Redigerer Gibraltars historie (avsnitt)

== Etterkrigstiden ==
[[Fil:Gibraltar Tercentenary flag display.jpg|thumb|Trehundreårsdag ble feiret i Gibraltar med flagg over alt.]]
Returneringen av de evakuerte ble ferdigstilt i 1951. Forsinkelsen hadde sin grunn i innledende mangel på transport og deretter boliger.<ref>Jackson, William (1990): ''The Rock of the Gibraltarians'', s. 296.</ref> Evakueringen fikk betydning i dannelsen av en nasjonal bevissthet hos gibralterne og den knyttet dem sammen som en nasjon.<ref>Gold, Peter (2005): ''Gibraltar: British or Spanish?'', s. 13.</ref>

I 1946 skrev Storbritannia Gibraltar inn i [[FNs liste over ikke-selvstyrte områder]], utarbeidet av FNs komite for avkolonialisering. I [[1950]] ble Gibraltars første lovgivende råd dannet. Året etter ble Gibraltar rammet av en stor ulykke da krigsskipet RFA «Bedenham» eksploderte da det lå i dokk. 13 mennesker ble drept og mange av bygningene i byen ble ødelagt, noe som forsinket boligprogrammet betydelig.

250-årsjubileet for erobringen kom i [[1954]], og dronning [[Elisabeth II av Storbritannia|Elisabeth II]] besøkte Gibraltar, noe som gjorde Spanias diktator Franco rasende og fornyet det gamle spanske kravet på halvøya etter at det ikke hadde blitt aktivt forfulgt på 150 år. Det spanske konsulatet ble stengt og det ble påført restriksjoner på bevegelser mellom Gibraltar og Spania. På [[1960-tallet]] ble biltrafikk enten helt forbudt eller begrenset fra å krysse grensen. Samtidig fikk kun spanske øvrighetspersoner ansatt i Gibraltar lov til å komme til Gibraltar.

[[Fil:Casemates re-enactment - Gibraltar.jpg|left|thumb|Minnefeiring av den store beleiring i Gibraltar.]]
Spania innledet krav på Gibraltar i [[De forente nasjoner]], hvor landet nettopp hadde blitt medlem, og argumenterte prinsippet på territorial helhet, ikke selvbestemmelsesrett, som det vesentlige i saken om dekolonisering av Gibraltar. I [[1965]] utga den britiske regjeringen en hvitebok som omhandlet spørsmålet Gibraltar og traktaten i Utrecht. Året etter utga den spanske utenriksdepartementet et svar, deres rødebok (kalt således grunnet omslaget). Den første folkeavstemning ble holdt i [[1967]], hvor Gibraltars borgere ble spurt om de ville komme inn under spansk overherredømme eller forbli under britisk med egne selvstyreinstitusjoner. Over 99 prosent stemte i favør av å forbli britiske.<ref>Garcia, Joseph (1994): ''Gibraltar – The Making of a People''. Gibraltar: Medsun.</ref>

Den 30. mai [[1969]] ble en ny konstitusjon for Gibraltar presentert av det britiske parlamentet. Under denne ble Gibraltar gitt fullt indre selvstyre med en valgt forsamling. Som svar stengte Spania grensen den 8. juni 1969 og vanskeliggjorde alle kommunikasjonsforbindelser. I rundt 13 år var landgrensen fra spa
nsk side stengt. Stengingen påvirket begge sider av grensen. Gibraltere med familie i Spania måtte reise med ferge til Tanger i Marokko og derfra til den spanske havnen i Algeciras. Spanske arbeidere (den gang rundt 4&nbsp;800 mennesker, 16 år tidligere hele 12&nbsp;500, som kom til Gibraltar hver dag<ref>Benady, Tito (2001): [http://www.iteg.org/documentos/spaniards_in_gibraltar.pdf «Spaniards in Gibraltar after the Treaty of Utrecht»]  {{Wayback|url=http://www.iteg.org/documentos/spaniards_in_gibraltar.pdf |date=20060304033327 }} (PDF). ''Instituto Transfronterizo del Estrecho de Gibraltar'' – Transborder Institute of the Strait of Gibraltar.</ref>) mistet sine jobber i Gibraltar. I [[1975]] døde den spanske 
diktatoren Franco, men det endret ikke forholdet til Gibraltar. Endringer skjedde først den 10. april [[1980]] da de britiske og spanske ministrene for utenrikssaker, [[Peter Carington]] og [[Marcelino Orej]], signerte [[Lisboaavtalen]] om «Gibraltar-problemet» hvor det ble bestemt at kommunikasjonene mellom Spania og Gibraltar skulle igjen bli etablert. Året etter ble gibraltere gitt fullt britisk statsborgerskap. Gibraltars sosialistiske arbeiderparti (GSLP) valgte lederen [[Joe Bossano]] som førsteminister, og han avgjorde alle diskusjoner med Spania om overherredømme og delt bruk av Gibraltars flyplass.

Den 7. mars [[1988]] skjøt og drepte britiske [[Special Air Service|spesialstyrker fra hæren]] tre ubevæpnete medlemmer av [[Den provisoriske IRA]] som bevegde seg mot grensen. En påfølgende undersøkelse avdekket en bil som inneholdt store mengder eksplosiver i Spania. Hensikten hadde vært å bombe en vaktskifteseremoni noen få dager senere.
I [[1991]] trakk den britiske hæren seg ut av Gibraltar og etterlot kun en lokalt rekruttert regiment, skjønt det britisk flyvåpen og marine forble. Spania kom med flere forslag som involverte overherredømme av Gibraltar. Disse ble avvist av samtlige politiske partier på Gibraltar.

I løpet av [[2000-tallet]] har det vært gjentatte samtaler om Gibraltar mellom britiske og spanske myndigheter. Kun praktiske løsninger har kommet ut av disse. Den [[17. desember]] [[2009]] ble det gjenåpnet en fergetjeneste mellom Gibraltar og Algeciras etter et opphold på 40 år.<ref>
[http://www.gibnews.net/cgi-bin/gn_view.pl/?GPIX091217_1.xml  New ferry service]</ref>