Redigerer Kristendom (avsnitt)

===Katolisismen===
{{hovedartikkel|Katolisisme}}
Begrepet [[katolsk|katolisisme]] omfatter i streng mening både Østkirken og Vestkirken, men i alminnelig begrepsbruk er begrepet katolsk blitt knyttet til Vestkirken, og [[den ortodokse kirke|ortodoks]] til Østkirken. Katolsk betyr alminnelig, altomfattende, universell. Ortodoks betyr «rett lovprisning», heri innforstått rett praktisering av [[den guddommelige liturgi]], som er det fullgyldige uttrykk for den rette lære. I det følgende anvendes begrepet katolsk ensbetydende med romersk-katolsk.

Den katolske kirke omfattet inntil [[reformasjonen]] hele den vestlige kristenhet, og er i dag verdens største religiøse organisasjon med 1,1 milliard av jordens to milliarder kristne som medlemmer. Medlemskap gis gjennom [[dåp]] i den treenige Guds navn. Dåp foretatt i andre kirkesamfunn er gyldig så fremt den har funnet sted i den treenige Guds navn. Medlemskap gis da gjennom [[ferming]] eller [[konfirmasjon]], der den som begjærer medlemskap, bekrefter sin katolske tro.

Den katolske kirke er representert i alle verdens land, men er først og fremst dominerende i [[Sør-Europa]], [[Latin-Amerika]], [[Afrika]], visse [[Øst-Europa|østeuropeiske]] land og [[USA]]. Verdens største katolske land er [[Brasil]]. Andre land hvor katolisismen er helt dominerende, er samtlige latinamerikanske land, [[Italia]], [[Spania]], [[Portugal]], [[Polen]], [[Frankrike]], [[Belgia]], [[Irland]], [[Østerrike]], [[Kroatia]], [[Litauen]], [[Filippinene]], m.fl. I en rekke andre land omfatter katolisismen halvparten eller mer av landets befolkning, som [[USA]], visse [[afrika]]nske land, [[Australia]], [[Tyskland]], [[Sveits]], [[Nederland]], [[Ungarn]], m.fl. I folkerike stater som [[India]], [[Indonesia]], [[Storbritannia]], [[Sør-Korea]], [[Sri Lanka]] og [[Vietnam]], danner den katolske kirke store minoriteter.
[[Fil:Doxaras-panagiotis-Virgin-Mary.jpeg|right|thumb|[[Jomfru Maria]] har en helt spesiell betydning i [[katolisisme|Den katolske kirke]]. Malt av Nikolaos Doxaras ca. 1700]]
Den katolske kirke ser seg selv som den ene, universelle kirke som ble grunnlagt av Jesus Kristus på [[pinse]]dagen. Her fikk apostlene i oppdrag å føre budskapet om Jesus ut til hele verden. Kirken er i sitt vesen én og ett i Kristus, den er [[Kristi legeme]] i verden og inngytt med [[Den hellige ånd]] etter Kristi eget løfte: «Jeg vil være med dere alle dager inntil verdens ende». Enhver splittelse er derfor i strid med Kristi uttrykte vilje: «at dere alle må være ett...» Den katolske kirke oppfatter seg som [[apostolisk]], dvs. at den overleverer det budskap om Jesus Kristus som apostlene mottok fra Jesus selv og med den samme fullmakt som Jesus gav disse. Den katolske kirke anerkjenner at kristne i andre kirkesamfunn har del i sannheten om Jesus Kristus, men sannheten i hele dens fylde er det den katolske kirke som har. Den anerkjenner at Gud gjennom [[Den hellige ånd]] også er virksom i ikke-kristnes gode gjerninger og i ikke-kristne religioner, for Gud er all godhets kilde, og er til stede i alt som er sant, godt og rett. På samme vis anerkjenner den katolske kirke at andre, ikke-kristne religioner kan ha del i bruddstykker av sannheten.

Den katolske kirke er [[sakrament]]al, dvs. at den tror at Gud meddeler seg til oss gjennom konkrete handlinger og tegn som er bevitnet i Bibelen og som er innstiftet av Kristus, som i [[nattverd]]ens brød og vin, i [[dåp]]ens vann etc.

Den katolske kirke er [[hierarkisk]]. Den har en pyramidal struktur med [[paven]] og [[biskop]]ene samlet i de såkalte [[kirkemøte|konsiler]] som øverste myndighet. Den sentrale begivenhet i katolsk [[fromhetsliv]] er [[messe (katolsk)|messen]] – (av [[latin]] ''missio'': utsendelse). I sin struktur er messen en sammenføyning av den [[jødedom|jødiske]] [[synagoge]]gudstjeneste og den kristne ''eukaristi'' ([[gresk]]: ''evcharistos'': takksigelse), eller [[nattverd]]en, og som er messens høydepunkt. I messen meddeler Jesus Kristus seg fysisk under brødets og vinens skikkelse, og gjennom denne handling forenes Kirken i Kristus og blir hans legeme i verden.

[[Helgen]]er har en bred plass i [[fromhetsliv]]et og fremtrer som forbilder for andre kristne og som tegn på [[Den hellige ånd]]s levende nærvær. Helgener kan anropes med appell om at de skal be for oss, men de bes ikke til. Kun Faren kan være objekt for bønn.

[[Jomfru Maria]], [[Guds mor]], inntar en sentral plass både i fromhetsliv og teologi. Hun er den fremste av alle hellige, og i folkelig fromhetsliv er det en tendens til å gi henne en selvstendig rolle i frelsesverket ([[coredemptrix]]: medforløserske). Marias funksjon er først og fremst som forbilde gjennom at hun stilte seg til disposisjon for Gud og viste full lydighet mot ham. Uten Marias ja til Gud, ville frelsen ikke vært mulig. Som den som bærer Kristus til verden, er hun også en prototyp på Kirken. Mariadyrkelsen er viktig også fordi den gir katolsk fromhetsliv en kvinnelig dimensjon som de protestantiske kirker mangler.