Redigerer Klima (avsnitt)

=== Genetiske klassifiseringer ===

Dette er klassifiseringer som baserer seg på hvordan klimaet dannes (dets ''genese''). På stor skala er hovedårsaken [[Atmosfærisk sirkulasjon|den atmosfæriske sirkulasjonen]], og på denne bakgrunnen kan klimaet defineres etter rådende vindregimer eller [[luftmasse]]r. Tyskeren Alfred Hettner regnes som den første til å lage et slikt system, i artikkelen «Die Klimate der Erde». Han tok i betraktning rådende vindsystemer, nedbørens mengde og varighet, samt stedets høyde over og avstand til havet.<ref>Barry og Chorley, side 340. Hettners artikkel stod i ''Geographische Zeitschrift'' i 1911 (side 482–502). I 1934 gav han ut boken ''Die Gewässer des Festlandes.Die Klimate der Erde''.</ref>

Et svært forenklet system, utviklet av Boris Alisov på 1930-tallet, var en tid mye benyttet i Sovjetunionen og andre østblokkland. Det baserte seg også på studier av luftmassene, men gav en del underlige resultater «på bakken», for eksempel at flere store ørkenområder ble betegnet som tropiske klimamessig.<ref>Barry og Chorley, side 340. Alisovs system er illustrert og kortfattet kommentert på nettforumet [http://www.city-data.com/forum/weather/1488266-alisovs-climate-classification.html City-Data.com], besøkt 17. september 2017 og lagret på [https://web.archive.org/web/20170917183140/http://www.city-data.com/forum/weather/1488266-alisovs-climate-classification.html Wayback Machine] samme dag.</ref>

==== Flohns klassifisering ====

Den tyske klimatologen [[Hermann Flohn]] lanserte i 1950 et mer gjennomarbeidet genetisk system. Med utgangspunkt i de globale vindbeltene og hovedtrekkene i nedbøren opererte han med følgende hovedkategorier:<ref>Hermann Flohn: «Neue anschauungen über die allgemeine Zirkulation der Atmosphäre und ihre klimatische Bedeutung», ''Erdkunde'' bind 4, hefte 3/4 (1950), side 141–162. Se særlig tabell på side 157.</ref>

* (1) Indre tropesone: nedbør hele året, mye kraftig regn; ekvatorial vestavind
* (2) Ytre tropesone: sommerregn; ekvatorial vestavind i veksling med passatvind
* (3) Subtropisk tørr sone: overveiende tørt; passat eller subtropiske høytrykk
* (4) Subtropisk vinterregnsone (middelhavsklima): vinternedbør; subtropiske høytrykk sommerstid, ekstratropisk vestavind vinterstid
* (5) Fuktig-temperert sone: nedbør hele året; ekstratropisk vestavind
* (6a) Boreal sone: sommernedbør, snødekke vinterstid; ekstratropisk vestavind, tidvis polar østavind
* (6) Subpolar sone: små nedbørmengder hele året; polare vinder
* (7) Høypolar sone: små nedbørmengder (snø) hele året; polar østavind

Sonemessig er dette systemet ikke ulikt Köppens, men temperaturen kan ikke utledes eksplisitt av Flohns system. Det er interessant å notere at den boreale sonen beskrives slik at den bare gjelder for den nordlige halvkule, og at de subtropiske sonene bare er plassert i vestlige områder på de store landmassene. Flohns klassifisering anses som svært nyttig i undervisningssammenheng for å få en grunnleggende forståelse av klimasystemene.<ref>Barry og Chorley, side 340–341.</ref><ref name="Faarlund" />

==== Strahlers klassifisering ====

En annen genetisk klassifisering, som har vist seg både enkel og effektiv, ble introdusert av amerikaneren Arthur N. Strahler (1918–2002) i 1951. Han opererer med tre hovedklasser:
* 1) klima på lave [[breddegrad]]er. styres av ekvatoriale og tropiske luftmassene
* 2) klima på midlere breddegrader, styres av både tropiske og polare luftmasser
* 3) klima på høyere breddegrader, styres av polare og arktiske luftmasser
Disse tre hovedklassene deles videre inn i totalt fjorten klimaregioner pluss høylandsklima. Til en viss grad samsvarer Strahler-regionene med Köppens regioner.<ref>Barry og Chorley, side 341–343.</ref>