Redigerer NSDAP (avsnitt)

=== Organisasjonshierarki ===
'''1. Der Führer ([[Adolf Hitler]])'''<br />
Fra 2. august 1934 ble Rikskansler og Presidentembete slått sammen til ett verv, ''Führer und Reichskanzler''.  Fra dette tidspunktet hadde førerembetet all makt, både reelt og formelt.

'''2. Reichsleiter'''<br />
[[Reichsleiter]] («riksleder») var et av de høyeste embeter i det tyske nasjonalsosialistiske partiet NSDAP fra 1922 til 1945. Embetsinnehaverne rapporterte direkte til Adolf Hitler og hans nærmeste medarbeidere, og utførte sitt arbeid etter ordre fra disse.

'''3. Gauleiter'''<br />
[[Gauleiter]] var en embetstittel i det tyske nasjonalsosialistiske partiet NSDAP. En gauleiter var partiets øverste embetsmann innenfor et gau, en region. Det var på det meste 42 slike regioner i Tyskland, og regioner for utlandet. Gauleitere ble utnevnt av Hitler.

'''4. Kreisleiter'''<br />
Kreisleiter (kretsleder) var øverste leder for en krets i et gau.  Kretslederne ble oppnevnt av og rapporterte til [[gauleiter]]en i sitt gau.

'''5. Ortsgruppenleiter'''<br />
Ortsgruppenleiter (Lokalgruppeleder) var den politiske lederen for en underavdeling i en krets og bestod av flere byer eller tettsteder, eller en del av en større by. Den inkluderte fra 1500 til 3000 husstander.
Ortsgruppelederen ble oppnevnt av og rapporterte til kreisleiteren i sin krets.

'''6. Zellenleiter'''<br />
Den politiske lederen av en gruppe fra 4 – 8 byblokker eller tilsvarende gruppe husstander på landsbygda.

==== 7. Blockleiter ====
Blockleiter (blokkleder) var representant på lavest nivå i parti-hierarkiet. Blokklederen var ansvarlig for den politiske oversikten over nabolaget eller byblokken, og var bindeleddet mellom partiet og befolkningen. En gjennomsnittlig blokkleder hadde ansvaret for 40 – 60 husstander.

I tillegg til å distribuere informasjon fra partiet skulle blokklederen overvåke nabolaget og rapportere om antinasjonalsosialistiske aktiviteter og ble ofte mislikt av befolkningen. Det er anslått at det var om lag en halv million blokkledere i det tredje rike. I dag er den opprinnelige tittelen «blockwart» et vanlig skjellsord for en angiver, noe som dels også stammer fra [[Stasi]]s aktiviteter i det senere [[Øst-Tyskland]].

==== Uniformer og gradmerker ====
[[Fil:Bundesarchiv Bild 147-0503, Nürnberg, Horst Wessel mit SA-Sturm.jpg|thumb|left|Tyske nazister i NSDAP, særlig gatetroppene i SA (''[[Sturmabteilung]]''), ble <!--før og under [[andre verdenskrig]] -->kalt «[[brunskjorter]]» (''Braunhemden'') etter fargen på [[uniform|partiuniformene]]. Håndkolorert foto av [[Horst Wessel]]s SA-tropp nr 34 under [[Rikspartidagene i 1929|Rikspartidagene i Nürnberg 1929]]. {{Byline|[[Deutsches Bundesarchiv]]}}]]
[[File:Signal April 1941 No 8 page 26 WWII German military Wehrmacht propaganda magazine Norwegian language edition Uniformen u Ehrenzzeichen der NSDAP Nazi Party uniforms honor awards No known copyright.jpg|thumb|Plansje fra en norsk utgave av [[Wehrmacht|den tyske vernemaktens]] [[nazipropaganda|propagandablad]] ''[[Signal (magasin)|Signal]]'' fra 1941 viser partimerker og paramilitære uniformer for NSDAPs underorganisasjoner: [[Reichsarbeitsdienst|Arbeidstjenesten for unge kvinner]] (RAD-wJ), ''[[Bund deutscher Mädel]]'' (BDM, «Tyske jenters forbund»), ''[[Jungvolk]]'' («Ungfolket»), «[[Hitlerungdommen]]s» marine, «[[Riksarbeidstjenesten]]», «politiske ledere» (partifunksjonærer), [[Schutzstaffel|SS]] (''Schutzstaffel'', «Beskyttelsesavdelingen»), [[Sturmabteilung|SA]] (''Sturmabteilung'', «Stormavdelingen»), [[NSFK]] («NS-flyverkorps») og [[NSKK]] («NS-motorkorps»). Organisasjonene er politiske, ikke militære.{{byline|[[UiT|Universitetsbiblioteket i Tromsø]]}}]]

