Redigerer Norges riksvåpen (avsnitt)

=== Offisielle versjoner av 1937 og 1992 ===

Peterssens tegning av riksvåpenet ble populær og brukt både av kongen og staten til [[1937]]. Arkivar og kunstner [[Hallvard Trætteberg]] hadde da utformet en ny og strengere stilisert tegning i ren [[heraldisk stil|flatestil]]. Denne versjonen ble tatt i bruk som offisiell og normal utforming av riksvåpenet for staten. Den møtte en del kritikk og ble blant annet kalt «den utsultede katta». Kongen beholdt løven stilisert som i 1905-versjonen og bruker den fremdeles i kongeflagget og kongevåpenet. 

Hallvard Trætteberg skrev (i sin artikkel i festskrift til Francis Bull) at han var imot den lille [[oppvoksende]] norske løven bak [[rikseple]] og kors på bøylekronen. Denne løven var etter et forslag fra [[Anders Thiset]]. Riktignok gjør den lille løven Norges [[heraldisk]]e kongekrone original i forhold til alle andre kongekroner i verden. Men den er en figurtype som mer tilsvarer et [[hjelmtegn]], og den framstår [[logikk|ulogisk]] og uheldig på en bøylekrone, mente Trætteberg. Den lille og særpregede halve løven ble fjernet i riksvåpenets versjon av 1937 og er ikke senere kommet tilbake. 

Løven har fra 1905 vært gjengitt i [[heraldisk stil]] der utformingen ikke tar utgangspunkt i en naturalistisk løve, men er mer lik en [[gepard]] med smal kropp, lite hode og lang busket hale. Denne stiliseringen var vanlig i middelalderen og regnes idag som en riktig heraldisk måte å avbilde løver på i våpenskjold.

I samarbeid med Utenriksdepartementet ble Trættebergs versjon av riksvåpenet bearbeidet av den kjente grafikeren [[Sverre Morken]] i 1992. Blant annet ble klørne på løvens venstre forlabb justert.