Redigerer Johan Bernhard Hjort (avsnitt)

== Stjerneadvokat og aktivist 1945-1969 ==
[[File:Rettsaken mot Agnar Mykle (22648427964).jpg|thumb|Behandling av ankesak i [[Høyesterett]] 9. mai [[1958]] i forbindelse med «[[Myklesaken]]», utgivelsen av [[Agnar Mykle]]s ''[[Sangen om den røde rubin]]''.  Fra høyre: forfatter Agnar Mykle, forsvarer høyesterettsadvokat J .B. Hjort, forsvarer høyesterettsadvokat [[Knut Blom]], direktør i Gyldendal [[Harald Grieg]] og styreformann i Gyldendal [[Francis Bull]].{{Byline|[[Bjørn Fjørtoft]], ''[[Billedbladet NÅ]]'' / [[Riksarkivet]]}}]]
Landssvikoppgjøret innebar imidlertid også et grunnlag for gjenreisning av Hjorts advokatpraksis. De tiltalte i landssvikoppgjøret trengte forsvarere, og Hjort tok en rekke saker; flere av dem mot høyt profilerte personer. Antallet saker økte. Sønnen [[Johan Hjort (1922)|Johan]] begynte i firmaet i 1950, og i 1955 ble Hjort fast forsvarer i [[Norges Høyesterett|Høyesterett]]. I tillegg til sin advokatpraksis tok han ulike oppdrag som f.eks. styreverv i næringslivet, men det var som forsvarer han var mest kjent, og advokatfirmaet Hjort ble etterhvert ansett som et av landets ledende.<ref>''Fri mann'', side 316</ref>

Familien Hjort var svært gjestfrie. Deres hjem Kvithøvd var åpent for familie, venner og andre som trengte et sted å være. Etter at [[oppstanden i Ungarn]] høsten 1956 ble knust av Sovjetstyrkene, tok familien Hjort inn to unge ungarske flyktninger. Det var ikke bare hjelpsomhet i nød, men «fremfor alt er den en avbikt fordi vi ikke har kunnet komme ungarerne aktivt til hjelp i en kamp som de fører for hele den frie verden».<ref>sitert i ''Fri mann'', side 318</ref>

Hjorts politiske ståsted etter krigen ble sterkt påvirket av [[Menneskerettighetserklæringen|FNs menneskerettserklæring]], med liberalisme koblet til [[Libertas (stiftelse)|Libertas]] og tidsskriftet ''[[Farmand]]''. Det var «individ mot kollektiv, eiendomsrett mot sosialisering og fremforalt desentralisering mot sentralisme, selvstyre mot byråkrati».<ref>sitert i ''Fri mann'', side 321</ref> Johan Bernhard Hjort ble en stadig kritisk røst overfor [[Det norske Arbeiderparti|Arbeiderpartiets]] styre og det han anså som statssosialismen som ødela den liberale arv. Ironisk nok var dette på mange måter et brudd med hans syn fra tredveårene: i det upublisert manuskriptet ''Veien ut av kaos'' fra 1934 gikk han inn for mye av den samme sterke stat som DNA sto for etter krigen.

Hjort arbeidet med flere kjente saker; blant annet [[Nortraships hemmelige fond]], [[Roald Dysthe|Dysthesaken]], saken for [[Det norske forbundet av 1948|Forbundet av 1948]] og [[Agnar Mykle|Myklesaken]]. Særlig den siste gjorde ham svært kjent. Hjort tok saker andre advokater ikke ønsket, blant disse var saken for Forbundet av 1948. Homofil praksis (mellom menn) var på den tiden kriminelt, og homofil legning ble ansett som svært belastende og noe man ikke talte om.

Landssviksaken mot [[Roald Dysthe]] var også meget spesiell; en kjent NS-mann som etter krigen påsto seg frikjent fordi han i det stille hadde arbeidet for motstandsbevegelsen. Dysthe ble først dømt til seks års fengsel, men med Hjort som forsvarer, fikk han saken gjenopptatt, ble frikjent og fikk etterhvert også erstatning. Statsadvokat Helwegs kommentar var at «forsvareren har hatt et usedvanlig byrdefullt verv som han har utført på en for sin klient fortreffelig måte».<ref>sitert i ''Fri mann'', side 333</ref>

Ikke alle saker ble vunnet. Blant annet ble [[Nortraships hemmelige fond|saken for krigsseilerne]] tapt i Høyesterett i 1954. Hjorts innsats gjorde imidlertid at krigsseilerne hadde en solid juridisk basis da saken igjen ble aktuell mot slutten av sekstiårene.