Redigerer
Global oppvarming
(avsnitt)
Hopp til navigering
Hopp til søk
Advarsel:
Du er ikke innlogget. IP-adressen din vil bli vist offentlig om du redigerer. Hvis du
logger inn
eller
oppretter en konto
vil redigeringene dine tilskrives brukernavnet ditt, og du vil få flere andre fordeler.
Antispamsjekk.
Ikke
fyll inn dette feltet!
== Tilbakekobling == {{Utdypende artikkel | Tilbakekoblingsmekanisme | Vippepunkt (klima)}} [[Fil:Aerial view of the edge of the ice in Nunavut 2.jpg|mini|left|Havis, her fra i [[Nunavut]] i det nordlige Canada, reflekterer sollys, mens åpent hav absorberer sollys, noe som akselererer smeltingen.]] Klimasystemet inneholder flere ''[[tilbakekobling]]smekanismer'' som endrer responsen til systemet ved forandringer av de ytre drivkreftene. Positiv tilbakekobling er økning av responsen til klimasystemet ved et begynnende pådrag, mens negative tilbakekoblinger reduserer dem.<ref name="Jackson feedbacks">{{Kilde artikkel |forfatter = Jackson, R. og Jenkins, A. | tittel=Vital signs of the planet: global climate change and global warming: uncertainties | dato=17. november 2012 | url=http://climate.nasa.gov/uncertainties | utgiver=Earth Science Communications Team at NASA's Jet Propulsion Laboratory / California Institute of Technology | ref=harv}}</ref> Det finnes en rekke tilbakekoblingmekanismer i klimasystemet, slik som vanndamp, endringer av isens [[Albedo|albedoeffekt]] (utbredelse av snø- og isdekket påvirker hvor mye jordoverflaten absorberer og reflekterer av innkommende sollys), skyer, og endringer i jordens karbonkretsløp (for eksempel frigjøring av karbon fra [[jord]]smonnet).<ref>{{Cite journal | title=The Carbon Cycle: Feature Articles: Effects of Changing the Carbon Cycle | forfatter =Riebeek, H. | date=16. juni 2011 | url=http://www.earthobservatory.nasa.gov/Features/CarbonCycle/page5.php | utgiver=Earth Observatory, part of the EOS Project Science Office located at NASA Goddard Space Flight Center | ref=harv}}</ref> Den største negative tilbakekoblingen er energien som jordens overflate [[strålingsavkjøling|utstråler]] i verdensrommet som [[infrarød stråling]].<ref>{{Cite book | author=US National Research Council | year=2003 | title=Understanding Climate Change Feedbacks | chapter=Ch. 1 Introduction | url=http://www.nap.edu/openbook.php?record_id=10850&page=19 | publisher=National Academies Press | location=Washington, D.C., USA | ref=harv}}, p.19</ref> I henhold til [[Stefan-Boltzmanns lov]] vil en dobling av den [[Det absolutte nullpunkt|absolutte temperatur]] (målt i [[kelvin]]),{{efn|En temperaturstigning fra 10 °C til 20 °C er ikke en dobling av [[Det absolutte nullpunkt|absolutt temperatur]]. En økning fra (273 + 10) K {{=}} 283 K til (273 + 20) K {{=}} 293 K er en økning på (293-283)/283 {{=}} 3,5%.}} føre til at utstrålt energi øker med en faktor på 16 (fra 2. til 4. potens).<ref>{{Cite journal | author=Lindsey, R. | date=14. januar 2009 |url=http://earthobservatory.nasa.gov/Features/EnergyBalance/page4.php | title=Earth's Energy Budget (p.4), in: Climate and Earth's Energy Budget: Feature Articles | publisher=Earth Observatory, part of the EOS Project Science Office, located at NASA Goddard Space Flight Center | ref=harv}}</ref> Tilbakekoblinger er en viktig faktor for å bestemme hvor sensitivt klimasystemet er med hensyn til økte atmosfæriske konsentrasjoner av klimagasser. Om andre faktorer holdes like, vil en høyere ''[[klimafølsomhet]]'' bety større økning i temperatur for en gitt økning i klimagasspådraget.<ref>{{Cite book | author=US National Research Council | year=2006 | title=Surface Temperature Reconstructions for the Last 2,000 Years | chapter=Ch. 1 Introduction to Technical Chapters | url=http://books.nap.edu/openbook.php?record_id=11676&page=26 | publisher=National Academies Press | location=Washington, D.C., USA | ref=harv}}, pp.26-27</ref> Usikkerhet når det gjelder effekten av tilbakekoblinger, er en viktig grunn til at ulike klimamodeller gir forskjellige beregnede temperatureffekter i ett og samme scenario for økning av klimagasser. Mer forskning er nødvendig for å forstå hvilken rolle skyer<ref name="Jackson feedbacks" /> og karbonsyklusens tilbakekoblinger har i klimaprojeksjoner.