Redigerer Hunere (avsnitt)

=== Språk ===
Det finnes ikke internasjonal konsensus om hvilket språk hunerne snakket, men tyrkisk blir ofte fremhevet som hunernes språk. Mange forskere har konkludert med at hunerne snakket et språk tilhørende eller beslektet med tyrkisk<ref>"It is assumed that the Huns also were speakers of an ''l-'' and ''r-'' type Turkic language and that their migration was responsible for the appearance of this language in the West." Johanson (1998); cf. Johanson (2000, 2007) and the articles pertaining to the subject in Johanson & Csató (ed., 1998).</ref><ref>Otto Maenchen-Helfen, The World of the Huns: Studies in Their History and Culture, 1973, University of California Press, p.403</ref><ref>Björn Collinder, An Introduction to the Uralic Languages, University of California Press, 1965, p.23</ref><ref>Richard C. Frucht, ''Eastern Europe: An Introduction to the People, Lands, and Culture Vol 1'', 2004, ABC-CLIO, p.744</ref><ref>Victor H. Mair, ''Contact And Exchange in the Ancient World'', 2006, University of Hawaii Press, p.136</ref><ref>Paddy Docherty, ''The Khyber Pass: A History of Empire and Invasion'', 2008, Union Square Press, 105</ref><ref name="Omeljan Pritsak 1982 444">{{Cite journal |author=[[Omeljan Pritsak]] |url=http://140.247.132.248/huri/pdf/hus_volumes/vVI_n4_dec1982.pdf |title=Hunnic names of the Attila clan |year=1982 |journal=Harvard Ukrainian Studies |volume=VI |pages=428–476 |archiveurl=https://web.archive.org/web/20100816052539/http://140.247.132.248/huri/pdf/hus_volumes/vVI_n4_dec1982.pdf |archivedate=2010-08-16 |url-status=dead |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2010-08-16 |arkivurl=https://web.archive.org/web/20100816052539/http://140.247.132.248/huri/pdf/hus_volumes/vVI_n4_dec1982.pdf |arkivdato=2010-08-16 |url-status=død }} {{Kilde www |url=http://140.247.132.248/huri/pdf/hus_volumes/vVI_n4_dec1982.pdf |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2012-09-02 |arkiv-dato=2010-08-16 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20100816052539/http://140.247.132.248/huri/pdf/hus_volumes/vVI_n4_dec1982.pdf |url-status=yes }}</ref><ref>Frucht, Richard C. 2005. ''Eastern Europe''. ABC-CLIO.</ref><ref>Dybo A.V., ''"Linguistic contacts of early Türks. Lexical fund: Pra-Türkic period"'' Moscow, 2007, p. 103, ISBN 985020363205 {{Please check ISBN|reason=Invalid length.}} (''In Russian'')</ref><ref>Dybo A.V., ''"Chronology of Türkic languages and linguistic contacts of early Türks"'', Moskow, 2007, p. 786, {{kilde www|url=http://altaica.narod.ru/LIBRARY/xronol_tu.pdf |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2005-03-11 |url-status=død |arkivurl=https://web.archive.org/web/20050311224856/http://altaica.narod.ru/LIBRARY/xronol_tu.pdf |arkivdato=2005-03-11 }} (''In Russian'')</ref><ref>Starostin S.A. (project "Tower of Babel"), [http://www.starling.rinet.ru] {{Wayback|url=http://www.starling.rinet.ru/|date=20170627113953}}  the database includes Sinicisms borrowed into the Pra-Türkic (i.e., present in both Pra-Türkic and Bulgar branches)</ref><ref>Murdak O.A. ''"Pra-Türkic metallurgical lexicon"'', “Monumenta Altaica”, [http://altaica.ru/Articles/metl1.pdf]</ref><ref>Tzvetkov P.S., ''"The Turks, Slavs and the Origin of the Bulgarians"''//The Turks, Vol 1, pp. 562–567, Ankara, 2002, ISBN 975-6782-55-2, ISBN 975-6782-56-0</ref><ref>Shervashidxe I.N., ''"Fragment of Ancient Türkic lexicon. Titles"''//Problems of Linguistics, No 3, pp. 81–91, (''In Russian'')</ref>. Dette blant annet på grunnlag av nedtegnelser av eksisterende navn.  Hunerne snakket trolig et [[Tyrkiske språk|tyrkisk språk]] av den [[Oghuriske språk|oghuriske grenen]] som også omfatter bulgarere, [[avarer]], [[khazarer]] og [[Tsjuvasjia|tsjuvarere]]<ref>Johanson, Lars; Éva Agnes Csató (red.) (1998): ''The Turkic languages''. Routledge.</ref>. Den engelske forskeren [[Peter Heather]] kaller hunerne for «den første gruppen av tyrkiske, i motsetningen til iranske, nomader som trengte seg inn i Europa.» <ref name="Heather1995" /> Otto Maenchen-Helfen hevdet at mange av de huniske stammenavnene var tyrkiske.<ref name="MH1973" />. En av Attilas onkler het Oktar, og ''öktör'' betyr «mektig» på tyrkisk. Attila selv kan være av tyrkisk opphav, [[diminutiv]] av ''atta'', «far», på både tyrkisk og [[gotisk (språk)|gotisk]], men det var antagelig ikke navnet hans, kun en tiltale<ref>Jones, Terry (2009): ''Barbarene''. s. 281</ref>.

