Redigerer Latin (avsnitt)

=== Konsonanter ===
Dobbeltkonsonanter skal uttales lange: ''mittere'' {{IPA|['mɪtːɛrɛ]}}, ''crassus'' {{IPA|['krasːʊs]}}, ''repperit'' {{IPA|['rɛpːɛrɪt]}}.

''c'', ''p'' og ''t'' skal alltid uttales uten [[aspirasjon]] (slik det også er i moderne [[romanske språk]]).

* '''c''':
* Uttales alltid som /k/: ''circum'' {{IPA|[ˈkir.kum]}}, ''cīvitās'' {{IPA|['kiːwi.taːs]}}<ref>https://jlong1.sites.luc.edu/L101pron.htm</ref>. I [[Vulgærlatin]] og i senantikken ble c palatalisert foran lyse vokaler: ''cinis'' {{IPA|['kʲɪnɪs]}}, ''cēdit'' {{IPA|['kʲeːdɪt]}}.
* '''f''': 
* Det er usikkert om lyden ble uttalt som labiodental {{IPA|[f]}} eller bilabial {{IPA|[ɸ]}}.
* '''g''':
* Uttales alltid som /g/: ''gens'' {{IPA|[ɡens]}}, ''pāgina'' {{IPA|['paːgi.na]}}. I [[Vulgærlatin]] og i senantikken ble g palatalisert foran lyse vokaler ''generātim'': {{IPA|['gʲɛnɛraːtĩ(m)]}}.
* foran ''n'' uttales ''g'' som en [[velar konsonant|velar]]: ''ignis'' {{IPA|['ɪŋnɪs]}}<ref>https://core.ac.uk/download/pdf/45272121.pdf</ref>.
* '''h''' ble uttalt som {{IPA|[h]}}<ref>http://www.perseus.tufts.edu/hopper/text?doc=Perseus%3Atext%3A1999.04.0059%3Aentry%3DH</ref>.
* '''i''' ble uttalt som {{IPA|[j]}} eller {{IPA|[jː]}} foran vokaler, men stavelsen ''ii'' skrives ikke: ''iūstus'' {{IPA|['juːstʊs]}}, ''eius'' {{IPA|['ɛjːʊs]}}, ''fīlius'' {{IPA|['fiːljʊs]}}, ''ēicere'' {{IPA|[e'jɪkɛrɛ]}}.
* '''l''' representerer to eller tre lyder:
* Først i en stavelse {{IPA|[l]}} eller {{IPA|[lː]}} hvis den er dobbelt: ''legere'' {{IPA|['lɛgɛrɛ]}}, ''lacus'' {{IPA|['lakʊs]}}, ''bellus'' {{IPA|['bɛlːʊs]}}.
* Sist i en stavelse [[velar konsonant|velarisert]] {{IPA|[ɫ]}}: ''sōl'' {{IPA|['soːɫ]}}, ''silva'' {{IPA|['sɪɫʊa]}}, ''alter'' {{IPA|['aɫter]}}.
* Etter en konsonant først i ordet kanskje en [[palatal konsonant|palatal]]: ''flāvus'' {{IPA|['fʎaːwʊs]}}, ''plēnus'' {{IPA|['pʎeːnʊs]}}.
* '''m''':
* Hvis den ikke står sist i ordet, betegner den [m]: ''māter'' {{IPA|['maːter]}}, ''coma'' {{IPA|['kɔma]}}, ''summa'' {{IPA|['sʊmːa]}}.
* Når den står sist og følges av en vokal i det neste ordet, uttaltes verken m-en eller vokalen foran den, selv om den skrives: ''multum ille'' {{IPA|['mʊl.t 'ɪlːɛ]}}, ''quantum erat'' {{IPA|['kwan.t 'ɛ.rat]}}<ref>Vox Latina</ref>.
* Når den står sist og følges av en konsonant, ble den antagelig assimilert til konsonanten, selv om dette ikke synes i skrift: ''tum dīxit'' {{IPA|[tʊn'diːksɪt]}}, ''numquam'' / ''nunquam'' {{IPA|['nʊŋkwa(m)]}}; sammenlign ''eandem'' fra ''eam'' + ''-dem''.
* Det er usikkert om en forutgående vokal skal nasaliseres: ''Rōmam'' {{IPA|['roːmã(m)]}}.
* '''n''':
* I de fleste tilfeller betegner den {{IPA|[n]}}: ''nāsus'' {{IPA|['naːsʊs]}}, ''annus'' {{IPA|['anːʊs]}}, ''Pān'' {{IPA|['paːn]}}.
* Foran ''s'' og ''f'' uttales den ikke, men forutgående vokalen gjøres lengre og [[nasal vokal|nasal]]: ''ānser'' {{IPA|['ãːsɛr]}}, ''īnsula'' {{IPA|[' ĩːsʊʟa]}}, ''cōnfer'' {{IPA|['kɔ̃ːfɛr]}}.
* '''qu''' ('''su'''): {{IPA|[k]}} og {{IPA|[w]}}, og i noen ord {{IPA|[s]}} og {{IPA|[w]}}: ''quis'' {{IPA|['kwɪs]}}; ''suadēre'' {{IPA|[swa'deːrɛ]}}.
* '''r''' ble uttalt med tungespissen (og en forutgående lukkelyden uttaltes kort): ''Rōma'' {{IPA|['roːma]}}; ''prae'' {{IPA|[praɪ̯]}}.
* '''s''' er alltid {{IPA|[[ustemt]]}}, og skal kanskje palataliseres: ''sōl'' {{IPA|['soːɫ]}} eller {{IPA|['ɕoːɫ]}}, ''īnsula'' {{IPA|['ĩːsʊɫa]}} eller {{IPA|['ĩːɕʊɫa]}}.
* '''u''' ('''v''') betegner både en vokal og en konsonant. For vokalen, se over. ''u'' som konsonant skrives ofte ''v'' (men ikke etter ''q'' og ''s''), og ble uttalt {{IPA|[w]}}: ''uespa'' (''vespa'') {{IPA|['wɛspa]}} / {{IPA|['wɛɕpa]}}, ''uīnum'' (''vīnum'') {{IPA|['wiːnʊ(m)]}}.
* '''z''' finnes bare i fremmede ord, og ble uttalt som {{IPA|[z]}} eller {{IPA|[dz]}}: ''Zephyrus'' {{IPA|['(d)zeɸyrʊs]}}.