<ref>{{Cite journal | title=2012 American Meteorological Society (AMS) Information Statement on Climate Change | author=AMS Council | date=20. august 2012 | url=http://www.ametsoc.org/policy/2012climatechange.html | publisher=AMS | location=Boston, Massachusetts, USA | ref=harv | accessdate=2017-02-04 | archivedate=2018-04-11 | archiveurl=https://web.archive.org/web/20180411014511/http://www.ametsoc.org/policy/2012climatechange.html }}</ref> I forbindelse med tilbakekoblingsmekanismer snakker en også om [[Vippepunkt (klima)|vippepunkter]]. Dette er «komponenter eller fenomener i klimasystemet som vil ha potensial til å krysse kritiske terskelverdier (fra engelsk: ''critical thresholds'') eller vippepunkter (fra engelsk: ''tipping points''), der en plutselig eller ikke-lineær overgang til en annen tilstand inntrer». Dette kan forårsake store forstyrrelser i menneskelige- og naturlige systemer», og flere av disse kan være irreversible.{{sfn|Stocker|2014|p=1114}} Som eksempler på vippepunkter er konsekvensene av oppvarming av [[Arktis]] og [[Antarktis]] som kan gi mulige endringer av [[havstrøm]]mene, [[jetstrøm]]mene, tining av [[permafrost]] og utslipp av klimagasser både fra land og hav, samt økning av havnivået ved smelting av [[Isbre|breer]] og iskapper (for eksempel [[Grønlandsisen]]). Passering av slike vippepunkter kan altså få betydning for klimaet på hele jorden.<ref name=PI>{{Kilde www | forfatter= | url= http://www.npolar.no/en/themes/climate/climate-change/global-climate-change/the-climate-in-the-arctic-has-impact-worldwide.html | tittel= The climate in the Arctic has impact worldwide | besøksdato= 16. mars 2019 | utgiver= Norwegian Polar Institute | arkiv_url= | dato = }}</ref> FNs klimapanels beregninger av utvalgte utslippsscenarier er klassifisert i intervallet for «sannsynlig» (større enn 66 % sannsynlighet basert på ekspertvurderinger)<ref name="IPCC-Def-Of-Certainty"/>. Imidlertid gjenspeiler ikke klimapanelets projeksjoner hele spekteret av usikkerhet.<ref name="meehl 2007 global warming projections"/> Den nedre ende av det «sannsynlige» intervallet synes å være bedre begrenset enn den øvre delen.<ref name="meehl 2007 global warming projections"/>
Redigeringsforklaring:
Merk at alle bidrag til Wikisida.no anses som frigitt under Creative Commons Navngivelse-DelPåSammeVilkår (se
Wikisida.no:Opphavsrett
for detaljer). Om du ikke vil at ditt materiale skal kunne redigeres og distribueres fritt må du ikke lagre det her.
Du lover oss også at du har skrevet teksten selv, eller kopiert den fra en kilde i offentlig eie eller en annen fri ressurs.
Ikke lagre opphavsrettsbeskyttet materiale uten tillatelse!
Avbryt
Redigeringshjelp
(åpnes i et nytt vindu)
Denne siden er medlem av 9 skjulte kategorier:
Kategori:1000 artikler enhver Wikipedia bør ha
Kategori:Artikler med offisielle lenker og uten kobling til Wikidata
Kategori:Artikler uten offisielle lenker fra Wikidata
Kategori:CS1-vedlikehold: Eksplisitt bruk av m.fl.
Kategori:CS1-vedlikehold: Uheldig URL
Kategori:Sider med kildemaler som inneholder rene URLer
Kategori:Sider med kildemaler som mangler arkivdato
Kategori:Sider med kildemaler som mangler tittel
Kategori:Utmerkede artikler
Navigasjonsmeny
Personlige verktøy
Ikke logget inn
Brukerdiskusjon
Bidrag
Opprett konto
Logg inn
Navnerom
Side
Diskusjon
norsk bokmål
Visninger
Les
Rediger
Rediger kilde
Vis historikk
Mer
Navigasjon
Forside
Siste endringer
Tilfeldig side
Hjelp til MediaWiki
Verktøy
Lenker hit
Relaterte endringer
Spesialsider
Sideinformasjon