Redigerer Moss Jernverk (avsnitt)

=== Ancher & Wærn ===
[[Fil:Åkers mörsare.JPG|mini|Svensk mørser, tilsvarende ble produsert ved Moss Jernverk {{Byline|Raphael Saulus}}]]
[[Fil:Cannon 12 pound manufactured at Moss Ironworks in Norway, view from left.jpg|mini|12-punds kanon støpt ved Moss Jernverk i 1762, den ble funnet og gjenvunnet i Vardø i 1970 og står i dag utstilt ved Moss Jernverks gamle administrasjonsbygning, Konvensjonsgården, i Moss]]
[[Fil:Cannon 12 pound manufactured at Moss Ironworks in Norway, left detail.jpg|mini|Detalj fra 12-punds kanon, AW står for Ancher & Wærn]]
[[Fil:Cannon 12 pound manufactured at Moss Ironworks in Norway, detail.jpg|mini|Detalj fra 12-punds kanon, den bakre del av kanonen, kongelig monogram og hull for lunte til avfyring]]
[[Fil:Iron cast oven, produced at Moss Jernverk (Moss Ironworks), located at the old administration building.jpg|mini|Jernovn produsert ved Moss Jernverk, ovnen står i andre etasje i verkets gamle administrasjonsbygning, Konvensjonsgården]]
[[Fil:Detail of iron cast oven, manufactured at Moss Jernverk (Moss Ironworks), located at the old administration building.jpg|mini|Detalj av jernovn produsert ved Moss Jernverk, ovnen står i andre etasje i verkets gamle hovedbygning]]
Ochsen solgte verket i 1748<ref group="note">«Skjøtet på kjøpet er datert 26. april 1749», fra ''Moss Jernverk'', side 78</ref> for 16 000 riksdaler<ref group="note">«Den direkte kjøpesummen var 16 000 riksdaler, men i og med at beholdninger av malm, kull og jern var holdt utenom ble den totale summen større, minst 24 000 og muligens så mye som 50 000 riksdaler.», fra ''Moss Jernverk'', side 78</ref> til [[Erik Anker|Erich Ancher]] og [[Mathias Wærn]], som begge kom fra [[Halden|Fredrikshald]], hvor de drev en betydelig virksomhet med tobakksfabrikk og såpeproduksjon.<ref>''Moss Jernverk'', side 75–77</ref> Det kan ha vært flere grunner til at Ancher & Wærn kjøpte verket; det gav prestisje, det gav firmaet et videre grunnlag i dårlige tider, tollpolitikken kunne endres så innførsel av varer fra Sverige ble dyrere, men det viktigste var nok verkets potensial for produksjon av krigsmateriell.<ref>''Moss Jernverk'', side 78–79</ref>

Da Ancher & Wærn kjøpte verket, var det i dårlig stand, og de to måtte investere kraftig for å kunne produsere store kanoner. Allerede i april 1749 skrev de til Landetatens Generalkommissariat om å anlegge et kanonstøperi ved verket. Kong [[Frederik V av Danmark og Norge|Frederik V]] var positiv, men ifølge Anchers senere beretninger skjedde gjennombruddet under kongens besøk i Norge sommeren 1749.<ref>''Moss Jernverk'', side 80</ref> Kongen besøkte Erich Ancher i Fredrikshald og var hele tre ganger innom Moss, så det er naturlig å tro at kongen både beså jernverket og ble innført i planene om kanonproduksjon.<ref>''Moss Jernverk'', side 80–81</ref>

I løpet av høsten 1749 ble Ancher & Wærn sin søknad om privilegier til kanonproduksjon behandlet av Landetatens Generalkommissariat, støttet av firmaets representant [[Johan Frederik Classen]]. Den 5. november 1749 fikk Ancher & Wærn ''privilegium exclusivum'', en 20 år lang eksklusiv rett til støping av jernkanoner og [[Bombekaster|mørsere]] (morter). Detaljene i kontrakten ble opprettet 7. februar 1750.

