Redigerer Gustav Vigeland (avsnitt)

== Andre spor etter kunstneren ==

Vigelandsanlegget alene viser en imponerende produksjon til å være fra kun én kunstner, men likevel har Gustav Vigeland også satt spor etter seg utenfor Oslo. Nedenfor er noen eksempler på andre steder man kan beskue Vigelands kunst, men dette må ikke ses på som noen komplett liste.

=== Mandal ===
I Mandal er hans fødested og leiligheten hvor han vokste opp gjort til et museum, [[Vigeland hus]]. I hagen kan man blant annet se en avstøpning av en portrettbyste han laget av broren Emanuel i 1896. Her står også Gustav Vigelands selvportrett.

«Egil Skallagrimson reiser nidstang» ble i 1971 satt opp i parken til bymuseet etter en modell fra 1932. Like i nærheten er det satt opp en portrettbyste av maleren [[Amaldus Nielsen]], som Vigeland modellerte i 1905 og som ble reist i 1932. I byens malerisamling finnes det også noen av Vigelands portrettbyster, blant annet av Inga Syvertsen (1883-1968), hans samboer gjennom 20 år.

=== Lindesnes ===
På Tjøm i det daværende Sør-Audnedal kommune fikk Vigeland i [[1928]] bygd sommerstedet ''Breime'' etter egne tegninger. Hver sommer tilbragte han opptil tre måneder sammen med sin daværende kone Ingerid. Breime er i dag i Ingerid Vilbergs families eie.

Ved Valle kirke ved Vigeland er hans mor, far og bror begravet. Dette gravstedet er fredet. Like ved kirken fikk Vigeland for egen regning satt opp sin statue av [[Peder Claussøn Friis]], en reformprest som virket i området. I Vigeland sentrum står en avstøpning av «Far og datter» fra 1906 (denne er også kalt «Mann og pike», Vigeland selv var aldri så villig til å sette navn på sine verk). Denne ble avduket 11. april 1969, ved 100-årsmarkeringen for hans fødsel. 

På [[Kulturtorvet i Lindesnes]] er flere av hans tresnitt stilt ut i [[Kulturtorvet i Lindesnes#Galleri Gustav Vigeland|Galleri Gustav Vigeland]]. Der finnes også en byste av Trine Louen og et selvportrett som gutt, begge i bronse. Her er det også stilt ut flere byster og skisser i gips, samt en samling fotografier fra kunstnerens liv. En byste av Vigelands første læremester i treskjæring, [[Tarald Louen]] fra 1897, ble avduket høsten 2019.

=== Kristiansand ===
[[Fil:Kristiansand - no-nb digifoto 20160506 00188 NB MIT FNR 12562.jpg|thumb|upright|Gustav Vigelands statue av Henrik Wergeland i Kristiansand.{{Byline|[[Nasjonalbiblioteket]] 1952}}]]
Gustav Vigelands statue av [[Henrik Wergeland]] ble avduket til hundreåresjubileet for dikterens fødsel i 1908, og står i [[Wergelandsparken]] ved torget i dikterens fødeby, [[Kristiansand]]. Den skiller seg ut fra andre Wergelandmonumenter ved sin letthet og sitt rike uttrykksregister, som varierer med hvilken vinkel man ser støtten fra. Oftest blir den fotografert slik at man fornemmer den kosmiske ekstase som dikteren selv har formidlet så vakkert mot slutten av det selvportretterende diktet «Mig selv» fra 1841. Diktet har imidlertid flere aspekter, liksom dikterens liv og verk hadde det. Og Vigeland synes ha grepet mye av dette mangfoldet, noe som vitner om sterk innlevelse i Wergelands livsverk.

=== Kragerø === 
I [[Kragerø]] kan man se fonteneskulpturen «Binne med unge» modellert i 1913 og reist 1917. Monumentet er fremstilt i rød granitt, og er den eneste av Vigelands grupper med kun dyrefigurer. Uthugningsarbeidet ble for øvrig utført av broren Julius.

