Redigerer Lerchendal gård (avsnitt)

=== Stabburet ===
[[Fil:Lerchendal storehouse on pillars.jpg|upright|thumb|Stabburet{{Byline|Kj. Lie}}]]
Stabburet i [[Louis-seize-stil]] var heller ikke omfattet av fredningsvedtaket fra 1923, men gjennom landsverneplanen er det fredet, med begrunnelsen: «Stabburet er vesentlig for opplevelsen av eiendommen som et gårdsanlegg, og har spesielle kvaliteter som stort, velbeholdt stabbur med fine detaljer og stilelementer».<ref name="Riksantikvaren" />

Stabburet antas å være bygget i 1790-årene,<ref>Grimelund og Wallem (1926), s. 97</ref> og det er meget mulig at det var bergskriver Busch som fikk bygget uthus og stabbur, etter at han overtok gården i 1777.<ref name="Gjone 376" /> Han var interessert i jordbruk. [[Gerhard Schøning]] besøkte ham i Selbu i 1775 og skrev deretter rosende om hans potet- og korndyrking.<ref>[http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010031212001 Schøning, Gerhard. ''Reise som giennem en Deel af Norge i de Aar 1773, 1774, 1775 paa Hans Majestets Kongens Bekostning ...''. København, Gyldendal, 1778]</ref>

I midten av 1950-årene ønsket daværende eier, Trondheim kommune, å bygge om stabburet til boliger. Den trønderske avdeling av Foreningen til norske fortidsminnesmerkers bevaring protesterte. De fikk støtte fra moderorganisasjonen – og planene ble aldri satt ut i livet.<ref>«Det antikvariske arbeid 1955». I: ''Årbok (Foreningen til norske fortidsminnesmerkers bevaring)'' 1956, s. 176</ref>

Da NTH overtok eiendommen i 1959, var stabburet den første bygningen de satte i stand. Dette ble gjort i 1960, under ledelse av arkitekt Tycho Castberg. Professor [[Arne E. Holm]] var fargekonsulent.<ref>«Det antikvariske arbeid 1960». I: ''Årbok (Foreningen til norske fortidsminnesmerkers bevaring)'' 1961, s. 202</ref> Bygningen er ikke vedlikeholdt innvendig. Den brukes i dag som lager.
{{-}}