Redigerer Konstantin den store (avsnitt)

=== I Roma ===
[[Fil:MMA bust 02.jpg|thumb|Enormt hode av Konstantin, fra en sittende statue: en ungdommelig, klassifiserende, overjordisk offisiell framstilling. ([[Metropolitan Museum of Art]])<ref>[http://www.metmuseum.org/toah/ho/05/eust/ho_26.229.htm «Portrait Head of the Emperor Constantine, Metropolitan Museum of Art, 26.229»]. Metmuseum.org. 26. april 2013</ref>]]
Konstantin gikk i Roma den 29. oktober.<ref>Barnes, ''Constantine and Eusebius'', 44; MacMullen, ''Constantine'', 81; Odahl, 108.</ref> Han satte opp den storstilte seremonien ''[[Adventus (seremoni)|adventus]]'' i byen, og ble møtt med folkelig jubel.<ref>Cameron, 93; Curran, 71–74; Odahl, 110.</ref> Maxentius' lik ble fisket opp av Tiber og halshogd. Hans hode ble framvist i Romas gater slik at alle kunne se det.<ref>Barnes, ''Constantine and Eusebius'', 44; Curran, 72; Jones, 72; Lenski, «Reign of Constantine» (CC), 70; MacMullen, ''Constantine'', 78; Odahl, 108.</ref> Etter seremoniene ble Maxentius' hode sendt til [[Kartago]]; og etter at hodet ankom byen ga Kartago ikke fra seg ytterligere motstand.<ref>Barnes, ''Constantine and Eusebius'', 44–45.</ref> I motsetning til sine forgjengere overså Konstantin å gjøre turen til [[Kapitolhøyden]] og gjøre de vanlige ofringene til [[Jupitertemplet]].<ref>Barnes, ''Constantine and Eusebius'', 44; MacMullen, ''Constantine'', 81; Odahl, 111. Sammenlign Curran, 72–75.</ref> Han valgte derimot å ære senatoriske [[Curia Julia|Curia]], Romas oldtidshus, med et besøk,<ref>Barnes, ''Constantine and Eusebius'', 45; Curran, 72; MacMullen, ''Constantine'', 81; Odahl, 109.</ref> hvor han lovte å gjeninnføre dets nedarvete privilegier og gi det en sikker rolle i sin reformerte regjering: det ble ingen hevn mot Maxentius' tilhengere.<ref>Barnes, ''Constantine and Eusebius'', 45–46; Odahl, 109.</ref> Som svar æret senatet ham med «tittelen av første navn», hvilket betydde at hans navn ville bli listet først i alle offisielle dokumenter,<ref>Barnes, ''Constantine and Eusebius'', 46; Odahl, 109.</ref> og utropte ham som «den største augustus».<ref>Barnes, ''Constantine and Eusebius'', 46.</ref> Han utstedte forordninger om levere tilbake eiendommer som hadde gått tapt under Maxentius, tilbakekalte politiske flyktninger, og løslot Maxentius' fengslete motstandere.<ref>Barnes, ''Constantine and Eusebius'', 44.</ref>

En omfattende kampanje med propaganda fulgte hvor Maxentius' bilde ble systematisk fjernet fra alle offentlige steder. Maxentius ble skrevet opp som en «[[tyrann]]» og satt opp mot et idealisert bilde av ''liberator'' («frigjøreren») Konstantin. Eusebius, i hans senere verker, er den beste representanten av denne [[propaganda]].<ref>Barnes, ''Constantine and Eusebius'', 45–47; Cameron, 93; Curran, 76–77; Lenski, «Reign of Constantine» (CC), 70.</ref> Maxentius' påbud ble erklært for ugyldige, og æresbevisninger som Maxentius hadde gitt til lederne i senatet ble likeledes erklært ugyldige.<ref name="Barnes, CE, 45">Barnes, ''Constantine and Eusebius'', 45.</ref> Konstantin forsøkte også å fjerne Maxentius' innflytelse på Romas bybilde. Alle bygninger og strukturer som var blitt bygd av Maxentius ble rededisert til Konstantin, inkludert [[Kosmas- og Damiankirken|tempelet til Romulus]] (senere omgjort til [[Kosmas- og Damiankirken]]) og den imponerende [[Maxentiusbasilikaen]] i [[Forum Romanum]].<ref>Curran, 80–83.</ref> Ved fokuspunktet til basilikaen ble det reist en steinstatue av Konstantin som holdt en kristen ''[[labarum]]'' i hånden. Denne inskripsjonen framførte budskapet som statuen i seg selv hadde gjort klart: ved dette tegn hadde Konstantin befridd Roma fra tyrannens undertrykkelse.<ref>Barnes, ''Constantine and Eusebius'', 47.</ref>

Hvor han ikke overskrev Maxentius' landevinninger, overgikk Konstantin dem: [[Circus Maximus]] ble ombygd slik at antallet sitteplasser ble 24 ganger større enn ved Maxentius' veddeløpsbane på [[Via Appia]].<ref>Curran, 83–85.</ref> Maxentius' sterkeste tilhengere i militæret ble nøytralisert da [[pretorianergarden]] og den keiserlige ryttervakt (''equites singulares'') ble oppløst.<ref>Barnes, ''Constantine and Eusebius'', 45; Curran, 76; Odahl, 109.</ref> Deres gravsteiner ble gravd opp og benyttet som byggmaterialer i en basilika på [[Via Labicana]].<ref>Curran, 101.</ref> Den 9. november 312, kun to uker etter at Konstantin hadde erobret byen, ble den tidligere grunnmuren for den keiserlige ryttervakten valgt for å bygge [[Laterankirken]].<ref>Krautheimer, ''Corpus Basilicarum Christianarum Romanorum'', 5.90, sitert i Curran, 93–96.</ref> [[Legio II Parthica]] ble fjernet fra Alba ([[Albano Laziale]]),<ref name="Barnes, CE, 45" /> og de gjenstående av Maxentius' hærer ble sendt til grenseplikt ved [[Rhinen]].<ref>Odahl, 109.</ref>