Redigerer Lviv (avsnitt)

=== Fra 1256 til 1772 ===
[[Fil:Daniel of Galicia-Volhynia.jpg|miniatyr|Mosaikk som fremstiller Danylo av Galicja-Volhyna.]]
Skråningene ved borgen har spor av bosetning fra år 1000 eller tidligere. De eldste opptegnelser om byen er fra siste del av 1200-tallet. Lviv var en av flere byer grunnlagt til erstatning for flere byer som ble ødelagt under [[De mongolske invasjoner|den mongolske invasjonen]] i 1241. Kong Danylo var trolig avgjørende for byens tidlige utvikling. Lviv begynte som en grenseby mot øst med en borg (''Vysokyi zamok'') på en bakketopp. Borgen ble symbol og maktsenter for byen, og den ble ødelagt og gjenreist flere ganger. Borgen ble forlatt på 1600-tallet og etterhvert ble det anlagt en offentlig park rundt rester av ruinene. Byen så den første tiden ut som en typisk slavisk treby med en borg, en befest by (''horod'') og et handelsområder (''posad'').<ref name="Zhuk" /> 

Gamlebyen slik den står i dag ble påbegynt på 1300-tallet, og står nå på [[UNESCO]]s lister over verneverdig kultur- og naturarv. Den ble grunnlagt i [[1256]] av fyrst Danylo Halytskiy (polsk: Daniel I Romanowicz Halicki) og som residensby for hans sønn Lev (eller Leo).<ref name="aschehoug1958" /><ref>{{Kilde oppslagsverk|tittel=Lviv|url=http://snl.no/Lviv|oppslagsverk=Store norske leksikon|dato=2021-07-20|besøksdato=2022-03-13|språk=nb}}</ref> Ødelagt under kamper med mongolske styrker i 1261 og gjenreist i 1270.<ref>{{Kilde bok | forfatter = Granzow, F.C. | utgivelsesår = 1898 | tittel = Geografisk Lexikon | utgivelsessted = [København] | forlag = Det Nordiske Forl. | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013040307008 | side = }}</ref> Jøder slo seg ned i byen på 1000-tallet og innvandret trolig fra [[Bysants]]. I senmiddelalderen innvandret jøder fra Vest-Europa, såkalte [[Askenaser|askenasi]].<ref name=":9" /> 

Fyrst Danylo av Galicja-Volhyna befestet en eksisterende bosetning og anla en borg på bakketoppen over byen. Bakgrunnen for befestningen av byen var oppløsningen av [[Kyivriket]] (også kjent som Kyiv-Rus) rundt år 1200 og fremveksten av flere etterfølgende fyrstedømmer. De østlige kirkesamfunnene var i krise blant annet etter [[Det fjerde korstog]]s rasering av [[Konstantinopel]] (1204) og mongolske styrkres inntok [[Kyiv]], den slaviske kirkens senter, i 1240. Danylo fremmet mål om forening av Kyivs kirkeprovins under den ortodokse kirke og Danylo var nominell storfyrste i Kyiv. Danylo allierte seg gjennom ekteskap med de katolske kongehusene i Østerrike, Polen og Ungarn. Danylo inviterte tyske håndverkere til Lviv og ønsket velkommen armenske kjøpmenn som drev handel med orienten. Jøder, tatarer og ungarere slo seg ned i byen. Den rutenske fyrsten ga de armenske og de tyske innbyggerne et visst selvstyre og delvis juridisk autonomi noe som blant annet gjorde det lettere å beholde skikker og religion. Lviv fikk preg av en enklave innenfor Galicja. Danylo ble etterfulgt av sin sønn Lev som sørget for å reise et romersk-katolsk til sin ungarsfødte kone Constantia. Danylos slekt døde ut i 1322 og Lviv ble en katolsk by i form av den lokale hersker og forbindelse til det katolske kongehuset i Polen.<ref name="Tscherkes" />

