Redigerer Ny-Ålesund (avsnitt)

=== Nordpolekspedisjoner ===
[[Fil:Ny alesund 1.jpg|thumb|Fortøyningsmasten for luftskip, brukt av Amundsen, Ellsworth og Nobile.]]
Som verdens nordligste havn har Ny-Ålesund vært startstedet for mange arktiske ekspedisjoner og redningsekspedisjoner Bl.a. [[Roald Amundsen]]s og [[Lincoln Ellsworth]]s ferd med [[luftskipet «Norge»|luftskipet Norge]] i 1926 og [[Umberto Nobile]]s ferd året etter med [[luftskipet «Italia»|luftskipet Italia]]. Fortøyningsmasten som ble brukt står fortsatt, mens den store hangaren som ble bygget er revet.

==== Flyferd til Nordpolen ====
Amundsen var åpen for bruk av moderne teknikk på polarferder. Høsten 1913 var Roald Amundsen i [[USA]] på foredragsturné, og han var samtidig opptatt med forberedelsene til en ny nordpolferd. Etter en flytur i [[San Francisco]] fikk han øynene opp for flyvningens muligheter. Da han kom hjem til Norge igjen, var han i løpet av vinteren på flere besøk til [[Kjeller (Akershus)|Kjeller]] for å bli med [[Einar Sem-Jacobsen]] som passasjer. Flyturene interesserte ham og han ba om å få anledning til å lære å fly selv. [[Forsvarsdepartementet (Norge)|Forsvarsdepartementet]] ga tillatelse til dette og 11. juni 1914 tok han det første sivile flysertifikat i Norge, på [[Gardermoen]].

I 1925 gjorde Amundsen et forsøk på å fly over Nordpolen med de to [[Dornier Do J|Dornier-Wal]]-flybåtene [[«N 25»|«N 24» og «N 25»]]. Ekspedisjonen ble sponset med 100&nbsp;000 dollar av den velstående gruveeieren James Ellsworth, med betingelse om at hans sønn Lincoln Ellsworths fikk delta. I tillegg mottok ekspedisjonen statlig støtte, da statsminister [[Johan Ludwig Mowinckel]] mente det var viktig å «knytte Norges navn til de arktiske øyene».

Den 21. mai 1925 startet de to flybåtene fra Ny-Ålesund. På «N 25» var [[Hjalmar Riiser-Larsen]] flyger, Roald Amundsen navigatør, og [[Karl Feucht]] mekaniker. På «N 24» var [[Leif Ragnar Dietrichson]] flyger, [[Lincoln Ellsworth]] navigatør og [[Oskar Omdal]] mekaniker. De landet på  87° 44' nord og hadde store vanskeligheter med å komme i lufta igjen. «N 24» var skadet og måtte etterlates. Først 15. juni hadde de fått laget en provisorisk startbane på 500 meter på isen der de maktet å ta av med «N 25» med alle seks om bord.<ref>{{Kilde www
| utgiver= NRK Norgesglasset
| forfatter= Per Kristian Johansen og Sjur Sætre 
| utgivelsesdato= 1. mars 2007
| tittel=Roald Amundsens mislykkede polferd
| url=http://www.nrk.no/programmer/radio/norgesglasset/1.1951907
| besøksdato= 17. februar 2008
| kommentar=}}
</ref> 
De landet samme dag i [[Brennevinsfjorden]] på [[Nordaustlandet]].<ref name="Tim Greve s28">{{Kilde bok
| forfatter= Tim Greve
| utgivelsesår= 1975
| tittel= Svalbard – Norge i Nordishavet
| forlag= Grøndahl & Søn Forlag A/S
| side= 28
| isbn= 82-504-0107-7
}}</ref> Stedet fikk navnet [[Amundsenodden]] og området ble navngitt [[Dornier-Walflya]]. Selfangstskuta «Sjøliv» fra [[Balsfjord]] var i området og reddet Amundsen og hans menn tilbake til Ny-Ålesund.<ref name="Arlov s429">{{Kilde bok
| forfatter= Thor B. Arlov
| utgivelsesår= 2003
| tittel= Svalbards historie
| utgave= 2. reviderte utgave
| utgivelsessted= Trondheim
| forlag= Tapir Akademisk Forlag
| side= 429
| isbn= 82-519-1851-0
}}
</ref>

==== Luftskipet «Norge» ====
[[Fil:Norge_airship_in_flight_1926.jpg|thumb|Luftskipet «Norge»]]
[[Fil:Umberto Nobile 1.jpg|thumb|Umberto Nobile ser ut vinduet på luftskipet «Norge» etter avgang fra Ny-Ålesund.]]
{{Utdypende artikkel|Luftskipet «Norge»}}

