Redigerer Iran (avsnitt)

== Demografi ==
===Språk og folkegrupper===
[[fil:Iran ethnoreligious distribution 2004.jpg|thumb|Etniske regioner i Iran]]
[[File:Tabriz bazaar 012008.jpg|thumb|Basaren i [[Tabriz]], hovedbyen i Irans aserbajdsjansk område. Basaren er på [[Verdensarven|UNESCOs verdensarvliste]].]]
Majoriteten av Irans befolkning snakker et av de iranske språkene, men bare [[persisk]] er offisielt språk og de fleste behersker persisk. Rundt 50 % av befolkningen har et annet språk eller en persisk dialekt som førstespråk. I 1981 ble det anslått at 60 % av befolkningen ikke kunne lese og skrive.<ref name=":0" /><ref name="Shaffer" /> Betegnelsen ''iransk'' brukes både om hele nasjonen og om de språkene som størstedelen av innbyggerne snakker.<ref name="Shaffer" />

Persisk (farsi) og kurdisk tilhører den [[Iranske språk|iranske grenen]] av [[indoeuropeiske språk]] og er til en viss grad innbyrdes forståelige. Det er store språkforskjeller blant kurdere og sørkurdisk er ikke innbyrdes forståelig med [[kurmanji]]. Balutsjernes språk er iransk og nært beslektet med [[pashto]]. [[Dari]] er persisk slik det brukes i Afghanistan. [[Tadsjikisk]] er den varianten av persisk som brukes i [[Tadsjikistan]]. Persisk er det dominerende språket i den iranske språkgruppen som i alt omfatter 125 millioner mennesker. Arabisk er et [[semittisk]] språk og er ikke relatert til persisk. [[Det arabiske alfabetet|Arabiske skrifttegn]] ble tatt i bruk etter innføringen av islam på 700-tallet og [[det persiske alfabetet]] er avledet av arabisk.<ref>{{Kilde oppslagsverk|tittel=kurdisk|url=http://snl.no/kurdisk|oppslagsverk=Store norske leksikon|dato=2016-10-20|besøksdato=2020-06-21|språk=nb|fornavn=Finn|etternavn=Thiesen}}</ref><ref name=":0" /><ref>{{Kilde oppslagsverk|tittel=arabisk|url=http://snl.no/arabisk|oppslagsverk=Store norske leksikon|dato=2020-02-27|besøksdato=2020-06-21|språk=nb|fornavn=Gunvor|etternavn=Mejdell}}</ref><ref>{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1988 | tittel = Damms store leksikon | isbn = 8251772834 | isbn = 8251772885 | isbn = 8251772508 | isbn = 8251772583 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Damm | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012081338012 | side = }}</ref><ref name="Aghajanian" /><ref name="Katzner">Katzner, K., & Miller, K. (2002). ''The languages of the world''. Routledge.</ref> [[Aserbajdsjansk]] (også kalt azeri) er et [[tyrkiske språk|tyrkisk språk]] og tilhører ikke den indoeuropeiske språkfamilien. De tyrkiske språkene er for en stor del innbyrdes forståelige. Aserbajdsjansk snakkes av omkring 7 millioner i republikken [[Aserbajdsjan]] og 10–20 millioner i Iran. Det er en viss dialektforskjell mellom aserbajdsjansk i de to landene. I Iran skrives aserbajdsjansk med det arabiske skrifttegn, mens republikken Aserbajdsjan har brukt latinske bokstaver siden oppløsningen av Sovjetunionen i 1991. Iran er det landet med fleste aserbajdsjansk-talende. Provinsene Øst-Aserbajdsjan, Vest-Aserbajdsjan og Ardabil er hovedsakelig befolket av etniske aserbajdsjanere.<ref name="Shaffer" /><ref>{{Kilde artikkel|tittel=Azerbaijani|publikasjon=Journal of the International Phonetic Association|doi=10.1017/S0025100317000184|url=https://www.cambridge.org/core/journals/journal-of-the-international-phonetic-association/article/azerbaijani/EC9EF0910D4B8B6C24937E5C49F59A82|dato=2017|forfattere=|fornavn=Payam Ghaffarvand|etternavn=Mokari|etternavn2=Werner|fornavn2=Stefan|via=|serie=2|språk=en|bind=47|hefte=|sider=207–212|issn=0025-1003|besøksdato=2020-06-29|sitat=The Azerbaijani, Azerbaijanian or Azeri language belongs to the western group of the southwestern, or Oghuz, branch of the Turkic language family and is mainly spoken in Azerbaijan and Iran. Azerbaijani is the official language of the Republic of Azerbaijan and over 80% of its population use it as their first language (Johanson 2010). Among non-Persian languages in Iran, Azerbaijani, with approximately 15–20 million native speakers, has the largest number of speakers (Crystal 2010). In total, more than 50 million people speak Azerbaijani (Khalilzadeh 2013).}}</ref><ref>{{Kilde oppslagsverk|tittel=tyrkiske språk|url=http://snl.no/tyrkiske_spr%C3%A5k|oppslagsverk=Store norske leksikon|dato=2014-01-20|besøksdato=2020-06-21|språk=nb|fornavn=Bernt|etternavn=Brendemoen}}</ref><ref name="Katzner" /> Etniske [[aserbajdsjanere]] regnes som den største ikke-persiske folkegruppen i Iran og deres tradisjonelle leveområder i Iran kalles Aserbajdsjan og sett fra republikken Aserbajdsjan kalles de iranske området for Sør-Aserbajdsjan. Etniske aserbajdsjanere i Iran har også vært omtalt som tyrkere eller som aserbajdsjanske tyrkere.<ref name="Shaffer" /> Under [[safavidene|safavid-dynasitet]] var aserbajdsjansk utbredt og ble brukt ved hoffet, i offisiell korrespondanse og i hæren, samt litterært også av forfattere som ellers brukte persisk.<ref>{{Kilde artikkel|tittel=The Role of Azerbaijani Turkish in Safavid Iran|publikasjon=Iranian Studies|doi=10.1080/00210862.2013.784516|url=https://doi.org/10.1080/00210862.2013.784516|dato=2013-07-01|forfattere=|fornavn=Willem|etternavn=Floor|etternavn2=Javadi|fornavn2=Hasan|via=|serie=4|bind=46|hefte=|sider=569–581|issn=0021-0862|besøksdato=2020-06-29|sitat=Turkic languages and dialects played a much more important role in Safavid Iran than is generally thought, while Azerbaijani Turkish in particular was widely spoken and written in Safavid Iran. It was not only the language of the court and the army, but it was also used in poetry, even by renowned poets who usually wrote in Persian. The Safavid shahs, many of whom wrote poetry in Turkish themselves, promoted its literary use. Also, Turkish was used in the court's official correspondence, for both internal and external affairs.}}</ref>