Byen tilhørte [[Polen-Litauen|Polen]] fra [[1339]] til [[1772]].
[[Fil:Lviv High Castle (Engraving).jpg|miniatyr|Lviv med borgen (fra 1200-tallet) fremstilt på 1600-tallet (borgen er nå ruin). Eldste spor av bebyggelse er fra rundt år 1000 i skråningen under borgen.<ref name="Zhuk" />]]
Lviv (polsk: ''Lwów''; tysk: ''Lemberg'') ble ifølge tradisjonen etablert av en fyrste på 1200-tallet. Arkeologiske undersøkelser tyder på at stedet har vært bebodd siden 500-tallet. Lviv ligger på vannskillet mellom [[Svartehavet]] og Østersjøen, og i [[middelalderen]] gikk handelsrutene mellom disse kystene gjennom Lviv. I Lviv møttes handelsfolk fra Østersjø-/Nordsjøområdet og handelsfolk fra Svartehavet og den nære østen. Før år 1000 lå Galicja rundt [[Kievriket]]s vestgrense. Etter oppløsningen av Kievriket ble fyrstedømmet [[Galitsj-Volynia]] dannet med Galicja i sentrum og Lviv ble hovedstad i 1270 eller rundt år 1300. Lviv kan ha overtatt som hovedstad etter at [[Halytsj]] (polsk: ''Halicz'') ble invadert av mongolske styrker i 1241. Statsdannelsen Galitsj-Volynia gikk i oppløsning midt på 1300-tallet da byen ble inntatt av [[Kasimir III av Polen]].<ref name="Hrytsak" /><ref>{{Kilde artikkel|tittel=The Mongol Invasion of South Rus’ in 1239–1240s: Controversial and Unresolved Questions|publikasjon=The Journal of Slavic Military Studies|doi=10.1080/13518046.2016.1200395|url=https://doi.org/10.1080/13518046.2016.1200395|dato=2016-07-02|fornavn=Alexander V.|etternavn=Maiorov|serie=3|språk=en|bind=29|sider=473–499|issn=1351-8046|besøksdato=2020-06-21}}</ref> Lviv var under polsk styre fra 1340  [[Kasimir III av Polen]] hærtok byen. I 1387 kom hele Galicja under polske styre.<ref name="Zhuk" /><ref name="aschehoug1958" /> Litauen tok samtidig kontroll over [[Kyiv]]-området.<ref>{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1983 | tittel = Cappelens verdenshistorie | isbn = 8202049571 | isbn = 8202049598 | isbn = 8202049601 | utgivelsessted = [Oslo] | forlag = Cappelen | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013070905085 | side = }}</ref>
[[Fil:WLM - 2020 - Вірменський кафедральний собор - 02.jpg|miniatyr|Den armenske katedralen, påbegynt i 1330.]]
Politisk og militært fremsto Lviv på 1200-tallet som østlig utpost mot mongoler, [[tatarer]], osmaner og [[Kosakker|kossakker]]. På 1300-tallet var Lviv en [[romersk-katolsk]] by omgitt av ortodoks omland.<ref name="Czaplicka" /> På 1200-1300-tallet hadde byen ti ortodokse kirker og klostre, to eller tre armenske-apostoliske kirker og to romersk-katolske kirker. Byen var da hovedsakelig bygget av treverk med unntak av en del kirker bygget i stein med preg av både østlig og vestlig kristendom. Lviv var den østligste utbredelsen av [[gotisk arkitektur]] som ble spredt av den romersk-katolske kirken. Armenerne spilte en sentral rolle i Lvivs tidlig historie både kulturelt og økonomisk.<ref name="Zhuk" /> Byens rutenske/ukrainske, armenske, tyske, jødiske, ungarske, polske og tatariske innbyggere definerte seg utfra språk og religion snarere enn etnisitet og nasjon.<ref name="Czaplicka" />
[[Fil:Lwów, kościół O.O.Dominikanów.jpg|miniatyr|Den dominikanske kirken ble påbegynt i 1745 under ledelse av den polske ingeniøren Jan de Witte. Utført i [[barokk]] stil og likner på [[Karlskirche]] i Wien.<ref name="Zhuk" /> Opprinnelig romersk-katolsk, senere gresk-katolsk bruk. Postkort fra rundt 1910.]]
Lviv var i middelalderen en multietnisk by. Et kongebrev som tildelte byen rettigheter nevner blant annet [[armenere]], [[tatar]]er, jøder og «sarasenere». Sarasenere kan ha vært etniske tyrkere, arabere eller genovesere. I 1356 innførte den polske kongen et styresett for Lviv i henhold til [[Magdeburg-rettighetene]]. Byen fikk spesielle handelsprivilegier og styrket sin stilling som handelssenter. Under [[Polen-Litauen|polsk herredømme]] til 1772 var Lviv en befestet by og militært støttepunkt for riket. Byen, hovedsakelig bygget i tre, brant ned i 1572 og ble gjenreist i stein. På 1400-1500-tallet var omtrent en tredjedel av byborgerne handelsfolk og håndverkere involvert i handel mellom øst og vest. Omtrent halvparten av tilflytterne var tysk- og polskspråklige. Polske konger oppmuntret jøder og etniske tyske til å slå seg ned i byen. Blant tilflytterne var armenere, tsjekkere, [[vallakiere]] (rumenere), ungarere og grekere. Rundt 1600 hadde byen 30.000 innbyggere av disse var rundt 40 % etnisk polske, 8 % etnisk tyske,  8 % jøder, 7 % [[armenere]] og vel 20 % av byens innbyggere var etniske [[rutenere]] fra omlandet i Galicja. En samtidig forfatter skrev at de østlige folkene (moskovitter, tyrkere og ungarere) hadde lange klær, mens de vestlige (tyskere, italierne og spanjoler) hadde korte klær, og forfatteren var forbauset over at mange var kledd som sjøfolk så langt fra havet.<ref name="Hrytsak" />

