Redigerer Lysebu (avsnitt)

=== Lysebu blir nasjonalgave ===
Etter den første innbydelsen kunne man realisere tanken om et skulpturarbeid av en norsk kunstner. Etter den større innsamlingen hadde man fått inn ytterligere 682 000 kroner<ref name="Takkefondet 1948, s.9">Takkefondet 1948, s. 9</ref>, og man kunne finne et nytt formål som på beste måte realiserte tanken med innsamlingen. Høsten 1945 ble komiteens oppmerksomhet festet på Lysebu. Tidligere hadde ulike ideer vært fremme, men komiteen samlet seg i 13. oktober 1945 om Lysebu.<ref name="Boken om Danskehjelpens. 313"/>  Innsamlingskomiteen uttrykte det slik: «[…] for hver gang vi besøkte stedet, følte vi oss mer sikre på at dette måtte passe. Det ville, mente vi, bli et trivelig sted å bo på -vinter som sommer - for danske som ble innbudt for sin utdannelse, for studier, møter osv. Beliggenheten med det herlige panorama er jo ideell. Planen om å erverve Lysebu fikk varm tilslutning hos våre danske venner som fikk se stedet.»<ref name="Takkefondet 1948, s.9"/> Komiteen bemyndiget derfor direktør Rygg, som hadde vært i forbindelse med eieren, skipsreder [[Anton Fredrik Klaveness (1874–1958)|Klaveness]], til å inngå forhandlinger med sikte på å kjøpe Lysebu.

Klaveness var for formålets skyld villig til å selge under verdien. 15. november 1945 sendte Rygg et skriftlig bud på 200.000 kr, som straks ble akseptert.<ref name="Takkefondet 1948, s.10">Takkefondet 1948, s. 10</ref> Det offenlige pristaksten var 280.000 kr. Skjøte ble utstedt 30. juli 1946 til Takkefondet til Danmark.<ref name="Takkefondet 1948, s.10"/>

For at Lysebu skulle bli i stand til å fylle sitt nye formål var det nødvendig med store endringer. De omfattet ominnredning av hovedhuset, bygging av en fløy og innlemmelse av vaktmesterboligen i hovedbygget. Dessuten måtte det anskaffes alt av innbo og utstyr.  21. desember 1945 nedsatte derfor komiteen et utvalg for innrednig og utvidelser, bestående av fru Eva Andresen, fru Gudrun Collett, arkitekt [[Magnus Poulsson]] og bankdirektør [[Nicolai Rygg]].<ref name="Takkefondet 1948, s.10"/> Utvalget gikk straks i gang med sitt arbeid, og planer ble utarbeidet i de første måneder av 1946, slik at det i juni kunne tas opp forhandlinger med Akers bygningsmyndigheter. I slutningen av november ble det meddelt byggetillatelse, og det ble så 2. desember 1946 signert byggekontrakt med byggmester Martin Olsen. Igjen var det [[Magnus Poulsson]] som var arkitekt. Når det gjaldt utsmykning og anskaffelsen av innbo og utstyr la Gudrun Collett ned et stort arbeid med hjelp av sin stab av medarbeidere. [[Den norske Husflidsforening]] lot forarbeide stoff til møbler og andre stoffer ved vevere rundt om i landet etter tegninger av tekstilkunstneren [[Else Poulsson]].