Redigerer Norge i etterkrigstida (avsnitt)

=== Kringkasting ===
{{utdypende artikkel|NRK|TVNorge|TV 2}}
Den norske stat fikk monopol på kringkasting gjennom opprettelsen av [[Norsk rikskringkasting]] (NRK) i 1933. Radio blei i løpet av de neste tiåra allemannseie. Under andre verdenskrig blei dessuten radioen et uvurderlig redskap den norske regjering i eksil kunne bruke for å spre meldinger til det norske folk fra London. Selv om nazistene under okkupasjonen hadde forbudt privatpersoner å eie en radio, var det mange som gjemte unna sine radioapparater nettopp for å få med seg siste nytt fra konge og regjering i London. Ved krigens slutt kunne de vel 500&nbsp;000 radioapparatene som hadde blitt inndratt av okkupasjonsmakten hentes ut igjen.<ref>[http://www.nrk.no/informasjon/fakta/1.6512148 NRK tiår for tiår – nrk.no]</ref> Opphevelsen av dette forbudet innleda det som skulle bli radioens gullår, både som underholdnings- og opplysningsmedium. NRK brukte statlige midler, som kom inn ved at alle som hadde radioapparat betalte [[fjernsynslisens]], for å kringkaste programmer som nyheter, værmelding, sport og underholdningsprogrammer som omfatta alt fra radiokrim til verdens lengstlevende radioprogram, [[lørdagsbarnetimen]]. NRK etablerte kulturkanalen [[P2]] ved siden av [[P1]] i 1984, og i 1993 tilkom også ungdomskanalen [[P3]].  I 1993 begynte [[P4]] med sine sendinger, og ble dermed den første norske riksdekkende reklamefinansierte radiokanalen.  

Telegrafverket blei pålagt av myndighetene å bygge ut et kringkastingsnettverk for fjernsyn. I 1954 kom de første prøvesendingene for fjernsyn på lufta. Dette var begynnelsen på en ny æra i norsk kringkastingshistorie. Radioen var blitt allemannseie, men fjernsynet skulle vise seg å bli en utfordrer. I 1960 var den offisielle åpninga av fjernsynet i Norge. [[Olav V]] stod for tale og offisiell åpning. I løpet av 60-tallet skulle fjernsynet gjøre sin entré i norske stuer, men det var ikke før i brytningen med 1970-tallet at fjernsynet kunne finnes i de fleste hjem. Man fikk først fjernsyn i [[Sør-Norge]] i 1960, og deretter gradvis over resten av landet. I [[1967]] var også [[Finnmark]] dekket, og dermed kunne man se TV i hele landet.<ref>[[Norgeshistorie.no]], [[Hans Fredrik Dahl]], [http://www.norgeshistorie.no/velferdsstat-og-vestvending/kommunikasjon-og-kunnskap/1810-radio-og-tv.html «Medienes høydepunkt»]. Hentet 6. jan. 2017.</ref> Inntil 1980-tallet var analogt bakkenett den eneste løsningen i hjemmene, og med mindre man bodde ved svenskegrensen og fikk inn svensk fjernsyn, var NRK den eneste kanalen. På 80-tallet kom både kabel-TV og satellitt på markedet, og med opphevelsen av kringkastingsmonopolet som trådte i kraft i 1933, fikk folk inn nye kanaler. Opprettelsen av [[TVNorge]] i 1988 blei den første reklamefinansierte norske tv-kanalen. I 1990 åpna Stortinget for riksdekkende reklamefinansiert fjernsyn og TV2 fikk konsesjon i 1991. I 1992 starta de sine sendinger med en dekningsgrad på omtrent 60 prosent. I 2007 var TV2s dekningsgrad på 98,2 prosent.