Fra sent i middelalderen var Lviv en handelsby som ble stimulert av handelsruter mot [[Midtøsten]]. Mot vest gikk handelsruter til Krakow og Wien, mot øst gikk den gamle podolske veien som forbandt Krakow og Kyiv via Lviv. Mot nord gikk veier til Warszawa, Vilnius og Østersjøkysten; og mot sør var det veiforbindelse til Moldova og Balkan. Lviv vokste rundt disse handelsrutene fra byens sentrum. I løpet av 1300-tallet ble områder langs elven Poltva drenert og sentrum ble forskjøvet sørover (deler av elven ble på 1800-tallet overdekket og inkludert i byens avløpssystem). Med utgangspunkt i [[Magdeburg-rettighetene|Magdeburg-lovene]] ble de nye områdene langs elven regulert rådhuset sentralt plassert ved et rektangulært torg. På 1400-1500-tallet ble reist to bymur, en høy indre og en lavere ytre, med et 20-talls vakttårn og en borg (i tillegg til den opprinnelige borgen på bakketoppen). I 1527 ble den gotiske middelalderbyen rasert av en stor brann.<ref name="Zhuk" />

Rundt år 1500 var Lviv den største byen innenfor det området som ble Ukraina. Byen var da hovestad i provinsen ([[voivodskap]]) «Rus» som var  innlemmet i det polske kongeriket. Lviv var da en katolsk utpost i øst samtidig som den beholdt forbindelsen til den østslaviske kirkens hovedby, Kyiv.<ref name="Tscherkes" />

Den galisiske landsbygda i Lvivs omland var dominert av etniske [[rutenere]]. Den polske dominansen fra rundt 1550 førte til at den rutenske eliten til dels ble assimilert inn i polsk kultur. Katolikkene var de eneste som hadde fulle borgerretter i Lviv og de dominerte byen politisk, administrativt og kulturelt. Til rundt 1550 var etniske tyskere i flertall blant byborgerne med fulle rettigheter og det administrative språket var tysk. Latin ble vanlig som fellesspråk og blant katolikkene ble etnisk tyske i stor grad assimilert til polsk kultur blant annet gjennom ekteskap, slik at den katolske delen av byen fra rundt 1550 ble polskdominert. Ortodokse kristne (som grekere og vallakiere) ble i større grad integrert i rutensk kultur. Armenerne forble lengre en adskilt folkegruppe. Etter at en del ortodokse og armenske kirkesamfunn sluttet seg til pavekirken rundt år 1600 ble assimilering til polsk kultur enklere.<ref name="Hrytsak" />

På slutten av 1500-tallet var det flere jøder enn rutenere og armenere i Lviv. Jødene var adskilt fra den øvrige befolkningen, de hadde ikke borgerretter i Lviv og utestengt fra det politiske liv i byen. På den tiden var Lviv et sentrum for rutensk, jødisk og armensk kultur og bøker trykket i byen ble spredd over Øst- og Sentral-Europa. I løpet av 1600-tallet opplevde Lviv tilbakegang blant annet fordi handelsrutene i stor grad ble flyttet til havgående skip og på grunn av militære nederlag.<ref name="Hrytsak" />

[[Jan III Sobieski av Polen]] hadde hus i Lviv og brukte Lviv som utgangspunkt for militære ekspedisjoner blant annet til støtte for [[Slaget ved Wien|Wien mot osmanske styrker]].<ref name="Czaplicka" />

Etter Polen-Litauens tre delinger havnet Galicja under det [[Habsburgmonarkiet|habsburgske]] riket (Østerrike) og området mistet en god del av sin autonomi.<ref name=":9" />