=== Oslo ===
[[Fil:Abelmonumentet av Vigeland. - no-nb digifoto 20150625 00154 NB MIT FNR 11682.jpg|thumb|upright|Vigelands «[[Abelmonumentet]]» over matematikeren [[Niels Henrik Abel]]  på [[Abelhaugen]] i [[Slottsparken]] ble avduket 1908.{{Byline|1952}}]]

[[File:629 Camilla Collett. Oslo - no-nb digifoto 20151210 00395 bldsa PK08662.jpg|thumb|upright|[[«I storm»]], Vigelands monument over forfatteren [[Camilla Collett]] i Slottsparken, ble avduket 1911. {{Byline|type=Postkort|S. Gran/[[Nasjonalbiblioteket]]s bildesamling}}]]

Det første monumentet Vigeland fikk utført, var over komponisten [[Rikard Nordraak]], en av de unge døde. Det har fått sin plass like ved [[Grotten]]. Etter flere utkast med symboliserte fremstillinger, endte han med en mer tradisjonell figur i stående positur. Han har gitt monumentet en fantasieggende innramming i form av glisende smijernsdrager. Modellen sto ferdig i 1905, men da det tok tid å bestemme seg for en plassering, ble den avduket først i 1911.

I 1902 utlyste [[Universitetet i Oslo]] en konkurranse om en portrettstatue av matematikeren [[Niels Henrik Abel]]. Vigeland laget en modell av en naken Abel stående på to figurer, et verk som synes å uttrykke noe vesentlig om menneskeåndens kamp og seier. Komitéen mente at Vigelands utkast hadde den største kunstneriske verdien, men utformingen var utenfor forutsetningene for konkurransen, og [[Ingebrigt Vik]]s utkast ble innstilt som vinner. Vigeland fikk noen av sine venner, blant andre [[Bjørnstjerne Bjørnson]] og [[Gunnar Heiberg]], til å tale hans sak, og i [[1907]] ble det bestemt å sette opp Vigelands statue. Den ble avduket 17. oktober 1908 på det som nå kalles Abelhaugen i Slottsparken. Snaut ti år etter ønsket Vigeland selv å flytte statuen over til Nisseberget for å gi plass til sitt planlagte [[Fontenen i Vigelandsanlegget|fonteneanlegg]]. 

Også Henrik Wergelands søster, [[Camilla Collett]] er udødeliggjort av Vigeland med en støtte som er plassert bak slottet i Oslo, ikke langt fra stedet hun levde på den tiden hun var gift med [[Peter Jonas Collett]]. Denne ble modellert i 1909 og reist i 1911. Camilla Collett står i vind, og holder sjalet samlet rundt seg. «Det blåser en kald vind mot enker i dette land», har hun uttalt, og det fikk hun til fulle oppleve i sitt lange liv. I ''Norges litteraturhistorie'' (red. Edvard Beyer) er støtten genialt fotografert med rimkrystaller på. «Enno er ikkje istida slutt», slik avslutter lyrikeren Åse Marie Nesse sitt dikt om Camilla Collett, kvinnesakens store pioner i vårt land. (Nesse: ''Til ord skal du bli''.)

Riddervolds gate 2 har en liten kuriositet som kan nevnes i denne sammenheng; over vinduene i andre etasje har Vigeland hugd ut en fasadeskulptur av to engler som omkranser et skjold. Denne ble utført av Vigeland på oppdrag fra husets arkitekt i 1890, da han arbeidet som assistent ved Mathias Skeibroks verksted.

Vigeland bidro også flere ganger med gravmonumenter til venner, ikke bare i Oslo. På [[Vestre gravlund]] står gravurnen til Ruth Syvertsen, hans daværende samboer Ingas lillesøster, som i 1909 døde av [[difteri]] elleve år gammel. Urnen fremstiller tre småpiker som holder rundt kuppelen og liksom lytter etter om det fortsatt er liv der inne. Urnen er plassert på en slank sokkel i sentrum av en skjermet rondell. Utenfor [[Vestre Aker kirke]] står «Den gode hyrde», et monument Vigeland lagde i 1938 på oppdrag fra O.S. Skouge. Denne ble reist i 1944.

=== Hamar ===
«Gutten på triangelen» var en bestilling fra [[Hamar Bryggeri]] i anledning [[Hamar]] kjøpstads 50-årsjubileum i 1899. Utkastet Vigeland kom med, ble ikke umiddelbart bifalt av oppdragsgiveren; første innvending var at gutten var naken, dernest mente man at gutten var altfor tynn. De henstilte Vigeland om å gjøre gutten litt tykkere, noe han nektet. 

