008</ref> Han mener at Snorres beretning om kong Olav og hans død under slaget på Stiklestad således først og fremst er å betrakte som en gjengivelse av en formfullendt [[legende]] som hadde til hensikt å fremme og konsolidere kristendommen i både hedenske og kristne samfunn.

=== Restene av skjelettet ===
Hoveddelen av skjelettet etter Olav er trolig gravlagt et sted under golvet i Nidarosdomen. Det er kjent noen få rester av beina andre steder:
* Et [[Helligdomsarmen|skinnebein som kan være fra Olav]] er i [[Sankt Olav domkirke (Oslo)|Sankt Olav domkirke]] i [[Oslo]].<ref>Strand, Tormod og Brekke, Anders (16. mars 2013): [http://www.nrk.no/nyheter/norge/1.10950067 «Fant Olav den Helliges ben i kirke i Oslo», ''NRK''.]</ref> 
* I 1349 ble et bein av Olav den hellige lagt i et [[relikviegjemme]] i Björksta kirke i Sverige. Det er tapt.<ref name="ReferenceA">Morten, Øystein (2013): ''Jakten på Olav den hellige'', Spartacus forlag, Oslo, ISBN 978-82-430-0565-5, side 17.</ref>
* i [[Trondenes kirke]] ble det i 1476 lagt et bein av Olav den hellige i et kopperskrin i kirken. Det er også tapt.<ref name="ReferenceA"/>
*I 2013 ble en bit av skinnebenet gitt Vår Frelsers [[Den ortodokse kirke|ortodokse kirke]] i Oslo.<ref>[https://www.stolavmenighet.info/hellig-olav---en-brobygger-mellom-st-og] {{Wayback|url=https://www.stolavmenighet.info/hellig-olav---en-brobygger-mellom-st-og |date=20210830175056 }} </ref>
* I 2014 ble en bit av skinnebeinet i Sankt Olav domkirke gitt til domkirken i Rouen.

Beinet i Sankt Olav domkirke er undersøkt vitenskapelig.<ref>Morten, Øystein (2013): ''Jakten på Olav den hellige'', Spartacus forlag, Oslo, ISBN 978-82-430-0565-5, side 26, 37, 44 og 128</ref> Det er venstre [[skinnebein]] til en mann mellom 25 og 35 år gammel. Han har vært mellom 176 og 184&nbsp;cm høy. Det er [[c14]]-datert til å være fra en som døde mellom 985 og 1040 med 89% sannsynlighet, og med ca. 10% sannsynlighet for at det var mellom 940 og 985. Beinet har en skade fra en pilespiss, som har fått gro noen få år før mannen døde. Mannen har trolig fått svekket lårmuskulatur, og kan ha haltet. Det er gjort en [[strontium]]-analyse av beinet som viste at kostholdet i oppveksten i stor grad har vært «landdyrsprodukter», med lite [[fisk]] og [[sjømat]]. Han har hatt lengre perioder der han vært inaktiv (trolig langvarig sykdom eller sultperiode), først i 7-8 årsalderen, så i 9-årsalderen, så i 12-årsalderen og den siste i 17-18-årsalderen. Mannen har tilhørt [[mitokondrie]] [[haplogruppe]] [[Haplogruppe H (mtDNA)|H]]. Haplogruppe H er den mest vanlige gruppen for innfødte europeere.<ref>Ghezzi D, Marelli C, Achilli A, et al. (Juni 2005): «Mitochondrial DNA haplogroup K is associated with a lower risk of Parkinson's disease in Italians» i: ''European Journal of Human Genetics'' '''13''' (6): side 748–52.</ref> Det har opprinnelig ikke vært mulig å få fram sekvensen i [[Y-kromosom]]et, men det er påstått å være I-M170,<ref>https://forum.arkivverket.no/topic/183696-olav-den-helliges-dna/. Det er ikke oppgitt noen kilde for opplysningen.</ref> som igjen tilhører [[haplogruppe]] IJ, Det er en av de mest vanlige gruppene blant europeiske menn. Basert på forråtnelsesprosessen kan en slå fast at beinet ikke har vært gravlagt i jord.

=== Olav den hellige i kunsten ===
[[File:Olav den hellige Fresvik.jpg|mini|Helgenskulptur som er antatt å være av Olav den hellige fra ca. 1250. Skulpturen er fra den nå forsvunne [[stavkirke]]n, som nå er erstattet av [[Fresvik kirke]]. På skulpturen mangler den mystiske dragen. Øksa mangler også, så en kan reise tvil om det faktisk er Olav den hellige.]]
Ved siden av [[Maria (Jesu mor)|Maria]] er Olav den mest avbildede [[helgen]]en i nordisk kunst fra [[middelalderen]]. Dette gjelder både skulpturer og malerier. Fremstillingene er fra 1100-tallet og frem til [[reformasjonen]].<ref name=SNL>[[Per G. Norseng|Norseng, Per G.]]. (2017, 15. desember). [https://snl.no/Olav_den_hellige Olav Den Hellige]. I [[Store norske leksikon]]. Hentet 18. desember 2017.</ref> 

De eldste helgenskulpturene fremstiller Olav som en konge sittende på en tronstol, ofte med øks i den ene hånden og et [[rikseple]] i den andre. I senere fremstillinger dukker det opp et uhyre under føttene hans, en såkalt «underligger». Underliggeren har form som en [[drage]] med mannsansikt. Dette er det mest gåtefulle trekket ved middelalderens fremstillinger av helgenkongen.<ref>[[Norgeshistorie.no]], Ragnhild Marthine Bø, [http://www.norgeshistorie.no/hoymiddelalder/artikler/0934_helgener-i-kirkerommet-.html «Helgener i kirkerommet»]. Hentet 18. des. 2017.</ref> [[Harry Fett]] mente at dragen med menneskehode som Olav tråkker på, er Olavs egen indre demon som han prøver å undertrykke.<ref>Fett, 1938, side 58. </ref> [[Per G. Norseng]] mente at underliggeren kan være symbolet på de onde maktene Olav overvant.<ref name=SNL/>

=== Olav som grunnlag for maktkampen mellom kirken og kongene ===
Etter sin død ble Olav av kirken utnevnt til [[helgen]] og «Norges evige konge» (''[[Rex Perpetuus Norvegiae]]''). Kirken ville at [[Norges konger]] i ettertiden skulle regnes som Olavs [[vasaller]]. Det ville i praktisk politikk si at kongene måtte underordne seg kirken, som representerte den hellige Olav på jorda. Kongene akseptere ikke dette.

