Redigerer Hellenistisk sivilisasjon (avsnitt)

== Hellenistisk kultur ==
[[Fil:Alexandria Library Inscription.jpg|thumb|right|Inskripsjon angående Tiberius Claudius Balbilus av [[Roma]] (død 56 e.Kr.) som bekrefter at Biblioteket i Alexandria eksisterte i en form i det første århundret e.Kr.]]
Flere forskere på 1800-tallet konkluderte at den hellenistiske perioden representerte en kulturell nedgang sett i forhold til den klassiske greske kulturens briljans. Denne sammenligningen blir i dag vurdert som urettferdig og meningsløs, og det ble notert blant selv samtidens kommentatorer på den tid at de så slutten på en epoke som ikke ville bli nådd opp til igjen.<ref>Green, p. xv.</ref> Dette kan bli oppløselig knyttet til styresettenes vesen. Det har blitt notert at etter etableringen av demokratiet i Athen:

:''«...athenerne oppdaget at de plutselig de hadde stor makt. Ikke bare på et område, men i alt de satte seg i fore å gjøre... Som undersåtter til en tyrann, hva de oppnådd? ...Holdt nede som slaver hadde de skulket unna og blitt svake; straks de vant sin frihet, ikke en borger, men han kunne føle at han arbeidet for seg selv»''<ref>[[Herodot]] (Holland, T.: ''Persian Fire'', s. 193.)</ref>''

Med nedgangen til de greske ''polis'', og etableringen av kongedømmer var miljøet og den sosiale friheten til å utmerke seg blitt redusert.<ref name="Green"/> En parallell kan bli trukket mellom de italienske bystatene under [[renessansen]] og deres påfølgende nedgang under [[aristokrati]]ske herskere. Likevel, i den del felter blomstret hellenistisk kultur, særlig i bevarelsen av fortiden. Statene og rikene i den hellenistiske perioden var dypt fiksert på fortiden og den antatte tapte storhetstid.<ref>Green, pps. xx, 68-69.</ref>

[[Athen]] opprettholdt sin posisjon som det mest prestisjefylte stedet for høyere utdannelse, særlig innenfor feltene [[filosofi]] og [[retorikk]] og hadde store bibliotek.<ref name=mcleod>MacLeod, Roy M.: ''The Library Of Alexandria: Centre Of Learning In The Ancient World''. I.B. Tauris, 2004, ISBN 1850435944.</ref> Alexandria var uten tvil det nest største stedet for gresk lærdom. [[Biblioteket i Alexandria]] hadde etter sigende opp til 700 000 bokverker.<ref name=mcleod/> Byen [[Pergamon]] ble også et betydelig sted for bokproduksjon, og eide rundt 200 000 bokverker, kun forbigått av Alexandria.<ref name=mcleod/> Øya [[Rhodos]] skrøt av en berømt skole for politikk og diplomati. Romerne [[Cicero]] ble utdannet i Athen og [[Marcus Antonius]] på Rhodos.<ref name=mcleod/> Antiokia ved Orontes ble grunnlagt som en hovedstad og et senter for gresk lærdom, og opprettholdt sin status inn i kristendommens tid. [[Seleukia]] erstattet [[Babylon]] metropolis for nedre [[Tigris]].<ref name=mcleod/>

[[Fil:CapitalSharp.jpg|thumb|[[Korintisk søyleorden|Korintisk]] [[Kapitél (arkitektur)|kapitél]], funnet ved Ai-Khanoum i sitadelen av troppene til kommandant [[Ahmed Shah Massoud|Massoud]], fra 2. århundre f.Kr.]]
Spredningen av gresk kultur gjennom hele Det nære østen og Asia hadde mye av sin årsak til urbaniseringen og utviklingen av byene. Bosetninger som [[Ai-Khanoum]], antagelig det historiske stedet Alexandria ved Oxus, senere omdøpt til Eucratidia, ble grunnlagt på 300-tallet f.Kr. i kjølvannet av erobringene til Aleksander den store og var en av det fremste byene i det gresk-baktriske kongedømmet. Byen er lokalisert i området [[Kunduz]] i nordøstlige [[Afghanistan]]. Ved at de lå ved handelsrutene skjedde det en blomstrende kulturell blanding og spredning. Identifikasjonen av greske guder med tilsvarende lokale guder betydde også at det ble vanlig med bygninger som et gymnasium, greske institusjoner for lærdom og utøvelse av gymnastikk og idretter. Mange av byene opprettholdt deres uavhengighet mens de var styrt i navnet av lokale konger eller ''strap'', og hadde ofte institusjoner av greske typer. Gresk dedikasjoner, statuer, arkitektur og inskripsjoner har blitt funnet avdekket over alt, men den lokale kulturen ble ikke erstattet, men ofte blandet i en ny hybridkultur.

