Redigerer Kraft (avsnitt)

=== Translatoriske bevegelser ===
;Rotasjon og dreiemoment
[[Fil:Torque animation.gif|mini|Forholdet mellom kraft (F), moment (τ), og [[drivmoment]] vektorer (p og L) i et roterende system.]]

Krefter som forårsaker at legmer med en viss utstrekning roterer er forbundet med [[dreiemoment]] <math>\boldsymbol{\tau}</math>. Matematisk er moment forårsaket av en kraft <math> \mathbf {F}</math> er definert i forhold til et vilkårlig referansepunkt som [[kryssprodukt]]et:

:<math>\boldsymbol{\tau} = \mathbf{r} \times \mathbf{F}</math>

der <math> \mathbf{r}</math> er [[posisjonsvektor]]en til belastningspunktet i forhold til referansepunktet. Ofte kaller en dette produktet «kraft ganger arm».

Dreiemoment er en rotasjonsekvivalent til kraft, på den samme måte som [[vinkel]] er rotasjonsekvivalent for posisjon, [[vinkelhastigheten]] en ekvivalent til [[hastighet]] og [[drivmoment]] til [[bevegelsesmengde]]. Som en konsekvens av Newtons første lov om bevegelse finnes det [[treghetsmoment]] som gjør at alle legemer opprettholde sin rotasjonsbevegelse med mindre de blir påvirket av et ubalansert moment. Likeledes kan Newtons andre lov om bevegelse brukes til å utlede en analog ligning for den momentane [[vinkelakselerasjon]] til et stivt legeme:

:<math>\boldsymbol{\tau} = I\boldsymbol{\alpha}</math>

der <Math> I </math> er treghetsmoment til legemet og <Math> \boldsymbol{\alpha} </math> er vektoren for vinkelakselerasjonen til legemet.

Dette gir en definisjon for treghetsmoment, som er en rotasjonsekvivalent for masse. I mer avanserte behandlinger av mekanikk, hvor rotasjonen i løpet av et tidsintervall er beskrevet, må treghetsmomentet være substituert med en treghetsmomenttensor. Når denne skal analyseres bestemmer den fullt ut egenskapene til rotasjonen, inkludert [[presesjon]] og [[nutasjon]].

Ekvivalent med Newtons andre lov på differensial form gir en alternativ definisjon av dreiemoment:

:<math>\boldsymbol{\tau} = \frac{\mathrm{d}\mathbf{L}}{\mathrm{dt}},</math>

der <math> \mathbf{L}</math> er dreieimpuls til partikkelen.<ref>{{cite web |last=Nave |first=Carl Rod |title=Newton's 2nd Law: Rotation |work=HyperPhysics |publisher=University of Guelph |url=http://hyperphysics.phy-astr.gsu.edu/HBASE/n2r.html |accessdate=2013-10-28}}</ref>

Newtons tredje lov om bevegelse krever at alle objekter som øver dreiemomenter, selv utsettes for like og motsatte dreiemomenter,<ref>{{cite web |last=Fitzpatrick |first=Richard |title=Newton's third law of motion |date=2007-01-07 |url=http://farside.ph.utexas.edu/teaching/336k/lectures/node26.html |accessdate=2008-01-04}}</ref> noe som også direkte impliserer at bevaring av drivmoment for lukkede systemer som opplever rotasjon på grunn av påvirkning av interne drivmomenter.

;Sentripetalkraft
[[Fil:Paul Hützen (cropped).jpg|mini|Under [[sleggekast]] utøves det en [[sentripetalkraft]] på kulen som får den til å følge en sirkelbane. Denne kraften er proporsjornal med massen og kvadratet av den tangensielle komponenten av [[farten]]en, men omvent proporsjornal med [[radius]] til kulens bane.]]

For et legeme som akselererer i sirkulære bevegelser vil den ubalanserte kraften som virker på det være:<ref>{{cite web |last=Nave |first=Carl Rod |title=Centripetal Force |work=HyperPhysics |publisher=University of Guelph |url=http://hyperphysics.phy-astr.gsu.edu/hbase/cf.html |accessdate=2013-10-28}}</ref>

:<math>\mathbf{F} = - \frac{mv^2 \hat{r}}{r}</math>

der <math>m</math> er massen til legemet, <math>v</math> er hastigheten til det og <math>r</math> er avstanden til sentrum av den sirkulær bane som det beskriver og <math> \hat {r}</math> er en [[enhetsvektor]] som peker i radial retning utover fra sentrum. Dette betyr at den ubalanserte sentripetalkraften som utøves på et hvilken som helst legeme alltid er rettet mot sentrum av dets kurvebane. Slike krefter virker vinkelrett på hastighetsvektoren som er knyttet til bevegelsen av en gjenstand, og endrer derfor ikke [[fart]]en til legemet. Derimot endrer den konstant retningen til hastighetsvektoren, selv om altså selve størrelsen av [[hastighet]]en er den samme. Den ubalanserte kraften som akselererer et legeme kan dekomponeres i en komponent som er perpendikulær til banen, og en som er tangentiell til banen. Dette gir både tangential kraft, som akselererer legemet ved enten å bremse det ned eller akselrerer det opp, og radial (sentripetal) kraft, som skifter retning.<ref name=FeynmanVol1 /><ref name=Kleppner />

På sitt enkleste kan sentripetalkraftens [[absoluttverdi]] skrives slik:

: <math>F = m {v^2 \over r}</math>

forutsatt at farten og hastigheten er konstant. Det er forøvrig vanlig å definere leddet etter massen <math> m </math> i formelen som (absoluttverdien) av [[sentripetalakselerasjon]]en:

: <math>\ a = \frac{v^2}{r},</math>

også her under forutsetning om konstante verdier.