Antallet, prosent og definisjoner på de forskjellige iranske folkegruppene er omstridt, er de største etniske gruppene i Iran [[persere]] (51 %), [[kurdere]] (18 %)<ref>{{kilde www|url=http://www.hriran.com/en/arrestsasentencesaexecutions/72-executions/7515-iran-executes-six-more-kurds-without-fair-trial.html|tittel=Iran executes six more Kurds without fair trial (Arkivert kopi)|besøksdato=2017-01-25|arkivurl=https://web.archive.org/web/20170202041715/http://www.hriran.com/en/arrestsasentencesaexecutions/72-executions/7515-iran-executes-six-more-kurds-without-fair-trial.html|arkivdato=2017-02-02|dato=2016-08-11|url-status=død|forlag=International Organisation To Preserve Human Rights In Iran}}</ref>, [[aserbajdsjanere]] (16 %) <ref>[https://books.google.no/books?id=o3zyAwAAQBAJ&pg=PA20&lpg=PA20&dq=azeris+16+percent+iran&source=bl&ots=OHp6o6kIGD&sig=coH8JNsOM8IBomhD81L2220m_ww&hl=no&sa=X&ved=0ahUKEwiKqYL_r93RAhVCDCwKHfWyBJEQ6AEIVDAH#v=onepage&q=azeris%2016%20percent%20iran&f=false The Turkey, Russia, Iran Nexus: Evolving Power Dynamics in the Middle East ...]</ref>, [[gilaker]] og [[Mazandarani (språk)|mazandaraner]] (8 %), [[lurere]] (6 %), [[arabere]] (3 %), [[balutsjer]] (2 %), [[turkmenere]] (2 %), [[qashqaier]] (tyrkisktalende), [[armenere]], [[jøder]], [[assyrere]] og andre.<ref group="Note">Tallene er hentet fra [[2004]]-utgaven av [[CIA]]s [[The World Factbook]], som kan være mer nøytral enn andre kilder. Forskjellige kilder antyder høyere tall for persere og tilsvarende lavere tall for tyrkiske folkeslag eller et høyere tall for tyrkiskspråklige. Noen i den første gruppen hevder at CIA sin statistikk er basert på gjetninger rundt 1964, mens CIA hevder at utgaven er basert på informasjon fra januar 2004.</ref> CIA factbook 2012 oppgir 16 % aserbajdsjanere og 10 % kurdere.<ref>{{cite web |url=https://www.cia.gov/library/publications/the-world-factbook/geos/ir.html |title=The World Factbook: Iran |work=CIA |date=2012 |at=People and Society |url-status=unfit |archiveurl=https://web.archive.org/web/20121119021206/https://www.cia.gov/library/publications/the-world-factbook/geos/ir.html |archivedate=19. november 2012 }} {{Kilde www |url=https://www.cia.gov/library/publications/the-world-factbook/geos/ir.html |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2008-07-20 |arkiv-dato=2012-02-03 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20120203093100/https://www.cia.gov/library/publications/the-world-factbook/geos/ir.html |url-status=yes }}</ref> Den amerikanske forskeren Brenda Shaffer anslo i 2000 at 25-30 % av innbyggerne er etniske aserbajdsjanere. Shaffer viser til kartlegginger fra før Pahlavi-regimet der andelen tyrkisk språklige i landet ble anslått til en tredjedel.<ref name="Shaffer" />