Gresk språk og litteratur ble spredt over det tidligere Persia. Utviklingen av [[aleksandriansk romantikk]], hovedsakelig i Egypt, hadde store lån til [[gresk teater]], men også til andre fortellerstiler. Biblioteket i Alexandria, satt opp av Ptolemaios I av Egypt, ble et senter for lærdom og ble etterlignet av andre monarker. Et eksempel som viser spredningen av gresk teater er Plutarks fortelling om [[Marcus Licinius Crassus]]’ død hvor hans hode var blitt tatt med til hoffet i [[Partia]] og vist fram, nærmest som rekvisitt, i framføringen av ''Bacchae'' (''[[Bakkantene]]''), et klassisk gresk drama av [[Evripides]]. Det har også blitt funnet gresk teater i Ai-Khanoum i utkanten av Baktria, og det hadde 35 rader, større en teateret i [[Babylon]].

Spredningen av gresk innflytelse og språk ble også vist med gresk myntpregning. Portretter ble mer realistiske, og den motsatte siden av mynten ble ofte benyttet for et propagandabilde, feiringen av en hendelse eller bildet av en favorittgud. Bruken av portretter i gresk stil og gresk språk fortsatte inn i den parthiske tiden, selv etter at bruken av gresk begynte å dale.

I Alexandria ble utvandrete [[jøder]], eller jøder i [[diaspora]], hellenisert og under påvirkningen av [[gresk filosofi]] ble [[hellenistisk jødedom]] utviklet, hovedsakelig av den jødiske filosofen [[Filon fra Alexandria]]. Hellenistisk jødedom søkte å etablere en hebraisk-jødisk religiøs tradisjon innenfor hellenistiske kultur og språk. Det fremste litterære produktet som kom ut av [[jødedom]]men og den hellenistiske kultur var ''[[Septuaginta]]'', en gresk oversettelse av [[Den hebraiske Bibelen]] en gang mellom 200-tallet og 100-tallet f.Kr.

=== Indiske referanser ===
Flere referanser i [[indisk litteratur]] priser kunnskapen til ''[[Yona|yavanaene]]'', som grekerne ble kalt. ''[[Mahabharata]]'', et indisk [[epos]] som med sine 100 000 dobbeltvers er et av verdenslitteraturens største verker, komplimenterte grekerne som «de altvitende yavanaene» (''sarvajnaa yavanaa''), det vil si: «Yavanaene, o konge, er alle altvitende; suraene særlig så. [[Mleccha]]ene giftet til opprettelsen av deres egen forestilling.»<ref>
:''sarvajnaa.yavanaa.rajan.shuraaz.caiva.vishesatah''
:''mlecchah.svasamjnaa.niyataanaanukta.itaro.janah''
:— ''(Mahabharata VIII.31.80)''.</ref>

Matematikeren [[Varahamihira]] sa at «Grekerne, om enn urene, må bli æret ettersom de er trenet i vitenskaper og derigjennom overgår andre...»<ref>Hart, Clive: ''The Prehistory of Flight'', (Berkeley, 1985).</ref> En annen indisk tekst, [[Gargi-Samhita]], har også gitt tilsvarende rosende ord til yavanaene med å si: «Yavanaene er barbarere, dog har vitenskap og astronomi sin opprinnelse hos dem og for dette må de bli æret som guder.»<ref>''Gargi-Samhita'', kapittel «Yuga Purana». Se Mc Evilly, Thomas: ''The shape of ancient thought. Comparative Studies in Greek and Indian philosophies'', (Allworth Press, New York 2002) ISBN 1-58115-203-5</ref>