Blant de mange punktene i kontrakten var et forskudd på 20 000 riksdaler (14 000 umiddelbart og 6 000 etter prøvestøping) og krav om at to 12-pundige kanoner skulle produseres og prøves før hele forskuddet ble utbetalt. Hvert år skulle så minst tyve 18-pundige og tredve 12-pundige kanoner prøves av kyndige artillerioffiserer før levering. Prisen ble satt til 12 riksdaler, 48 skilling pr. skippund.<ref>''Moss Jernverk'', side 81–83</ref>

Arbeidet med kanonproduksjon begynte allerede i 1749. To kanoner ble støpt, men begge revnet under prøveskytingen.<ref>''Moss Jernverk'', side 85</ref> Våren og sommeren 1750 pågikk et arbeid med å sette i stand og utvide verket. Ansatte ved verket ble sendt til utlandet for å lære prosessene, og nye fagfolk ble hentet inn fra utlandet. Det ble produsert mindre kanoner det året, men støping av 12- og 18-pundere for den avgjørende prøveskyting sto i stampe grunnet den stadige kullmangelen; til produksjonen av så stort skyts trengtes begge masovnene. Utover vinteren og våren 1751 kom ytterligere problemer til, og de to første 12-pundere var ikke ferdigstøpt og klar for prøveskyting før ved årsslutt. Den 18. desember kom oberst Kaasbøll fra Christiania for å følge prøveskytingen, resultatet var imidlertid at begge revnet ved den kraftigste ladningen. Verket la skylden på manglende fagarbeidere, og Mathias Wærn ba i et brev av 14. april 1751 broren Morten Wærn, på reise i Frankrike, om å forsøke å skaffe en erfaren kanonstøper.<ref>''Moss Jernverk'', side 87</ref>

I januar 1752 sendte Erich Ancher et langt brev til generalkommissariatet, som omhandlet de ulike problemene med kanonproduksjonen, med forslag til løsninger. Kanonene burde støpes med tykkere gods, mindre vilkårlig prøving og et fast rentefritt forskudd på 50 000 riksdaler (inklusive de utbetalte 14&nbsp;000 og de lovte 6&nbsp;000). Ifølge Erich Ancher hadde firmaet tapt rundt 10&nbsp;000 riksdaler på foretakendet, og om myndighetene i København så ønsket, kunne de gjerne avslutte, kanonfabrikasjonen var igangsatt for fedrelandets beste. Den 30. august 1752 ble det avgitt kongelig resolusjon at Moss Jernverk skulle få et utvidet forskudd, med pant i verket og med vellykket prøveskyting, nå i København, som betingelse.<ref>''Moss Jernverk'', side 91</ref>

Den 17. april 1753 ble to 12-punds kanoner fra verket prøveskutt i København, den ene sprakk, mens den andre holdt. For å få tilfredsstillende leveranser av kull arbeidet verket med utvidelse av cirkumferensen, og den 27. august 1753 var en kommisjon i Moss for å forhøre seg med fogder, lensmenn og andre om gårder, skog og avstand til verket.<ref group="note">«Wærn bad om at utvidelsen måtte omfatte Ås hovedsogn med Kroer, Nordby og Frogn annekser, Kråkstad hovedsogn med Ski anneks, Skiptvet, Spydeberg, Enebakk Sogn.», fra ''Moss Jernverk'', side 94</ref> Ved kongelig resolusjon av 20. mai 1754 ble imidlertid kun verkets gamle cirkumferens bekreftet, det ble altså ingen utvidelse, og omlandet som var angitt ved opprettelsen, forble uendret inntil verket ble nedlagt.<ref>''Moss Jernverk'', side 96</ref>

Avslaget og de mange andre problemer gjorde at Ancher sendte en lengre petisjon til kongen personlig, datert 28. juli 1754, hvor han gav en utførlig beskrivelse av alle vanskeligheter verket hadde møtt ved etablering av kanonproduksjon.<ref>''Moss Jernverk'', side 96–103</ref> Petisjonen inneholdt følgende hjertesukk:

{{Sitat|Hvor mange ganger har vi ei ønsket aldri å ha fått det innfall å støpe kanoner?|note=<ref>''Moss Jernverk'', side 99</ref>}}

Etter en lengre utredning anmodet Ancher kongen i petisjonen om ny cirkumferens, ettergivelse av tienden og at verket skulle få tilbakeført gamle kasserte kanoner (de kunne smeltes om og jernet benyttes på ny). I november 1754 tok kongen stilling til saken, tilbakeføring av kasserte kanoner ble innvilget, men i hovedsak var svaret ja til mindre vesentlige punkter og utsettelse av de avgjørende. Fra 1755 gikk det så gradvis bedre med støpingen. Selv om det i 1756 ikke ble støpt en eneste større kanon som ble godkjent, var kampen mellom jernverkseierne og generalkommissariatet i ferd med å opphøre.<ref>''Moss Jernverk'', side 105</ref>