Noen kilder oppgir 7 % kurdere og 2 % lurere.<ref>{{Kilde artikkel|tittel=Population and forensic data for three sets of forensic genetic markers in four ethnic groups from Iran: Persians, Lurs, Kurds and Azeris|publikasjon=Forensic Science International: Genetics|doi=10.1016/j.fsigen.2015.03.010|url=https://doi.org/10.1016/j.fsigen.2015.03.010|dato=2015|forfattere=|fornavn=L.|etternavn=Poulsen|etternavn2=Farzad|fornavn2=M. Sharafi|etternavn3=Børsting|fornavn3=C.|etternavn4=Tomas|fornavn4=C.|etternavn5=Pereira|fornavn5=V.|etternavn6=Morling|fornavn6=N.|via=|bind=17|hefte=|sider=43–46|issn=1872-4973|besøksdato=2020-06-28|sitat=}}</ref> Khomeini drev etter maktovertakelsen i 1979 kampanje for å integrere kurderne i den iranske staten.<ref>{{Kilde bok|url=https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008060400210|tittel=Fakta om krig og fred|etternavn=Botnen|fornavn=Ingvar (red.)|forlag=Pax|isbn=8253012942|utgivelsessted=Oslo|side=|utgivelsesår=1983}}</ref> Kurderne bor tradisjonelt i vest ved grensen mot Irak og Tyrkia (provinsene Vest-Aserbajdsjan, [[Kurdistan (provins)|Kurdistan]] og [[Kermanshah (provins)|Kermanshah]]), og er hovedsakelig sunnimuslimer med en andel sjiamuslimer i Kermanshah. I nordvest bor aserbajdsjanere og kurdere til dels i blandede byer og landsbyer. I [[Øst-Aserbajdsjan]] er de fleste etniske aserbajdsjanere som snakker et [[Tyrkere|tyrkisk språk]].<ref name="Aghajanian" /><ref name="Amanolahi" /><ref>{{ Kilde bok | forfatter = Kilic, Dogan | utgivelsesår = 1979 | tittel = Kurdarane - et folk i Midt-Austen | isbn = 8209031317 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Dreyer | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2016012108124 | side = }}</ref> Araberne bor tradisjonelt i [[Khuzestan]] og langs gulfen og er hovedsakelig sjiamuslimer. Perserne bor tradisjonelt på den sentrale høysletten og er hovedsakelig sjiamuslimer. Gilaker og mazandaraner er hovedsakelig sjiamuslimer. Balutsjerne er hovedsakelig sunnimuslimer. Turkmenerne snakker et tyrkisk språk og er hovedsakelig sunnimuslimer. Lurernes språk er beslektet med persisk og kurdisk, lurisk kan regnes som en dialekt av persisk.<ref>Comrie, B. (Ed.). (2003). ''The Major Languages of South Asia, the Middle East and Africa.'' Routledge.</ref><ref name="storeleksikon" /><ref name="Amanolahi" /><ref name="Aghajanian" /> Landet har en liten minoritet sigøynere eller [[romani]].<ref>{{Kilde www|url=https://www.jstor.org/stable/4030769|tittel=The Gypsies of Iran (A Brief Introduction) on JSTOR|besøksdato=2020-06-28|språk=en|verk=www.jstor.org}}</ref> I Qazvin-provinsen lever noen hundretusen av tat-folk som snakker et iransk språk beslektet med talysj (i provinsene Ardabil og Gilan) og [[Mazandarani (språk)|mazandarani]]. Disse er delvis innbyrdes forståelige med persisk.<ref>Windfuhr, G. (Ed.). (2009). ''The Iranian Languages''. Psychology Press/Routledge.</ref><ref>Korangy, A., & Mahmoodi-Bakhtiari, B. (Eds.). (2019). ''Essays on Typology of Iranian Languages'' (Vol. 328). Walter de Gruyter.</ref>

Myndighetene har ikke gjennomført folketellinger med sikte på å kartlegge de etniske gruppene og antall og andeler er basert på anslag. Gruppering basert på språk kan være vanskelig på grunn av dialektforskjeller innenfor persisk. En del etniske arabere bruker persisk språk. Vanligvis er språk og religion de viktigste skillelinjene. Moderniseringen av landet har til dels medvirket til å viske ut skillet mellom noen etniske grupper.<ref name="Amanolahi">Amanolahi, S. (2005). A note on ethnicity and ethnic groups in Iran. ''Iran and the Caucasus'', 9(1), 37-42.</ref><ref name="Aghajanian" /> Det er stor usikkerhet om antallet personer i hver etnisk gruppe. Iranske myndigheter har en tendens til å overdrive antallet etniske persere (for å gi inntrykk av en klar persisk majoritet) ved å gi lave anslag på andre grupper, særlig aserbajdsjanere. Aserbajdsjanske politiske grupper, særlig i nabolandet republikken Aserbajdsjan, har tendens til overdrive antallet aserbajdsjanere for å gi inntrykk av en betydelig folkegruppe.<ref name="Shaffer" />

Minoritetenes kulturelle og politiske rettigheter har vært begrenset både under Pahlavi-dynastiet (1921–1979) og under islamske republikken (fra 1979). Under president [[Muhammed Khatami]] kom myndighetene krav fra etniske grupper i møte. Etableringen av den selvstendige republikken Aserbajdsjan etter oppløsningen av Sovjetunionen styrket etniske aserbajdsjaneres identifisering med den etniske gruppen. Iranske myndigheter har fryktet et sterkt Aserbajdsjan og har derfor støttet [[Armenia]] i konflikten om [[Nagorno-Karabakh]].<ref name="Shaffer" />

Genetiske undersøkelser av utvalg av personer fra de forskjellige folkegruppene viser at Irans folkegrupper er svært like genetisk. Analysene avdekket at iranere har en del genetiske likhetstrekk med grekere, makedonere og italienere. Undersøkelsen viste samtidig en tydelig genetisk avstand til andre asiatiske folkegrupper inkludert tyrkere.<ref>{{Kilde artikkel|tittel=The genetic relationship among Iranian ethnic groups: an anthropological view based on HLA class II gene polymorphism|publikasjon=Molecular Biology Reports|doi=10.1007/s11033-008-9403-4|url=https://doi.org/10.1007/s11033-008-9403-4|dato=2008-11-02|forfattere=|fornavn=Shirin|etternavn=Farjadian|etternavn2=Ota|fornavn2=Massao|etternavn3=Inoko|fornavn3=Hidetoshi|etternavn4=Ghaderi|fornavn4=Abbas|via=|serie=7|språk=en|bind=36|hefte=|sider=1943|issn=1573-4978|besøksdato=2020-06-28|sitat=Highly polymorphic human leukocyte antigen (HLA) genes are considered as useful markers by molecular anthropologists to determine genetic relationship among populations. This review summarizes the results of molecular analyses of HLA class II gene polymorphism in 816 DNA samples from 11 Iranian ethnic groups. The genetic relationship of Iranians to Asians and Europeans has also been reported here. The results of this study revealed a close genetic relationship among Iranian subpopulations which were well separated from other Asian and European populations, however, a genetic similarity was observed among Iranians, Macedonians, Greeks, and Italians.}}</ref>

