Redigerer Mime (mytologi) (avsnitt)

== Tolkninger av Mimes rolle i forhold til andre mytologier ==

Motivet med en ånd eller guddom som vokter og byr fram livgivende eller kunnskapsgivende drikk fra en kilde er kjent fra andre primitive mytologier. I boka ''«Edda i aust»'' av Arnt Løftingsmo viser han blant annet til den finske religionshistorikeren Uno Harva som har påvist motivet i både egyptisk mytologi og russiske [[sjamanisme|sjamanistiske]]  kulter.<ref>Arnt Løftingsmo: ''«Edda i aust»'', s 82, Harva 1922, s 65</ref>

Den finske [[folkloristikk]]-professoren [[Kaarle Krohn]] har ifølge samme bok påvist likhet mellom hodeskalle-rituset som Odin gjennomførte med Mimes hode og sjamanistiske religioner som tar vare på og gjør ære på hodeskallen til den første i ætta eller den første sjamanen. Krohn hevder at det fins paralleller i greske sagn og hos de paleosibirske jukagirene. Jukagirene har praktisert skikken med å spørre skallen om råd helt opp mot moderne tid. Metoden som brukes kan ha vært å bruke skallen som en slags terning og få den til å svare «ja» eller «nei».

Løftingsmo refererer også til tyske mytologer fra 1800-tallet ([[Wilhelm Mannhardt]], [[Adalbert Kuhn]]) som hevder at valfaders pant var sola. Ernst Siecke hevdet på 1900-tallet at Odins blinde øye var månen, mens det andre øyet var sola. Drikkehornet Gjallarhorn som Mime drikker av fra brønnen blir dermed et månesymbol, og den svenske religionshistorikeren [[Åke Ohlmarks]] har hevdet at også guden Heimdalls horn – det samme Gjallarhorn – er månen. Løftingsmo sammenligner nå denne myten med det jødiske hornet [[sjofar]] som også er et månesymbol, og også kan brukes både som blåseinstrument og drikkebeger.

Mimes brønn er også sammenlignet med det greske orakelet. I [[Delfi]] i Hellas var det en åpning i jorda som det steg velluktende dufter opp fra, og prestinnen drakk også her av en magisk kilde som ga henne den fullkomne spådomsevnen.