=== Reformasjonen ===
Den lutherske [[reformasjonen]] i Danmark-Norge i 1536-1537 satte en stopper for valfartene til [[St. Olavs skrin]] i Nidarosdomen. De to kostbare ytterskrinene ble raskt ødelagt, mens den opprinnelige trekisten med helgenkongens legeme ble oppbevart på erkebiskop [[Olav Engelbrektsson]]s borg [[Steinvikholm]] 1536-1564 og deretter i en da offentlig kjent grav i Nidarosdomen fram til 1568. Siden er stedet for denne graven blitt glemt.

=== Helgenkultus i den ortodokse kirken ===
St. Olav omtales oftest som en [[katolsk]] helgen, men også [[Den ortodokse kirke]] holder frem Olav Haraldsson som en stor norsk helgen. Ikke bare var han en del av den udelte kirke før [[Det store skisma 1054|Det store skisma]] i 1054; han tilbragte også en viktig del av sitt liv i Russland. Da han forlot Russland, lot han sin sønn bli igjen i landet.

Olavskirker og -monumenter ble snart etter 1030 reist i store deler av den kristne verden, også i østlige egner som [[Novgorod]], [[Viborg (Finland)|Viborg]], [[Gdańsk]] og [[Tallinn]]. Olavskapellet i [[Konstantinopel]] skal ha oppbevart Olavs legendariske sverd Bæsing.

Ortodokse ikonmalere har utviklet en egen olavs[[Ikon (kristendom)|ikonografi]], og flere av de ortodokse kirkene i Oslo har Olavsikoner sentralt plassert eller som del av [[ikonostasen]]. Den norske ambassadørresidensen i [[Moskva]] huser også et russisk Olavsikon. Men det eldste kjente Olavsikonet i bysantinsk stil er fra 1200-tallet og finnes på én av søylene i [[Fødselskirken]] i [[Betlehem]].

I Tromsø finnes Hl. Olav ortodokse kirkeforening, som er en del av [[Hl. Nikolai ortodokse kirke|Den ortodokse Kirke i Norge]]. Ortodokse [[olsok]]feiringer har blant annet funnet sted i [[Nidaros]], på [[Stiklestad]] og i Oslo.

=== Olav i nasjonal retorikk ===
Olavs liv og verk er tema i en rekke dikt, teaterstykker, drama, romaner og musikkverk.

[[Ludvig Irgens-Jensen]]s [[oratorium]] ''[[Heimferd]]'' ble skrevet i 1930, i anledning 900-årsdagen for Olavs død. Det var på 1930- og 1940-tallet et av de mest populære musikkverk skrevet i Norge.

Det historiske skuespillet ''[[Spelet om Heilag Olav]]'' (''Stiklestadspelet'') med tekst av [[Olav Gullvåg]] og musikk av [[Paul Okkenhaug]] har vært framført utendørs på [[Stiklestad]] hvert år siden 1960, og ble også framført i 1954 og 1955.

=== Eponymer ===
Flere bygninger, institusjoner, steder med mer ([[eponym]]er) er oppkalt etter Olav den hellige:
* Den kongelige fortjenestordenen [[St. Olavs Orden]]
* Den private høyskolen [[St. Olaf College]] i Minnesota i USA
* En rekke [[St. Olav kirke|kirker]], blant annet i Oslo og Trondheim
* [[Sankt Olai domkirke]] i [[Helsingør]] ligger like ved  [[Kronborg slott|Kronborg]] slott på [[Sjælland]] i [[Danmark]]. 
* Helseforetaket [[St. Olavs hospital]] i Trondheim
* [[Olavshallen]] i Trondheim
* Olavsklosteret i [[Olavsklosteret i Stavanger|Stavanger]], [[Olavsklosteret i Oslo|Oslo]] og [[Olavsklosteret i Tønsberg|Tønsberg]]
* [[Olavsskjegg]], en bregne
* [[St. Olavs gate]] i flere norske byer
* [[St. Olavs plass (Oslo)|St. Olavs plass]] i Oslo
* [[St. Olav videregående skole]] i Stavanger og Sarpsborg
* [[St. Olavsloppet]], en stafett som avholdes årlig og går fra Östersund til Trondheim eller motsatt.
* [[Norges riksvåpen]], der løven holder en øks er et symbol på helgenkongen.
* En rekke andre kirker som [[Ringsaker kirke]] og [[Avaldsnes kirke]] er viet til sankt Olav, uten at Olavsnavnet brukes i dag.
* En lang rekke [[Olavskilder]], som ofte er oppkommer. Det er ofte sagn om at Olav slo i bakken der, og så kom det er kilde.
* [[Olavsvollen]] i [[Sarpsborg]] som etter tradisjonen skal være bygget av Olav, og hvor han hadde bodde.
* [[St Olaves]], en by i [[Norfolk]] i England, som har et tidligere kloster av Olav i ruiner.