Andre forskere, som Pritsak<ref>Pritsak, Omeljan (1982): [https://web.archive.org/web/20100816052539/http://140.247.132.248/huri/pdf/hus_volumes/vVI_n4_dec1982.pdf «The Hunnic Language of the Attila Clan»] (PDF) i: ''Harvard Ukrainian Studies'', '''6''':&nbsp;428-476.</ref> har konkludert med at «Det var ikke et tyrkisk språk, men et som var mellom tyrkisk og mongolsk, antagelig nærmere det siste enn det første. Språket har sterke bånd til [[Protobulgarere|gammelbulgarsk]] og til moderne [[tsjuvasjisk]], men hadde også en del betydningsfulle forbindelser, særlig til ord og morfologisk, [[Tyrkiske språk|osmansk]] og [[jakutisk]]... Den tyrkiske situasjonen har ingen gyldighet for hunisk, som tilhører en adskilt [[Altaiske språk|altaisk]] språkgruppe.»

Skriftlige kilder, som Priskos og Jordanes, har kun bevart noen få navn og tre ord av språket til hunerne. Kildene har ikke oppgitt noen betydning av noen av navnene, kun for tre ord. Disse ordene, ''medos, kamos, strava'', synes ikke å være [[tyrkisk]],<ref name="MH1973" /> men er antagelig heller [[indoeuropeisk]]e tilsvarende som [[Slaviske språk|slavisk]] og [[Dakia|dakisk]].<ref>Schenker, Alexander (1995): ''The Dawn of Slavic: an introduction to Slavic philology. Yale University Press.</ref>. Det lille kildemateriale, noen få navn og tre ord, har ført til noen forskere har konkludert med at hunisk språk ikke kan bli endelig klassifisert, og at det å gjøre det til tyrkisk eller mongolsk er spekulativt<ref>Doerfer, Gerhard: «Zur Sprache der Hunnen» i: ''Central Asiatic Journal'', 17(1):&nbsp;1-50.</ref><ref>Sinor, Denis. (1977): «The Outlines of Hungarian Prehistory» i: ''Journal of World History'', 4(3):513-540.</ref><ref>Poppe, Nicholas (1965): ''Introduction to Altaic linguistics''. Wiesbaden: O. Harrassowitz. Ural-altaische bibliothek; 14.</ref>. Forskerne har forøvrig konkludert med at flere språk ble snakket blant hunerne, blant dem [[gotisk (språk)|gotisk]] som fikk en større betydning under Atilas periode<ref>Blockley, R. C. 1983. ''The Fragmentary Classicising Historians of the Later Roman Empire''. Liverpool: Francis Cairns.; citing [[Priscus]]</ref>.