De to største språkene, persisk og [[aserbajdsjansk]], er ikke beslektet. Persisk er det største språket og er beslektet med kurdisk.<ref>{{Kilde www|url=http://www.personal.psu.edu/ejp10/symbolcodes/bylanguage/kurdish.html|tittel=Kurdish Computing Information (Penn State)|besøksdato=2021-02-18|verk=www.personal.psu.edu|arkiv-dato=2021-04-13|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20210413103352/http://www.personal.psu.edu/ejp10/symbolcodes/bylanguage/kurdish.html|url-status=yes}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://lukferi.webs.com/linguistics.htm|tittel=Linguistics|besøksdato=2021-02-18|verk=Ancient history of  Indo-Europeans|arkiv-dato=2021-03-05|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20210305021813/https://lukferi.webs.com/linguistics.htm|url-status=yes}}</ref><ref>{{Kilde bok|url=http://archive.org/details/in.ernet.dli.2015.537247|tittel=Road Through Kurdistan|etternavn=Hamilton|fornavn=A. m|dato=1958}}</ref><ref>{{Kilde bok|url=https://books.google.no/books?id=jWwqAAAAQBAJ&pg=PT1430&dq=kurdish+persian+closely+related&hl=no&sa=X&ved=2ahUKEwim85fyifzqAhWjtIsKHa_2CAkQ6AEwBHoECAQQAg#v=onepage&q=kurdish%20persian%20closely%20related&f=false|tittel=Compendium of the World's Languages|etternavn=Campbell|fornavn=George L.|etternavn2=King|fornavn2=Gareth|dato=2020-07-01|utgiver=Routledge|isbn=978-1-136-25845-9|språk=en}}</ref> og noen av mindre språkene i Iran, samt [[urdu]] som brukes blant annet i Pakistan og er beslektet med [[pashto]]<ref>{{Kilde www|url=https://www.languagedoor.com/learn-to-speak-pashto-in-los-angeles/|tittel=Learn to speak Pashto in Los Angeles - Language Door|besøksdato=2021-02-18|verk=www.languagedoor.com|arkiv-dato=2021-04-21|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20210421101343/https://www.languagedoor.com/learn-to-speak-pashto-in-los-angeles/|url-status=yes}}</ref><ref>{{Kilde www|url=http://www.personal.psu.edu/ejp10/symbolcodes/bylanguage/pashto.html|tittel=Farsi/Persian Computing Information (Penn State)|besøksdato=2021-02-18|verk=www.personal.psu.edu|arkiv-dato=2021-04-13|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20210413105954/http://www.personal.psu.edu/ejp10/symbolcodes/bylanguage/pashto.html|url-status=yes}}</ref> som brukes i Afghanistan, og [[ossetisk]] som brukes blant annet i [[Georgia]].<ref>{{Kilde www|url=https://joshuaproject.net/people_groups/print/20317/RS|tittel=Digor in Russia Profile|besøksdato=2021-02-18|verk=joshuaproject.net}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.languagesoftheworld.info/russia-ukraine-and-the-caucasus/ossetian-language.html|tittel=On the Ossetian language|besøksdato=2021-02-18|dato=2014-05-15|språk=en-US|verk=Languages Of The World}}</ref>

===Bosetting===
Bosettingen er svært ujevnt fordelt. Ørkenene og de massive fjellene er svært tynt befolket og til dels ubebodd. Størst folketett er i Teheran med omland, i det nordvestlige hjørnet, lans grensen mot Irak og i [[Shiraz]] med omland. I det indre og nær grensen mot Pakistan og Afghanistan er det tynt befolket og del ubebodd. Langs Zagros-fjellene ligger en rekke gamle byer, særlig Isfahan, Hamadan og Shiraz. Tradisjonelt hadde iranske byer et befestet citadell, en basar og et herberge for karavaner. Personer av ulikt etnisk bakgrunn har bodd i forskjellige bydeler. De større byene er til dels anlagt etter vestlig mønster.<ref name=":0" /> Tidlig på 1800-tallet var omtrent halvparten av befolkningen [[Nomaderike|nomader]]. Rundt år 1900 var 20–30&nbsp;% nomadiske og ved folketellingen i 1976 var 6&nbsp;% (2 millioner) klassifisert som ikke-bofaste.<ref name="Halliday" />

Fra 1930 økte byenes andel av befolkningen fra 20&nbsp;% til nær 50&nbsp;% i 1976. Teheran er den suverent største byen med nær fem ganger så stor befolkning i byområdet som den nest største.<ref name="Halliday" /> [[Mashhad]] er nest største by. Andre store byer er [[Isfahan]], [[Karaj]], [[Shiraz]], [[Tabriz]] og [[Qom]].<ref name="CAPlex" />

Teheran med omland har 18&nbsp;% av landets befolkning, 30&nbsp;% av industrisysselsettingen, 30&nbsp;% av engros- og detaljhandelen, 44&nbsp;% av finansbransjen og 50&nbsp;% av alle statstjenestemenn. Befolkningstettheten i Teheran-provinsen er på over 500 innbyggere/km<sup>2</sup>. Teheran med omland har vokst fra rundt 1,5 millioner innbyggere i 1959 til over 12 millioner.<ref>International Urban Research. (1959). ''The World's Metropolitan Areas''. Univ of California Press.</ref><ref>{{ Kilde bok | forfatter = Emsalem, R. | utgivelsesår = 1962 | tittel = Sør-Asia og det nære Østen: natur, folk og næringsveier | utgivelsessted = Oslo | forlag = Tiden | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007043000015 | side = }} </ref><ref name="Madanipour" />

=== Befolkningsvekst ===
[[Fil:Iran Population (1880-2016).jpg|thumb|Befolkningsutviklingen i Iran 1880–2016]]
Irans befolkningsstørrelse økte mye i siste halvdel av det 20. århundre, fra 17 millioner i 1950 til 66 millioner i 2000. Den naturlige folkeveksten har vært uvanlig stor med for eksempel 3,7 % i 1985-1990 og skyldes høye fødselstall og liten dødelighet. Dette har gitt landet en ung befolkning, i 1986 var 45 % av innbyggerne under 15 år.<ref name="storeleksikon" /> Den kraftige veksten avtok fra 1990-årene av.