Denne jobben fikk et rettslig etterspill, bryggeriet nektet først å betale honoraret før statuen var ferdig støpt, mot vanlig praksis å betale når gipsstatuen er ferdig. Vigeland sendte en regning pluss et inkassosalær til bryggeriet. Bryggeriet nektet å betale inkassosalæret, og Vigeland gikk videre med saken til retten. Denne saken tapte han, og han måtte dermed betale bryggeriets saksomkostninger.

=== Bergen ===
Vigelands to siste personmonumenter står begge i Bergen; monumentet av [[Christian Michelsen]] ble modellert i 1936 og reist i 1938, mens [[Snorre Sturlason]]-monumentet ble modellert i 1938 og reist i 1948. En annen avstøpning av Snorre Sturlason-monumentet ble for øvrig reist på Sturlasons hjemsted Reykholt på Island. I ettertid er disse blitt kritisert for å være upersonlige og statiske, i motsetning til tidligere verk. Dette kan forklares med at begge var bestillingsverk, og at han på denne tiden var svært opptatt med å realisere Frognerparken-prosjektet. I Bergen ble det også voldsomme reaksjoner på at Michelsen-statuen ble plassert på en nærmere 14 meter høy søyle.

Utenfor [[Den Nationale Scene]] står statuen av [[Bjørnstjerne Bjørnson]], denne ble modellert i 1915 og avduket 17. mai 1917. Bjørnsons enke [[Karoline Bjørnson|Karoline]] var ikke begeistret for hans fremoverlente og rastløse positur, som hun mente ikke lignet ham i det hele tatt. Hun hadde muligens sett for seg en mer majestetisk positur lik [[Stephan Sinding]]s Bjørnson-fremstilling foran [[Nationaltheatret]]. Vigeland forsvarte seg med at bevegelsen var mer ment symbolsk, at han ønsket å fremstille Bjørnson i en inspirert og målbevisst bevegelse.

=== Nidarosdomen ===
Vigelands første oppdrag da han begynte å arbeide ved Nidarosdomens restaureringsarbeider i 1898, var tolv [[vannkaster|vannspyere]] og fire hjørnefigurer til nordre tverrskips to tårn. De mest iøynefallende figurene han har skapt, er i korbuen, blant annet et krusifiks og figurer av jomfru Maria og Johannes. Vigeland fikk lagd figurene i gips, senere ble de skåret ut i eik og farvelagt. Vigeland har også utformet [[døpefont]]en i kirken.

=== Stockholm ===
Thielska Galleriets samlinger i [[Stockholm]] omfatter bronseavstøpninger av åtte av Vigelands verk; det er portrettbystene av broren Emanuel (1896) og Gunnar Heiberg (1905), en statuett av [[Petter Dass]] (1906), fire helfigurstatuer fra årene 1905&ndash;1907, samt en portrettbyste av museets grunnlegger, [[Ernest Thiel]]. Bankmannen Thiel var en ivrig kunstsamler på begynnelsen av 1900-tallet, og en av Vigelands viktigste støttespillere tidlig i karrieren. I 1926 ble boligen hans i Stockholm gjort om til kunstmuseum.

=== Frimerker ===
[[Fil:Norwegian stamp NK632 Vigeland.jpg|miniatyr|Frimerke fra 1969|upright]]
Vigelands arbeider er ved åtte anledninger gjengitt på [[Liste over kunst på norske frimerker|norske frimerker]]; blant annet ved 100-årsjubileet i 1969 og 150-årsjubileet i 2019, til kvinneåret i 1975 og ungdomsåret i 1985, som turistmål, og til Oslo bys 1000-årsjubileum.<ref>[https://vigeland.museum.no/aktuelt/send-et-postkort-fra-vigelandsparken  Send et postkort fra Vigelandsparken!]; Vigelandsmuseet, 2019</ref>

=== Gatenavn ===
Gustav Vigeland er hedret med gatenavn i Oslo, Stavanger og i Mandal. Gustav Vigelands vei på Vigeland ble endret til Vigelandsveien i forbindelse med kommunereformen 2019.