Redigerer Holocaust i Tyskland (avsnitt)

==Forløp==
Deportasjon fra selve Tyskland til de okkuperte områdene i øst begynte høsten 1941. På dette tidspunktet hadde ikke regimet tatt noen beslutning om å drepe alle jødene. På [[Wannsee-konferansen]] i januar 1942 kom de tyske departementene ikke med noen innvendinger mot å drepe alle jødiske tyskere. Unntak ble gjort for såkalte deljøder (tysk: ''Mischlinge''), og RSHAs plan om å drepe også disse ble ikke noe av på grunn av blant annet motstand fra innenriks- og justisdepartementene. Samordnet deportasjon til utryddelsesleirene i øst begynte i  mai 1942.<ref name="Gerlach" />{{rp|761}} Hitler godkjente midt i september 1941 deportasjon av Tysklands jødiske innbyggere etter press fra [[Himmler]], Heydrich og regionale partiledere (''[[Gauleiter]]''). Fra 15. oktober gikk togtransport fra tyske og østerrikske byer og dessuten fra [[Böhmen-Mähren|den okkuperte delen av Tsjekkoslovakia]]. Transportene gikk til [[Łódź]], [[Minsk]], [[Kaunas]] og [[Riga]].<ref name="Gerlach" />{{rp|763}} Om lag {{formatnum:20000}} jøder ble sendt fra Tyskland til Łódź i siste halvdel av oktober - mange døde av sult, men ingen av disse første ble henrettet. Den regionale administrasjonen protesterte mot det store antallet deporterte. I januar 1942 ble jøder fra [[Ghetto Litzmannstadt|Łódź-ghettoen]] sendt til utryddelsesleiren [[Kulmhof]], til å begynne med ble tyske jøder i ghettoen unntatt.<ref name="Gerlach" />{{rp|765-766}}

I løpet av november 1941 ble 7000 jøder sendt fra Tyskland, Wien og Brno til ghettoen Minsk. For å få plass til jødene fra vest henrettet [[Sicherheitspolizei]] (Sipo) og [[SD]] 6624 hviterussiske jøder 7 til 11. november og ytterligere 5000 20. november. Opprinnelig var det planlagt å deportere {{formatnum:25000}} til Minsk, men opplegget ble avbrutt etter protester fra [[armégruppe sentrum]] (tysk: Heeresgruppe Mitte) som ville bruke all tilgjengelig transportkapasitet i forbindelse med [[slaget om Moskva]]. Til Kaunas kom det 25-29. november 4934 jøder fra Tyskland og Østerrike, og disse ble umiddelbart skutt og drept [[Einsatzkommando]] 3 (Sipo og SD).<ref name="Gerlach" />{{rp|767}} I november 1941 fikk firmaet Topf i [[Erfurt]] bestilling fra SS' hovedkontor på et stort krematorium som skulle settes opp i Mogilev ([[Mahiljow]]). Planen var trolig å frakte en del av de europeiske jødene langs til Mahiljow for avliving. Tre ovner var klare til levering i august 1942, men disse ble omdirigert til Auschwitz. Jødene i Mahiljow ble tvunget inn i en getto fra 25. september 1941, deretter ble jøder fra gettoen drept jevnlig på [[Erich von dem Bach-Zelewski]] ordre.<ref>Gerlach, C. (1997). Failure of Plans for an SS Extermination Camp in Mogilev, Belorussia. ''Holocaust and Genocide Studies'', 11(1), 60-78.</ref>

Jødene som ble sendt med tog fra Berlin 27. november 1941 ble massakrert rett utenfor Riga tidlig på dag 30. november. Disse henrettelsene skjedde i strid med Himmlers ønske. Henrettelsene ble organisert og ledet av [[Friedrich Jeckeln]], [[HSSPF]] for «[[Reichskommissariat Ostland|Ostland]]». Etter dette ble ikke tyske jøder deportert til Riga drept umiddelbart og ble i stedet holdt i leirer utenfor byen. Forholdene i leirene gjorde at mange døde etter kort tid, noen ble skutt og drept av vaktene, andre ble henrettet i Bikerniki-skogen. Deporterte fra Köln 10. desember fikk som de første slå seg ned i ghettoen i Riga, og 14 transporter kom deretter. Ifølge noen øyenvitner ble alle som kom med tog sent i desember 1941 straks henrettet. Ifølge noen vitner skal Einsatzkommando 2 ha skilt ut og henrettet svake og syke.<ref name="Gerlach" />{{rp|765-769}}

Omtrent 20.000 jøder fra Frankfurt, Luxembourg, Køln, Berlin, Praha og Wien ble transportert til [[Łódź]] fra 15. oktober til 3. november og stuet sammen under kummerlige forhold i [[Ghetto Litzmannstadt]]. I slutten av november og tidlig desember 1941 ble flere tusen deporterte fra Berlin, München, Frankfurt, Breslau og Wien henrettet i Kaunas og Riga. Den sivile administrasjonen i Latvia protesterte mot disse tiltakene. Himmler protesterte også og han hadde gitt Heydrich tydelig beskjed om at ingen fra Berlin skulle henrettes. Toppledelsen i Berlin hadde i utgangspunktet ikke gitt noen konkrete instrukser om hva som skal skje med jødene når de kom frem. Dette var den type «problemer» Heydrich tok opp når han inviterte til Wannsee-konferansen, opprinnelig planlagt til tidlig desember 1941.<ref name="heydrich">{{Kilde artikkel|url=https://doi.org/10.2307/j.ctvw0498r.9|verk=The Participants: The Men of the Wannsee Conference|forfattere=Gerwarth, Robert|dato=2017|utgiver=Berghahn Books|isbn=978-1-78533-671-3|utgave=1|tittel=Reinhard Heydrich. Reich Main Office. The Nazi Terror Enforcer|sider=57-74|redaktør1-fornavn=Hans-Christian |redaktør1-etternavn= Jasch |redaktør2-etternavn= Christoph |redaktør2-fornavn = Kreuttzmüller|doi=10.2307/j.ctvw0498r.9}}</ref>