Befolkningsveksten nådde et høydepunkt i 1986 da den var på hele 3,4 %, men etter det har den falt dramatisk. I 2001 var den årlige veksten på bare 1,2 % og i 2008 var den sunket til 0,8 %. Tallet for barn per kvinne (bpk) sank i perioden 1986 til 2001 fra 7 til under 3, og i 2008 var det ifølge [[CIA World Factbook|''CIA World Factbook'']] sunket til 1,7 bpk (lavere enn for eksempel Norge, Danmark, Australia og USA).<ref name=":3" />

Det store fallet henger sammen med flere familieplanleggingsprogram fra slutten av 1980-tallet, som har fått sterk støtte fra de religiøse lederne. Kvinner ble blant annet oppfordret til å vente tre år mellom hver fødsel og å føde maksimalt tre barn. I 1993 vedtok regjeringen å trekke deler av den økonomiske støtten fra ektepar som fikk mer enn tre barn. Befolkningen har også siden 1990-tallet hatt forholdsvis god tilgang på [[prevensjon]], og både menn og kvinner må gjennomgå kurs/veiledning om prevensjon før de får tillatelse til å gifte seg. En kraftig nedgang i analfabetismen er også en medvirkende årsak. Fra 1970 og til 2000 økte antallet lesedyktige menn fra 48 % til 84 %, og antallet lesedyktige kvinner økte fra 25 % til 70 % i den samme perioden.<ref>{{Kilde www
 |url=http://www.earth-policy.org/Updates/Update4ss.htm 
 |tittel=Iran's Birth Rate Plummeting at Record Pace 
 |utgiver=World policy Institute 
 |forfatter=Larsen, Janet 
 |dato=28. desember 2001 
 |sitat=''both men and women to take a class on modern contraception before receiving a marriage license'' 
 |besøksdato=2008-07-21 
 |url-status=død 
 |arkivurl=https://web.archive.org/web/20080917192303/http://www.earth-policy.org/Updates/Update4ss.htm 
 |arkivdato=2008-09-17 
}}</ref>

=== Utviklingen i folketallet fra år 1880 og frem til år 2050 ===
==== 1880–2010 ====
{|class="wikitable sortable"
|- bgcolor="#cccccc"
! År !! Antall <br /> (i millioner) !! Andre <br /> opplysninger
!Andel i byene
|-
|1880|| 9 || ca.
|
|-
|1900|| 9,9<ref name="Halliday" />|| ca.
|
|-
|1920|| 10 || ca.
|20 %
|-
|1940||14,5<ref name="Halliday" />||ca.
|
|-
|1950||16,9||
|
|-
|1956
|20,4<ref name="Halliday" />
|første folketelling<ref name="Halliday" />
|31 %<ref name="Halliday" />
|-
|1960||21,7||
|
|-
|1966
|27,1<ref name="Halliday" />
|
|39 %<ref name="Halliday" />
|-
|1970||28,8||
|
|-
|1976
|33,6<ref name="Halliday" />
|
|47 %<ref name="Halliday" />
|-
|1980||39,3||
|
|-
|1990||56,7||
|
|-
|2000||66,1||
|
|-
|2010||74,7||
|
|-
|2021
|85,8 <ref>https://www.citypopulation.de/Iran-MajorCities.html</ref> <ref>https://www.cia.gov/the-world-factbook/countries/iran/#people-and-society</ref>
|
|
|}

==== Prognose 2020–2050 ====
{|class="wikitable sortable"
|- bgcolor="#cccccc"
! År !! Antall <br />(i millioner)!! Andre <br />opplysninger
|-
|2020||84,2||Prognose
|-
|2030||91,1||Prognose
|-
|2040||96,7||Prognose
|-
|2050||100,1||Prognose
|}

* tall fra og med 2020 er basert på prognoser fra FN <small>(medium variant)</small>.<ref>{{Kilde www
 |url=http://esa.un.org/unpp/ 
 |tittel=Iran (Islamic Republic of) 
 |utgiver=United Nations World Population Prospects 
 |forfatter= 
 |dato=2006 
 |sitat= 
 |besøksdato=2008-07-22 
 |url-status=død 
 |arkivurl=https://web.archive.org/web/20070321013235/http://esa.un.org/unpp/ 
 |arkivdato=2007-03-21 
}}</ref>

=== Religion ===
Den persiske religionen var tradisjonelt zoroastrisk frem til 800-tallet, da araberne innførte [[islam]], som siden da ble den styrende religionen. En del zoroastriske prester (mager eller magis) flyktet fra den islamske ekspansjonen til India. Disse kalles parser og lever et isolert liv i en del av Bombay.