I 1926 gjorde Amundsen et nytt forsøk på å nå Nordpolen med [[luftskipet «Norge»]]. Luftskipet var tegnet og bygget av den italienske ingeniøren [[Umberto Nobile]]. Nobile førte luftskipet fra den italienske hovedstaden [[Roma]] til Ny-Ålesund. I forkant hadde det blitt bygd en [[Luftskipshangaren i Ny-Ålesund|luftskiphangar]] på 3&nbsp;740 kvadratmeter og en fortøyningsmast. Luftskipet forlot Ny-Ålesund 11. mai 1926 med en besetning på 16. Sponsoren [[Lincoln Ellsworth]] var med som [[navigatør]], [[Jacob Bjerknes]] var ekspedisjonens [[meteorolog]] og [[Oskar Omdal]] var mekaniker. «Norge» passerte den geografiske nordpol neste dag kl 2.20. Ferden fortsatte videre til [[Teller (Alaska)|Teller]] i [[Alaska]] hvor de landet 13. eller 14. mai<ref name="Tim Greve s28" />. 

De tre ekspedisjonene som hevdet å ha nådd Nordpolen før «Norge» er alle omdiskutert. Det gjelder ekspedisjonene til amerikanerne [[Richard E. Byrd]] og [[Floyd Bennett]] som startet noen få dager før «Norge» fra Ny-Ålesund<ref name="Tim Greve s28" /> med et Fokker-fly. De andre ekspedisjonene er de til [[Frederick Cook]] i 1908 og [[Robert Peary]] i 1909. Hvis ingen av disse nådde Nordpolen, ledet Amundsen både den første ekspedisjonen som nådde Nordpolen og den som nådde [[Sydpolen]]. Udiskutabelt er det at Amundsen og rormann [[Oscar Wisting]] var de to første i verden som nådde begge polpunktene.

==== Luftskipet «Italia» ====
{{Utdypende artikkel|Luftskipet «Italia»}}
Etter nordpolferden oppstod det en dyp uenighet mellom Roald Amundsen og Umberto Nobile. De hadde forskjellige oppfatninger av sine respektive roller som ekspedisjonens leder og om hvem som hadde æren for ferden. I 1928 planla Umberto Nobile fem arktisekspedisjoner med [[luftskipet «Italia»]] med Ny-Ålesund som utgangspunkt. 

Den første turen startet 11. mai, men etter åtte timer returnerte luftskipet på grunn av problemer med ising og kontrollsystemene. 15. mai startet en 4&nbsp;000 km lang flytur til det da uannekterte [[Severnaja Semlja|Nikolai IIs land]], hvor det ble samlet inn meteorologiske-, magnetiske- og geografiske data. 

Den tredje ferden startet 23. mai fra Ny-Ålesund og 24. mai kl 00:24 nådde luftskipet Nordpolen. Nobile hadde tenkt å fire ned vitenskapsmenn på polpunktet, men forverrede værforhold gjorde at de returnerte to timer senere. 25. mai havarerte luftskipet på [[Nordaustlandet]] og en av verdens største internasjonale polarredningsaksjoner ble igangsatt. Flere nasjoner deltok i forsøket på å finne og redde Nobile og hans menn. En av dem som sa seg villig til å delta i leteaksjonen var Roald Amundsen, som fikk flybåten «Latham» til disposisjon av [[Frankrike]]. «Latham» med et mannskap på syv forlot [[Tromsø]] 18. juni 1928. Et par timer etter avreisen oppfanget en kullbåt fra Svalbard svake nødsignaler som ble antatt å komme fra «Latham». Det er antatt at flyet ble tvunget ned som følge av dårlig vær, og havarerte i nærheten av [[Bjørnøya]]. Da det senere drev inn noen vrakdeler, en flottør og en bensintank, og det ble bekreftet at disse stammet fra «Latham», kunne en ikke lenger håpe på at Amundsen hadde berget seg i land et eller annet sted i Ishavet. Bensintanken viste tegn til å ha blitt forsøkt reparert, og dette kan tyde på at noen har overlevd landingen. Hva som egentlig skjedde er fortsatt ubesvart.

Besetningen på luftskipet Italia ble reddet av en russisk isbryter og av svenske og finske fly. Av en besetning på 17 døde åtte og ni overlevde, deriblant Nobile. Totalt deltok tyve fly, fjorten skip og 1&nbsp;400 mennesker fra seks nasjoner i redningsaksjonen.