Redigerer Jorden (avsnitt)

== Fysiske særtrekk ==
[[Fil:World map 2004 CIA large.jpg|thumb|300px|Verdenskart [[2005]].]]
[[Fil:Standard time zones of the world.png|thumb|300px|Jorden er delt inn i 24 [[tidssoner]].]]
[[Fil:United Nations geographical subregions.png|thumb|300px|[[FN]]s regioninndeling av verden.]]

=== Atmosfære ===
{{Utdypende artikkel|Jordens atmosfære}}
Jorden er dekket av et lag av gasser – en [[atmosfære]] – som holdes på plass av tyngdekraften. Atmosfæren består hovedsakelig av en blanding av gassene [[nitrogen]] og [[oksygen]] (også kalt [[luft]]). Atmosfæren ble dannet i forbindelse med danningen av jordskorpen, hvor størkningen av lavamasse bidro til fordampning vanndamp og andre gasser. Disse gassene blandet seg lagvis med gasser fra solvinden og dannet en første atmosfære, som inneholdt mye [[svovel]]. For om lag 3,8 millioner år siden ble jorden og månen antakelig utsatt for et bombardement av meteoritter som fjernet den første atmosfæren, hvoretter ny vulkansk virksomhet frigjorde [[nitrogen]] og [[karbondioksid]]. Vanndamp ble brutt ned av ultrafiolett stråling til [[hydrogen]], oksygen, og [[oson]], eller vanndampen kondenserte og dannet verdenshavene.<ref>Mineralsammensetning hentet fra: Ronald Louis Bonewitz (red), ''Rocks and Minerals'', London 2005, ed 2008, side 14.</ref> Utslipp av [[klor]] fra undersjøiske vulkaner i kombinasjon med erosjon av mineraler via elver og vassdrag, førte til en kjemisk dannelse av salt i verdenshavene.

Atmosfæren bidrar til å gjøre livet på landjorden mulig ved at organismer tar opp viktige gasser fra luften, ved å absorbere den [[Ultrafiolett stråling|ultrafiolette strålingen]] og ved å utjevne temperaturforskjellene mellom [[dag]] og [[natt]]. I tillegg bidrar den til å heve temperaturen på jorden gjennom [[drivhuseffekt]]en.<ref>{{Kilde www |url=http://www.forskning.no/Artikler/2003/november/1068717397.89 |tittel=Jordkloden som et drivhus |besøksdato=2009-07-11 |forfatter=Kristin Straumsheim Grønli |utgivelsesdato=2003-11-14 |utgiver=[[forskning.no]] |url-status=død |arkivurl=https://web.archive.org/web/20080413110917/http://www.forskning.no/artikler/2003/november/1068717397.89 |arkivdato=2008-04-13 }}</ref> Temperaturforskjeller og jordrotasjonen gjør at luften i atmosfæren er i konstant bevegelse, noe som bidrar til å frakte varme rundt om på planeten.

=== Klima ===
{{Utdypende artikkel|Klima}}
Jorden kan deles inn i klimasoner med felles klimatiske egenskaper. En første grovinndeling, som hovedsakelig tar utgangspunkt i temperatur- og [[lufttrykk]]forhold skiller mellom fire hovedklimasoner: [[tropisk klima]], [[subtropisk klima]], [[temperert klima]], og [[arktisk klima]]. Klimaforskjeller skapes i det alt vesentlige av solenergien og jordens helning. Mengden solenergi avtar mot polene på grunn av strålingens inngangsvinkel, og klimaet i polarstrøkene blir dermed kaldere. Videre skaper solenergien varme på jorden som bindes ulikt i skog, ørken og hav, slik at det systematisk oppstår regionale varmesentra med oppadstigende luft (lavtrykk) ved ekvator som presses ned i høytrykksbeltene lengre sør og nord (for eksempel Azorene). Denne vertikale sirkulasjonen står bak viktige vindforhold og nedbørsystemer som strekker seg inntil 15&nbsp;km opp i atmosfæren.<ref>Mineralsammensetning hentet fra: Ronald Louis Bonewitz (red), ''Rocks and Minerals'', London 2005, ed 2008, side 15.</ref> Jordrotasjonen bidrar sammen med solenergien til å skape vind og systematiske vindsystemer, samt havstrømmer som påvirker klimaet ved å bringe varmt vann mot polene eller kaldt vann mot ekvator. Endelig er jordens helning hovedårsaken til at vi har årstider, skiftevis i sør og nord, med de store klimatiske virkninger det har. I moderne tid har også menneskelig aktivitet bidratt til oppvarming grunnet refleksjon av solvarme i et lag av karbondioksid som dannes rundt jordkloden.

=== Magnetfelt ===
{{Utdypende artikkel|Jordens magnetfelt}}
Jorden er som en stor [[magnet]] og danner et [[magnetfelt]] rundt seg. Magnetfeltet beskytter livet på jorden fra [[kosmisk stråling]]. Det er magnetfeltet som gjør at vi får en magnetisk [[den magnetiske nordpol|nordpol]] og en motsvarende [[Den magnetiske Sydpolen|sydpol]].