De fleste iranere er i dag muslimer og 89-90 % tilhører den [[sjiaislam]]ske grenen av [[islam]], den offisielle statsreligionen. Rundt 8 % hører til den [[sunniislam]]ske grenen, som dominerer ellers i den muslimske verden, det er særlig kurdere, etniske arabere og etniske turkmenere som er sunnimuslimer. Ikke-muslimske [[religiøse minoriteter i Iran]] inkluderer [[bahai]], [[zoroastrisme]], [[jødedom]] og armenske [[kristne i Iran|kristne]]. Kristendom, jødedom og zoroastrismen er offisielt anerkjent som minoritetsreligioner og har reserverte seter i parlamentet. I 1980 var det rundt 40.000 medlemmer av zoroastrismen.<ref name=":0" /><ref name="CAPlex" /> Bahai er en ikke godkjent minoritetsreligion, blir motarbeidet av myndighetene og har blitt forfulgt i noen perioder. I 1981 var det rundt 80.000 bahaier, 90.000 jøder, 280.000 armenere og 45.000 i andre kristne retninger.<ref name=":0" />

Mashhad, med den åttende imams grav, mottar et stort antall [[pilegrim]]er hvert år. Fātimah bint Mūsā' al-Kādhims grav i [[Qom]] regnes som en av helligste stedene i sjiaislam. Qom er også et viktig teologisk lærested.<ref>{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1977 | tittel = Jordens folk | isbn = 8202033519 | isbn = 8202033438 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Cappelen | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013050207050 | side = }}</ref>

[[Fil:Iranian-ethno-languages-map.png|thumb|Folkegrupper i Iran og deres regioner]]

