Redigerer Landsorganisasjonen i Norge (avsnitt)

== Forholdet til Arbeiderpartiet ==
Det tette samarbeidet mellom LO og Arbeiderpartiet er ifølge de to organisasjonene selv et samarbeid mellom selvstendige organisasjoner med sammenfallende interesser. Helt siden de første årene i 1899 hadde LO meget sterke bånd til Arbeiderpartiet, blant annet gjennom kollektive medlemskap. LO og Arbeiderpartiet har fortsatt tette bånd, eksempelvis vedtar tradisjonelt LOs kongress valgkampstøtte til Arbeiderpartiet. LOs valgkampbidrag har vært under stadig diskusjon. En sammenstilling foretatt av [[ABC Nyheter]] i 2009 påpekte at LO den gang anbefalte sine medlemmer å stemme Arbeiderpartiet, Senterpartiet og SV på det forestående stortingsvalget, til tross for at [[Rødt]]s svar på spørsmål LO hadde stilt alle partier i forkant av valget passet bedre overens med LOs politikk enn Arbeiderpartiet og Senterpartiets svar.<ref>{{kilde www| url=https://www.abcnyheter.no/nyheter/2009/08/14/93780/lo-ser-ikke-rodt| tittel=LO ser ikke Rødt| forfatter=Thomas Vermes| utgiver= [[ABC Nyheter]]| dato=2009-08-14| arkiv-url=https://web.archive.org/web/20210121060012/https://www.abcnyheter.no/nyheter/2009/08/14/93780/lo-ser-ikke-rodt| arkivdato=2021-01-21| dødlenke=nei}}</ref>

Arbeiderpartiet velger også tradisjonelt LOs topptillitsvalgte inn i sitt sentralstyre. Dette har blitt kritisert, og i en periode valgte daværende LO-leder [[Gerd-Liv Valla]] å ikke stille til valg til Arbeiderpartiets sentralstyre. Flere sentrale tillitsvalgte i LO har også stilt til valg, – og blitt valgt, – til ulike verv i Arbeiderpartiet.

Forholdet kan sies å ha myknet noe i de senere årene, idet LO også støtter andre organisasjoner med sammenfallende interesser. Blant annet har [[Sosialistisk Venstreparti]] og [[Senterpartiet]] mottatt støtte fra enten LO eller LOs forbund. Flere tillitsvalgte i LO har også stilt til valg i andre politiske partier. En betydelig andel av LOs medlemmer stemmer dessuten ikke rødgrønt; dette fikk Arbeiderpartiets partisekretær [[Martin Kolberg]] til å skape begrepet [[FrP-koden]]{{tr}}, som et forsøk på å finne ut av hvorfor mange LO-medlemmer velger [[Fremskrittspartiet]] fremfor Arbeiderpartiet. Likevel har båndene mellom Ap og LO vært gjenstand for kritikk fra lederen av den liberale tenketanken Civita, som mener at LO har fått for stor makt over norske arbeidstakeres hverdag.<ref>{{Kilde www|url=http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/Kritiserer-LOs-maktposisjon-6833596.html|tittel=Kritiserer LOs maktposisjon|dato=2012-05-22|fornavn=Gunnar Magnus|etternavn=Kagge|språk=no|forlag=Aftenposten}}</ref>

=== Konkurranse fra andre hovedsammenslutninger ===
I de senere årene har LO fått konkurranse fra andre hovedsammenslutninger, i første omgang fra [[Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund]] (YS) som ble stiftet i 1977, men også fra [[Akademikerne]] og [[Hovedorganisasjonen for universitets- og høyskoleutdannede]] (Unio). YS markerer seg i konkurransen med LO som en politisk uavhengig organisasjon. Men totalt sett må det trolig sies at det først og fremst er yrkessammensetningen av arbeidstakerne som påfører LO en nedgang i andelen yrkesaktive medlemmer. Kort fortalt har den tradisjonelle industriarbeideren LO rekrutterte tidligere blitt erstattet med ulike typer langtidsutdannede og funksjonærer. Ofte retter de nye hovedsammenslutningene sin medlemsrekruttering inn mot disse arbeidstakergruppene.