I likhet med militære [[frikorps]] og andre radikale bevegelser etter første verdenskrig, tok også nazistpartiet i bruk [[uniform]]er for å markere seg politisk. Etter Hitlers maktovertakelse i 1933 fikk flere samfunnsgrupper egne antrekk med paramilitære rangdistinksjoner (gradtegn), både politiske masseorganisasjoner og sivile samfunnstjenester.   

I den nye nazistaten utviklet det seg en «uniformsgalskap» (tysk: ''Uniformswahnsinn'') for å gruppere enkeltindivider etter oppgave og rang. Sammen med symboler og flagg ble uniformene visuell reklame i nazistenes omfattende «merkevarebygging» og deres aggressive og teatrale [[nazipropaganda|propaganda]]. «Kostymeringen» sørget også for å ensrette samfunnet etter militært mønster og skape samhold om det nasjonalistiske, klasseløse fellesprosjektet. 

Det store flertallet av vanlige partimedlemmer bar kun partinål med hakekors på sivile klær, mens partibyråkratene, «politiske ledere» (''politische Leiter''), hadde full tjenesteuniform. Hovedfargen forble brun fra «[[brunskjorte]]ne» på 1920-tallet til naziregimet kollapset i 1945. Valg av farge skyldtes at partiet tilfeldig kom over store restopplag av uniformer fra Tysklands tidligere kolonitropper. 

Partiets militært oppbygde særorganisasjoner SA («Stormavdelingen»), SS («Beskyttelsesadeligen»), ''Hitlerjugend'' («Hitlerungdommen») med underorganisasjoner, og [[Riksarbeidstjenesten]] (RAD) hadde egne uniformer i ulike modeller, både daglige tjenesteantrekk og høytidelige paradeuniformer. SS' svarte dresser og [[høylue]]r, som knyttet an til tradisjonelle ordensdrakter og var både tidsriktig elegante og fryktinngytende, ble innført i 1932. Uniformen ble avløst av en grå variant med mer militært pregende plagg da ''[[Waffen-SS]]'' ble del av militærapparatet og kom med i krigen.

<!--På samme måte som deler av parti- og statsapparatet gjennomgikk små og store omorganiseringer, skjedde også endringer i uniformsreglementene. -->Oversikten under viser nazistpartiets rangbetegnelser og gradmerker på kragespeilene etter en omfattende reform av uniformreglementet i 1939, med striper, stjerner, eikeløv og partiets [[hakekorsørn]]. Fargen på [[passepoil]]er (kantsnorer) og bunnplater markerte organisasjonsnivå. I tillegg fikk partifunksjonærene et komplisert system av rangstriper på hakekorsbindet, partiets tradisjonelle «kampbind» (''Kampfbinde'') som medlemmer i de fleste uniformerte partiorganisasjoner hadde båret fastsydd til venstre overarm siden 1920-tallet.
{{clear|left}}
[[Fil:NSDAP Reihe1.jpg|thumb|none|650px|Kragespeil på partiuniformer med gradstegn for partifunksjonærer («politiske ledere»), i endelig utforming i bruk fra 1939 til 1945:<br>  
(1) ''Anwärter''
(2) ''Anwärter''
(3) ''Helfer''
(4) ''Oberhelfer''
(5) ''Arbeitsleiter''
(6) ''Oberarbeitsleiter''
(7) ''Hauptarbeitsleiter''
(8) ''Bereitschaftsleiter''
(9) ''Oberbereitschaftsleiter''
(10) ''Hauptbereitschaftsleiter'']]
[[Fil:NSDAP Reihe2.jpg|thumb|none|650px|(11) ''Einsatzleiter'' (12) ''Obereinsatzleiter'' (13) ''Haupteinsatzleiter'' (14) ''Gemeinschaftsleiter'' (15) ''Obergemeinschaftsleiter'' (16) ''Hauptgemeinschaftsleiter'' (17) ''Abschnittsleiter'' (18) ''Oberabschnittsleiter'' (19) ''Hauptabschnittsleiter'']]
[[Fil:NSDAP Reihe3.jpg|thumb|none|650px|(20) ''Bereichsleiter'' (21) ''Oberbereichsleiter'' (22) ''Hauptbereichsleiter'' (23) ''Dienstleiter'' (24) ''Oberdienstleiter'' (25) ''Hauptdienstleiter'' (26) ''Oberbefehlsleiter'' (27) ''Hauptbefehlsleiter'' (28) ''Befehlsleiter'' (29) ''[[Gauleiter]]'' (30) ''[[Reichsleiter]]'']]