=== Provinser etter innbyggertall og etnisiteter ===
{| class="wikitable sortable" style="float:left; text-align:left;"
|-
!Nr.
!Provinser
!Innbyggertall (2016)
!Etniske grupper
|-
| 1
|align="left"| [[Teheran (provins)|Teheran]]
|align="right"|13&nbsp;267&nbsp;637<ref name="statoids"/><ref name="citypop-provinser"/>
|[[persere]], [[aserbajdsjanere]], [[kurdere]], [[mazandarani]], [[gilak]], [[armenere]], [[lurere]], [[tati]], [[bakhtiari]]<ref name="times mag">TIMES MAGAZINE: A study of Iran. 03/04/09 ''Ardeshir Mahlaei''</ref>
|-
| 2
|align="left"| [[Razavi Khorasan]]
|align="right"| 6&nbsp;434&nbsp;501<ref name="citypop-provinser"/>
|[[persere]], [[kurdere]], [[afshar]], [[turkmenere]], [[tati]], [[domari]], [[aserbajdsjanere]],
|-
| 3
|align="left"| [[Isfahan]]
|align="right"|5&nbsp;120&nbsp;850<ref name="citypop-provinser"/><ref name="amar">Statistical Center of Iran. [https://www.amar.org.ir/english/Population-and-Housing-Censuses/Census-2016-General-Results Census 2016 - General Results]. Table 1 Population of the country in urban and rural areas… Besøkt 15. juni 2020. {{Språkikon|en}}</ref>
|[[persere]], [[bakhtiari]], [[armenere]], [[georgere]], [[qashqai]], [[aserbajdsjanere]]
|-
| 4
|align="left"| [[Fars (provins)|Fars]]
| align="right"|4&nbsp;851&nbsp;274<ref name="citypop-provinser"/>
|[[persere]], [[lurere]], [[qashqai]], [[arabere]], [[lari]], [[kurdere]]
|-
| 5
|align="left"| [[Khuzestan]]
| align="right"|4&nbsp;710&nbsp;509<ref name="citypop-provinser"/><ref name="amar"/>
|[[persere]], [[arabere]], [[bakhtiarere]], [[lurere]], [[kurdere]], [[qashqai]], [[mandeere]]
|-
| 6
|align="left"| [[Øst-Aserbajdsjan]]
| align="right"|3&nbsp;909&nbsp;652<ref name="statoids"/><ref name="citypop-provinser"/>
|[[aserbajdsjanere]], [[tati]], [[persere]], [[kurdere]], [[gilakere]], [[armenere]]  
|-
| 7
|align="left"| [[Mazandaran]]
| align="right"|3&nbsp;283&nbsp;582<ref name="citypop-provinser"/><ref name="amar"/>
|[[mazandarani]], [[gilaki]], [[persere]], [[aserbajdsjanere]], [[kurdere]], [[lak]], [[turkmenere]]
|-
| 8
|align="left"| [[Vest-Aserbajdsjan]]
|align="right"| 3&nbsp;265&nbsp;219<ref name="citypop-provinser"/><ref name="statoids"/>
|[[kurdere]], [[aserbajdsjanere]], [[assyrere]], [[armenere]], [[lak]], [[persere]]
|-
| 9
|align="left"| [[Kerman (provins)|Kerman]]
|align="right"| 3&nbsp;164&nbsp;718<ref name="citypop-provinser"/>
|[[persere]], [[balutsjer]], [[aserbajdsjanere]], [[lak]], [[kurdere]], [[gabri]], [[afshar]]
|-
| 10
|align="left"| [[Gilan]]
|align="right"|2&nbsp;530&nbsp;696<ref name="citypop-provinser"/><ref name="amar"/>
|[[gilaki]], [[aserbajdsjanere]], [[talysh]], [[tati]], [[persere]], [[kurdere]], [[lurere]]
|-
| 11
|align="left"| [[Sistan og Balutsjistan]]
| align="right"|2&nbsp;775&nbsp;014<ref name="citypop-provinser"/>
|[[balutsjer]], [[sistanere]], [[persere]], [[brahui]], [[domari]]
|-
| 12
|align="left"| [[Kermanshah (provins)|Kermanshah]]
| align="right"|1&nbsp;952&nbsp;434<ref name="citypop-provinser"/>
|[[kurdere]], [[persere]], [[lurere]], [[aserbajdsjanere]], [[lak]], [[armenere]], [[assyrere]]
|-
| 13
|align="left"| [[Luristan]]
|align="right"| 1&nbsp;760&nbsp;649<ref name="citypop-provinser"/><ref name="amar"/>
|[[lurere]], [[kurdere]], [[persere]], [[bakhtiari]], [[lak]], [[armenere]]
|-
| 14
|align="left"| [[Hamadan (provins)|Hamadan]]
| align="right"|1&nbsp;738&nbsp;234<ref name="citypop-provinser"/>
|[[persere]], [[lurere]], [[kurdere]], [[aserbajdsjanere]], [[lak]], [[armenere]], [[tati]]
|-
| 15
|align="left"| [[Golestan]]
| align="right"|1&nbsp;868&nbsp;819<ref name="citypop-provinser"/><ref name="amar"/>
|[[persere]], [[turkmenere]], [[mazandarani]], [[kurdere]], [[balutsjer]], [[sistanere]]
|-
| 16
|align="left"| [[Kurdistan (provins)|Kurdistan]]
| align="right"|1&nbsp;603&nbsp;011<ref name="citypop-provinser"/>
|[[kurdere]], [[persere]], [[aserbajdsjanere]], [[lurere]], [[lak]], [[armenere]], [[assyrere]]
|-
| 17
|align="left"| [[Hormozgan]]
| align="right"|1&nbsp;776&nbsp;415<ref name="citypop-provinser"/><ref name="amar"/>
|[[persere]], [[arabere]], [[balutsjer]], [[lurere]], [[larestani]]
|-
| 18
|align="left"| [[Markazi]]
| align="right"|1&nbsp;429&nbsp;475<ref name="citypop-provinser"/><ref name="amar"/>
|[[persere]], [[aserbajdsjanere]], [[tati]], [[lurere]], [[kurdere]], [[armenere]], [[georgere]]
|-
| 19
|align="left"| [[Ardabil (provins)|Ardabil]]
| align="right"|1&nbsp;270&nbsp;420<ref name="citypop-provinser"/><ref name="statoids"/>
|[[aserbajdsjanere]], [[talysh]], [[tati]], [[kurdere]]
|-
| 20
|align="left"| [[Qazvin (provins)|Qazvin]]
| align="right"|1&nbsp;273&nbsp;761<ref name="statoids"/>
|[[persere]], [[tati]], [[aserbajdsjanere]], [[lak]], [[gilakere]], [[kurdere]], [[domari]] <ref name="times mag" /><br />
|-
| 21
|align="left"| [[Qom (provins)|Qom]]
| align="right"|1&nbsp;292&nbsp;283<ref name="statoids"/>
|[[persere]], [[aserbajdsjanere]], [[arabere]], [[tati]], [[kurdere]], [[lurere]]
|-
| 22
|align="left"| [[Yazd (provins)|Yazd]]
| align="right"|1&nbsp;138&nbsp;533<ref name="statoids"/><ref name="citypop-provinser"/>
|[[persere]] (Yazd er den eneste ensartede regionen i Iran)
|-
| 23
|align="left"| [[Zanjan (provins)|Zanjan]]
| align="right"|1&nbsp;057&nbsp;461<ref name="statoids"/><ref name="citypop-provinser"/>
|[[aserbajdsjanere]], [[kurdere]], [[tati]], [[persere]], [[gilakere]]
|-
| 24
|align="left"| [[Bushehr (provins)|Bushehr]]
| align="right"|1&nbsp;163&nbsp;400<ref name="citypop-provinser"/><ref name="statoids"/>
|[[persere]], [[lurere]], [[arabere]], [[qashqai]]
|-
| 25
|align="left"| [[Chahar Mahaal og Bakhtiari]]
| align="right"|947&nbsp;763<ref name="citypop-provinser"/>
|[[bakhtiarere]], [[persere]], [[kurdere]], [[qashqai]], [[lurere]], [[armenere]]
|-
| 26
|align="left"| [[Nord-Khorasan|Nord Khorasan]]
| align="right"|863&nbsp;092<ref name="citypop-provinser"/>
|[[kurdere]], [[persere]], [[tati]], [[afshar]], [[turkmenere]]
|-
| 27
|align="left"| [[Kohkiluyeh og Buyer Ahmad]]
| align="right"|713&nbsp;052<ref name="citypop-provinser"/>
|[[lurere]], [[qashqai]], [[afshar]], [[persere]]
|-
| 28
|align="left"| [[Sør-Khorasan]]
| align="right"|768&nbsp;898<ref name="citypop-provinser"/>
|[[persere]], [[balutsjer]]
|-
| 29
|align="left"| [[Semnan (provins)|Semnan]]
| align="right"|702&nbsp;360<ref name="citypop-provinser"/>
|[[semnani]], [[persere]], [[gilaki]], [[lurere]], [[kurdere]], [[aserbajdsjanere]] (Semnan er kjent i Iran under kallenavnet Jazireye aghvam, eller stammenes øy) på grunn av dens sterke uensarthet i et tett område)
|-
| 30
|align="left"| [[Ilam (provins)|Ilam]]
| align="right"|580&nbsp;158<ref name="citypop-provinser"/>
|[[kurdere]]<br />[[lurere]], [[arabere]], [[persere]], [[lak]]
|-
| 31
|align="left"| [[Alborz_(provins)|Alborz]]
|align="right"|2&nbsp;712&nbsp;400<ref name="citypop-provinser">{{Kilde www | url=https://www.citypopulation.de/en/iran/prov/admin/ | tittel= IRAN: Provincial Division | forfatter = Brinkhoff, Thomas | utgiver= citypopulation.de | besøksdato= 27.6.2020 | språk=en}}</ref><ref name="statoids">{{Kilde www | url =http://www.statoids.com/uir.html| tittel = Provinces of Iran| dato = 21. april 2016| utgiver = Statoids | besøksdato= 27. juni 2020 | språk=en}}</ref>
|[[persere]]
|}
{{-}}

