Redigerer Kolahalvøya (avsnitt)

===Sovjettiden og moderne historie===
[[Fil:Норвежская семья Ойен - одна из первых, переселившихся на Мурманский берег. Колония Цып-Наволок. 1930-е годы..JPG|thumb|210px|[[Kolanordmenn|Kolanorsk]] bosetning på Kola på 1930-tallet.]]
Sovjetisk makt ble etablert på halvøya 9. november (os. 26. oktober) 1917, men området ble okkupert av [[Trippelententen]] i perioden mars 1918 til mars 1920.<ref name="AtlasVI">''1971 Atlas of Murmansk Oblast'', s.&nbsp;VI</ref> Alexandrovsky Ujezd ble omgjort til «guvernementet Murmansk» av den sovjetiske myndighet juni 1921.<ref name="ATSBook34">''Administrative-Territorial Divisions of Murmansk Oblast'', s.&nbsp;28</ref> Den 1. august 1927 kunngjorde «Den helrussiske sentrale eksekutivkomité» (VTsIK) to beslutninger: «Om etableringen av Leningrad oblast» og «Angående grensene og sammensetning av Leningrad oblasts ''okrug''er», og ifølge disse ble Murmansk-guvernementet omgjort til Murmansk ''okrug'' (som ble delt inn i seks distrikter) og inkludert inn i [[Leningrad oblast]].<ref name="ATSBook34"/> Dette arrangementet eksisterte kun frem til 28. mai 1938, da ''okrug''en ble separert fra Leningrad oblast, og slått sammen med Kandalaksjsky ''rajon'' i «Den karelske autonome sovjetiske sosialistrepublikk» (Kareliske ASSR), og omgjort til dagens [[Murmansk oblast]].<ref name="Xform">Dekret fra 28. mai 1938</ref>

Alt i alt var sovjettiden vitne til en betydelig befolkningsøkning ({{formatnum:799000}} i 1970 vs. {{formatnum:15000}} i 1913), selv om mesteparten av befolkningen forble konsentrert i de urbane områder langs jernbanene og kysten.<ref name="AtlasIV" /> Mesteparten av de tynt befolkede områdene i utkanten av de urbaniserte områdene ble brukt til reinsdyrgjeting.<ref name="AtlasIV" /> I 1920–1940 ble byen [[Kirovsk (Murmansk oblast)|Kirovsk]] og flere [[Bymessig bosetning|arbeidsbosetning]]er etablert på halvøya.<ref name="AtlasVI" />

[[Samene]] ble tvunget til [[kollektivisering]], med mer enn halvparten av deres [[reinsdyr]]flokker kollektivisert i 1928–1930.<ref name="RobKass" /> I tillegg ble den tradisjonelle samegjetemetoden faset ut til fordel for den mer økonomisk profitable måten som [[Komier|komiene]] brukte, som vektla permanente bosetninger fremfor fri gjetning.<ref name="RobKass" /> Siden samekulturen er sterkt knyttet til gjetepraksisen førte dette til at samene gradvis mistet deres språk og tradisjonelle kunnskap om gjetning.<ref name="RobKass" /> De fleste samer ble tvunget til å bosette seg i landsbyen Lovozero; de som motsatte seg kollektivisering, ble tvunget til [[tvangsarbeid]] eller drept.<ref name="RobKass" /> Uundertrykkelse av samene og andre grupper fortsatte frem til Stalins død i 1953.<ref name="RobKass" /> På 1990-tallet levde 40 % av samene i urbaniserte områder,<ref name="RobKass" /> selv om noen gjette reinsdyr på tvers av store deler av regionen.

Tusener ble [[deportasjon|deportert]] til Kola mellom 1930-tallet og 1950-tallet, og i 2007 var over to tusen av deres [[etterkommer]]e fortsatt bosatt her.<ref name="RIAN">[[RIA Novosti]]. [https://archive.today/20130417185037/http://nw.rian.ru/society/20070926/81576645.html A Monument to the Victims of Political Repressions Is Planned to Open in Murmansk by October&nbsp;30]. 26. september 2007</ref> En betydelig del av folket deportert til Kola var bønder - «[[kulakk]]er» - fra Sør-Russland som ble offer for «[[kulakk|dekulakisering]]».<ref name="KolaEncHist">''Kola Encyclopedia''. [http://kolaenc.gov-murman.ru/history/1920/ Kola Krai in 1920–1939] {{Wayback|url=http://kolaenc.gov-murman.ru/history/1920/ |date=20121111053448 }}</ref> Fangearbeid ble ofte brukt for å bygge nye fabrikker<ref name="Richmond354">Richmond, s.&nbsp;354</ref> og for arbeid i de som alt var bygd: i 1940, for eksempel, ble hele [[Nornickel|Severonikel metallurgiske minekompleks]] gitt til [[NKVD]].<ref name="Ivanova">Ivanova, s.&nbsp;83</ref>

I 1992 opprettet Finland åtte [[varslingsanlegg|varslingsstasjoner]] for [[radioaktivt nedfall]] på Kola, for å bli varslet om atomulykker i området få mil fra norskegrensen. Ifølge finsk strålevern har dette aldri fungert. Siden 1996 ble telefonlinjene til Finland liggende brakk, og den skyldige var [[meteorologi]]sk institutt i [[Murmansk]], som skulle betjene linjene og betale regningene. Finnene antok at linjene ble «brukt til andre formål». Finland hadde investert millionbeløp i systemet til ingen nytte.<ref>[[Ottar Jakobsen]]: Om varslingsstasjonene på Kola, ''[[Dagbladet]]'' 24. oktober 1997</ref>