Redigerer Georg Philipp Telemann (avsnitt)

=== Kirkelige vokalverk ===
[[Fil:Telemann - Die Hirten.jpg|thumb|Kantate ''Die Hirten bei der Krippe zu Bethlehem'' (1759)]]
Telemanns 1&nbsp;750 kirkekantater utgjør nesten halvparten av hans samlede verkliste. I tillegg skrev han 16 [[Messe (musikk)|messer]], 23 ''Psalmen'' (komposisjoner med tekster fra [[Salmenes bok]]), over 40 pasjoner, 6 oratorier såvel som motetter og andre sakrale verk.

Kantatene til Telemann skiller seg fra den eldre typen som bare var tonesatte [[koral]]er og bibeltekster. Tidligere enn Johann Sebastian Bach, og i et ganske annet omfang, festet Telemann seg ved formen [[Erdmann Neumeister]] utviklet hvor et innledende bibelvers ''(Dictum)'' eller koral ble etterfulgt av [[resitativ]], arier og om nødvendig [[Arioso|ariosi]], og stort sett munnet ut i en sluttkoral eller en gjentakelse av åpningskoret. Telemann skrev stort sett soloarier, forholdsvis sjelden duetter, og av [[Trio|tersett]]er og kvartetter finnes det bare enkelteksempler.

Ved siden av firstemmige kor finnes også eksempler på tre- eller femstemmige, sjelden dobbeltkorige. Som i instrumentalmusikken foretrakk Telemann [[Fuge (musikk)|fugerte]] avsnitt framfor fullstendig utviklede fuger. I det hele finner man ganske mange [[Fuge (musikk)#Permutasjonsfuge|permutasjonsfuge]]r.

Telemanns oratorier preges av dramatikk og detaljerte tonemalerier. Virkemidlene er en rekke ulike uttrykksformer som gjentatte resitativ, hyppige innstrumentinnsatser for å understreke sjelstilstander og situasjoner, og korte konsertante [[Frase (musikk)|fraser]]. Korene settes inn kraftfullt og selvbevisst, og tidvist unisont. Harmonikken er stort sett enklere, men også mer beskrivende og tilpasset den aktuelle situasjonen enn i den eldre barokkstilen.

På hans egen tid var de mest populære kirkemusikalske verk – målt etter dokumenterbare oppføringer og bevarte kildeskrift – ''Brockes-Passion'' (1716), ''Selige Erwägen'' (1722), ''Tod Jesu'' (1755), ''Donner-Ode'' (1756), ''Das befreite Israel'' (1759), ''Der Tag des Gerichts'' (1762) og ''Der Messias'' (1759). For å møte kravene fra de svært mange små kirkene, og for undervisningsformål til husbruk, publiserte Telemann også kantatesamlinger med kammermusikalsk besetning, som for eksempel ''Der harmonische Gottesdienst'' (1725/26 med fortsettelse i 1731/32).

Telemann skrev også store mengder sørgemusikk for mange av tidens notabiliteter, som for eksempel for kongene [[August II av Polen|August den sterke]] (''Unsterblicher Nachruhm Friederich Augusts'' (1733)), [[Georg II av Storbritannia]] (1760) og de tre tysk-romerske keiserne [[Karl VI av Det tysk-romerske rike|Karl VI]] (1740, tapt), [[Karl VII av Det tysk-romerske rike|Karl VII]] (1745) og [[Frans I Stefan av Det tysk-romerske rike|Franz I]] (1765, tapt). Dessuten skrev han ni for ulike borgermestre av Hamburg (deriblant ''Schwanengesang'' for Garlieb Sillem, 1733), to for pastor-ekteparet Elers, såvel som den kjente kantaten ''Du aber, Daniel, gehe hin'' (udatert) og syv til som bare kjennes fragmentarisk eller fra tekstbøker.