=== Etniske grupper etter religion ===

{| class="wikitable"
! Etnisk gruppe || Antall || Befolkningsandel i % || Religion
|-
| [[Armenere]] || 150 tusen || 0,18 % || nesten alle [[kristen|kristne]] <ref>{{Kilde bok|url=https://books.google.no/books?id=8wLtCwAAQBAJ&pg=PT202&lpg=PT202&dq=150.000+%22armenians+in+iran%22&source=bl&ots=_5HXr5jTqt&sig=2N211rHVSTvpomH_pXXikpyW138&hl=no&sa=X&redir_esc=y#v=onepage&q=150.000%20%22armenians%20in%20iran%22&f=false|tittel=Reassessing Security in the South Caucasus: Regional Conflicts and Transformation|etternavn=Jafalian|fornavn=Annie|dato=2016-04-08|utgiver=Routledge|isbn=978-1-317-07071-9|språk=en}}</ref>
|-
| [[Arabere]] || 3 millioner || 4 % || 99,5 % [[sjia]], 0,5 % [[mandeere]] <ref>{{Kilde www|url=https://fas.org/sgp/crs/mideast/RL32048.pdf|tittel=Iran: Internal Politics and U.S. Policy and Options|besøksdato=2021-02-18|dato=2020-12-09|forlag=Congressional Research Service}}</ref>
|-
| [[Assyrere]] || 80 tusen || 0,1 % || nesten alle [[kristen]] <ref>{{Kilde www|url=http://www.atour.com/news/national/20040309a.html|tittel=Kha b Nisan 6754 and Assyrian students (San Jose, California USA)|besøksdato=2021-02-18|forfattere=Jackie Bejan|dato=2004-03-09|verk=www.atour.com}}</ref>
|-
| [[Aserbajdsjanere]] || 25 millioner || 31 % || 90 % [[sjia]] 5 % [[sunni]] 4 % [[bahai]], 1 % [[yarsan]]
|-
| [[Balutsjer]] || 5 millioner || 6 % || nesten alle [[sunni]], enkelte sjia <ref name="bmrsg.org.au">{{Kilde www|url=http://www.bmrsg.org.au/compassion/wp-content/uploads/2014/08/Iran-after-2013-election-UpdateOct2013.pdf|tittel=Iran after the 2013 election: implications for refugees (Arkivert kopi)|besøksdato=2017-10-10|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20180327091938/http://www.bmrsg.org.au/compassion/wp-content/uploads/2014/08/Iran-after-2013-election-UpdateOct2013.pdf|arkivdato=2018-03-27|url-status=død|forlag=Blue Mountains Refugee Support Group}}</ref>
|-
| [[Georgere]]|| 100 tusen || 0,1 % || nesten alle [[sjia]], enkelte kristne <ref>{{Kilde bok|url=https://books.google.no/books?id=stl97FdyRswC&pg=PA244&lpg=PA244&dq=100.000+%22georgians+in+iran%22&source=bl&ots=u-PpIAfuC9&sig=CNgQvz2CCAjm8SSp1b2kxaU3ECk&hl=no&sa=X&redir_esc=y#v=onepage&q=100.000%20%22georgians%20in%20iran%22&f=false|tittel=Encyclopedia of the Peoples of Africa and the Middle East|etternavn=Stokes|fornavn=Jamie|dato=2009|utgiver=Infobase Publishing|isbn=978-1-4381-2676-0|språk=en}}</ref>
|-
| [[Gilak & Mazeni]]|| 5 millioner || 6 % || 90 % [[sjia]], 10 % [[bahai]] <ref>{{Kilde www|url=https://www.ethnologue.com/language/mzn|tittel=Mazandarani|besøksdato=2021-02-18|språk=en|verk=Ethnologue}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.ethnologue.com/language/glk|tittel=Gilaki|besøksdato=2021-02-18|språk=en|verk=Ethnologue}}</ref>
|-
| [[Kurdere/Kermanshahi]]|| 15 millioner || 19 % || 46 % [[sjia]], 46 % [[sunni]], 5 % [[yarsan]], 1 % [[Zoroastrisme|zoroastrister]] 1 % [[bahai]], 1 % [[jøder]] <ref>{{Kilde www|url=https://israelrising.com/turkey-cornered-claims-kurdistan-zionist-plot/|tittel=TURKEY CORNERED: Claims Kurdistan is a Zionist Plot|besøksdato=2021-02-18|dato=2017-09-26|språk=en-US|verk=Israel Rising}}</ref>
|-
| [[Lor & Bakhtiari]]|| 5 millioner || 6 % || 99,5 % [[sjia]], 0,5 % [[yarsan]] <ref name="bmrsg.org.au"/>
|-
| [[Persere]] || 23 millioner || 29 % || 90 % [[sjia]], 5 % [[bahai]], 2 % [[Zoroastrisme|zoroastrister]] 1 % [[kristen|kristne]], 1 % [[sunni]], 1 % [[jøder]] <ref>{{Kilde www|url=https://www.baptistpress.com/resource-library/news/materials-support-prayer-fasting-for-irans-persians/|tittel=Materials support prayer, fasting for Iran's Persians|besøksdato=2021-02-18|fornavn=|etternavn=|språk=en-US|verk=www.baptistpress.com|forlag=Baptist Press}}</ref>
|-
| [[Turkmenere]] || 2 millioner || 2,5 % || nesten alle [[sunni]], enkelte sjia <ref>{{Kilde www|url=http://english.tebyan.net/newindex.aspx?pid=191466|tittel=A – Z of Iranian History : T (Arkivert kopi)|besøksdato=2017-10-10|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20171010054744/http://english.tebyan.net/newindex.aspx?pid=191466|arkivdato=2017-10-10|dato=2011-12-18|url-status=død|forlag=Tebyan}}</ref>
|}