Redigerer Normannernes erobring av England (avsnitt)

== Middelaldersk folketelling ==
[[Fil:1086-Bingley-detail.jpg|thumb|En liten detalj fra ''Dommedagsboken''.]]
[[Kolofon]]siden i den såkalte ''[[Domesday Book|Dommedagsboken]]'' (''Domesday Book'') forteller at «I året ett tusen og åttiseks fra inkarnasjonen av Vår Herre, og i det tyvende året av styret til Vilhelm, ble denne eiendomsregistreringen gjort, ikke bare gjennom disse tre grevskapene, men også gjennom andre.»<ref>Oversatt fra sitat hos Hallem; ''Domesday Book'' (DB), ii, f. 450; ''Little Domesday Book'' (EHD), ii, 878</ref> Å utføre en landsomfattende eiendomsregistrering i middelalderens England var ikke bare nyskapende i Europa, men dens størrelse og omfang var en dramatisk handling av en av Englands hardeste og mest handlekraftige monarker, som dominerte europeisk politikk på slutten av 1000-tallet. Etter at England ble erobret i 1066 besto resten av Vilhelms liv og regime i å opprettholde og konsolidere sitt rike. Angelsakserne hadde allerede tradisjon for å dokumentere styringen av England, men landets enkelte administrative deler, ''shirene'', fungerte relativt selvstendig. Normannerne innførte et hardt, selv for sin tid, sentralisert kongedømme. ''Dommedagsboken'' ble det håndfaste symbolet på den nye normanniske orden. Registreringen av eiendomsforholdene, og dens likhet med den kristne [[Dommedag]] som er beskrevet i ''[[Johannes' åpenbaring]]'', synes å ha skremt det engelske folket. ''[[Den angelsaksiske krønike]]'' skrev:

:''«Han sendte sine menn over hele England i hver eneste shire og fikk dem til finne ut hvor mange hundre huder (hides) det var i det shiret, eller hvilket land og hvilke krøtter kongen selv hadde i landet, eller hvilke avgifter han burde ha i tolv måneder fra det shiret. Han fikk også gjort en nedtegnelse av hvor mye land hans erkebiskoper hadde, og hans biskoper og abbeder og hans jarler, og... hva eller hvor mye hver eneste én hadde, som var jordeier i England, i land eller krøtter, og hvor mye penger det var verd. Så fullstendig grundig fikk han undersøkt det, at det var ikke en eneste hud og heller ikke en eneste flik land, eller faktisk (det er en skam å fortelle, men det synes ikke som det var en skam for ham å gjøre så) en okse eller ku, heller ikke en gris, som ble utelatt og ikke nedtegnet i hans opptegnelse: og alle disse opptegnelser ble brakt til ham etterpå.»''<ref>Alle hundreder var delt inn i ''tithings'' ([[tiende (område)|tiende]]), som hver hadde ti husholdninger. Under dette var basisenheten en [[hud (måleenhet)|hud]], som var nok jord til å fø én familie. Over hundredene hadde man ''shires''. Se artikkel ''[[Herred]]''.</ref>

[[Fil:Domesday Book - Warwickshire.png|thumb|Siden for [[Warwickshire]] i Dommedagsboken.]]
Vilhelms militære kampanjer og hærtokt var meget kostbare, men ''Dommedagsbokens'' innhold og opplegg viser at den var langt mer enn en måte å skaffe seg større inntekter på. Forfatteren av ''Den angelsaksiske krønike'', skrevet med dysterhet og avsky, mente at Vilhelm ønsket å få kjennskap «om dette landet, hvordan det var bosatt eller med hvilke typer folk».<ref>''Den angelsaksiske krønike'', side 161.</ref> Etter 1066 ble hele den herskende klasse i England byttet ut og erstattet av utlendinger, fransktalende fra Normandie, [[Bretagne]], [[Flandern]] og andre steder. Prosessen ble gjennomført gradvis, men relativ raskt, og resultatet var et meget komplisert, sammensatt og forvirrende mønster av jordeiendommer, usikkerheter med hensyn til rettmessige eiendomsforhold, og med en fiendtlig befolkning og sosial uro. Spørsmål om eierskap til jord og land hadde siden [[Knut II av Danmark|Knut den store]]s tid blitt avgjort ved å referere til skattelister. Vilhelm betraktet seg selv som den lovmessige etterfølgeren av kong Edvard Bekjenneren (kong Harald Godwinson ble konsekvent omgått, utelatt og kun omtalt som «jarl»), og således var den makt som var vunnet med sverd framhevet som både lovmessig og rettmessig.<ref>Hallem, Elizabeth M.: ''Domesday Book through Nine Centuries'', London 1986, side 18.</ref>

''Dommedagsboken'' er, med unntak av [[Shropshire]] og [[Cheshire]], disponert sosialt [[hierarki|hierarkisk]], 
slik at kongens eiendom ble listet først, deretter geistlige jordeiere, biskoper og abbeder, kontrollert av kongen, og til slutt de eiendommer som verdslige herrer eide. Kongens formue besto av en femtedel av det hele; kirkens en fjerdedel, og resten var i hendene på ledende baroner og mindre herrer. ''Dommedagsboken'' er derfor en klargjørende og praktisk liste over eiendommer og folk, og et håndfast uttrykk for makten i England i året 1086. Registreringen handlet mer om utøvende makt enn om symbolsk styrke. 

Den hastighet som undersøkelsen ble gjennomført med, er et av dens mest imponerende trekk. Dette hadde neppe vært mulig om ikke det tidligere angelsaksisk styret allerede hadde dokumentert mye av landet, noe som gjorde det mulig å samle inn ny informasjon og korrigere gammel. Utarbeidelsen av boken ble bestemt julen 1085 ved kongens hoff i [[Gloucester]] etter at Vilhelm «hadde tenkt mye og hatt dype diskusjoner om dette landet», slik den angelsaksiske krønikeforfatteren uttrykte det. Kolofonsiden ved slutten av boken forteller at registreringen ble utført i 1086, og den var ganske sikkert nær ferdigstilt i september 1087, da Vilhelm Erobreren døde. Kun [[Essex]], [[Suffolk]] og [[Norfolk]] var ikke kommet med i den endelige formen, men ble senere bundet inn i et enkeltstående bind, ''Den lille Dommedagsboken''.<ref>Hallem, Elizabeth M.: ''Domesday Book through Nine Centuries'', side 18.</ref>