==== Andre organisasjoner (utvalg) ====
* [[Bund Deutscher Mädel]] (BDM, «Tyske jenters forbund») og [[Jungmädelbund]] (JM, «forbund for små jenter»)
* [[NS-Frauenschaft]] (NSF, «Nasjonalsosialistisk kvinneliga»)
* [[NSDAP/AO]] («Nazistpartiets utenlandsorganisasjon»)
* [[NS-Deutscher Dozentenbund]] (NSDD, «Nasjonalsosialistisk dosentforund»)
* [[Nationalsozialistischer Lehrerbund]] (NSLB, «Nasjonalsosialistisk lærerforund»)
* [[Nationalsozialistische Volkswohlfahrt]] (NSV, «Nasjonalsosialistisk folkevelferd»)
* [[Winterhilfswerk des Deutschen Volkes]] (WHW, «Det tyske folks vinterhjelp»)
* [[Deutsche Arbeitsfront]] (DAF, «Tysk arbeidsfront»)
* [[Nationalsozialistische Betriebszellenorganisation]] (NSBO, 1928–1935)
* [[NS Gemeinschaft Kraft durch Freude]] (KdF, «Styrke gjennom glede»)
* [[Glaube und Schönheit|BDM-Werk Glaube und Schönheit]] («Ungjenteforbundets selskap for tro og skjønnhet») 
* [[Nationalsozialistische Kriegsopferversorgung]] (NSKOV, nasjonalsosialistisk krigsveteranorganisasjon)
* [[NS-Studentenbund]](NSD-Studentenbund, NSDStB, «Den nasjonalsosialistiske tyske studentorganisasjon»)
* [[Kampfbund für deutsche Kultur]] («Kampforbund for tysk kultur» 1928–1934) og NS-Kulturgemeinde

==== Medlemsutvikling ====
Medlemsutvikling i NSDAP (DAP) fra 1919 til 1933.<ref>''Schlag nach!''; Bibliographisches Institut Leipzig, 1. Auflage, 1938.</ref>

{| class="wikitable"
|- class="hintergrundfarbe5"
!align="left" | Dato
!Medlemmer
|-
||Slutten av 1919||align="right" | 64
|-
||Slutten av 1920||align="right" |  3&nbsp;000
|-
||Slutten av 1921||align="right" |  6&nbsp;000
|-
||23. november 1923||align="right" |  55&nbsp;787
|-
||Slutten av 1925||align="right" |  27&nbsp;117
|-
||Slutten av 1926||align="right" |  49&nbsp;523
|-
||Slutten av 1927||align="right" |  72&nbsp;590
|-
||Slutten av 1928||align="right" |  108&nbsp;717
|-
||Slutten av 1929||align="right" |  176&nbsp;426
|-
||Slutten av 1930||align="right" |  389&nbsp;000
|-
||Slutten av 1931||align="right" |  806&nbsp;294
|-
||April 1932||align="right" |  1&nbsp;000&nbsp;000
|-
||Slutten av 1932||align="right" | 1&nbsp;200&nbsp;000
|-
||Slutten av 1933||align="right" |  3&nbsp;900&nbsp;000
|}