Redigerer Fri vilje (avsnitt)

=== Nevrovitenskap ===
[[Fil:Bereitschaftspotenzial fig1.jpg|miniatyr|200px|Typisk opptagelse av beredskapspotensialet. [[Benjamin Libet|Libet]] undersøkte om denne hjerneaktiviteten tilsvarte den «følte intensjon» om (eller vilje til) å bevege seg hos forsøkspersoner.]]

Det er blitt mulig å studere den levende [[hjerne]]n, og forskere er i stand til å betrakte hjernens beslutningstagende «maskineri» i arbeid. [[Benjamin Libet]] foretok et innflytelsesrikt eksperiment på området i 1980-årene hvor han ba hver forsøksperson bevege håndleddet på et tilfeldig valgt tidspunkt, mens han målte den tilhørende hjerneaktiviteten (og spesielt oppbygningen av det elektriske signalet som kalles [[beredskapspotensiale]]t). Selv om det var velkjent at endringen i beredskapspotensialet kom før den fysiske handlingen undersøkte Libet om beredskapspotensialet svarte til den følte intensjon om å bevege seg. For å bestemme når forsøkspersonen hadde intensjon om å bevege seg bad han vedkommende holde øye med sekundviseren på et ur og rapportere dets posisjon når hen var bevisst om viljen til å bevege håndleddet.<ref name="LGW"> Libet, B., Gleason, C.A., Wright, E.W., Pearl, D.K. (1983): Time of conscious intention to act in relation to onset of cerebral activity (readiness-potential). The unconscious initiation of a freely voluntary act. ''Brain''. '''106''' (3),  PMID 6640273; s. 623–642.</ref>

Libet fant frem til at den ''underbevisste'' hjerneaktiviteten som førte til det ''bevisste'' valget om å bevege håndleddet begynte omtrent et halvt sekund før forsøkspersonen var bevisst om sin hensikt om å bevege seg.<ref name="LGW"/><ref>Libet, Benjamin (1985): [https://www.cambridge.org/core/journals/behavioral-and-brain-sciences/article/abs/unconscious-cerebral-initiative-and-the-role-of-conscious-will-in-voluntary-action/D215D2A77F1140CD0D8DA6AB93DA5499 «Unconscious cerebral initiative and the role of conscious will in voluntary action»], ''Behavioral and Brain Sciences'', '''8''', s. 529–566.</ref> Libets funn antyder at forsøkspersonens valg treffes på et underbevisst plan og først i etterkant oversettes til en «bevisst beslutning», og at forsøkspersonens oppfatning av at handlingen fant sted etter hans eller hennes vilje kun skyldes det retrospektive perspektivet på hendelsen. Denne tolkningen av resultatene har blitt kritisert av [[Daniel Dennett]], som mener at folk vil være nødt til å flytte oppmerksomheten fra sin intensjon til uret, og at dette medfører en tidsmessig uoverensstemmelse mellom den følte opplevelsen av viljen og den oppfattede posisjon av viseren.<ref>Dennett, Daniel (1991): ''Consciousness Explained''. The Penguin Press. {{ISBN|0-7139-9037-6}} (UK Hardcover edition, 1992) {{ISBN|0-316-18066-1}} (paperback)</ref><ref>Dennett, Daniel C.; Kinsbourne, Marcel (1992): [https://www.cambridge.org/core/journals/behavioral-and-brain-sciences/article/abs/time-and-the-observer-the-where-and-when-of-consciousness-in-the-brain/99DBEB65D2740235E1A3CFEA4DFA6CAE «Time and the Observer»], ''Behavioral and Brain Sciences'', '''15'''(2), 183–247.</ref> Senere studier har i overensstemmelse med dette argumentet vist at den presise numeriske verdien avhenger av oppmerksomheten.<ref name="HandE">Haggard, P.; Eimer, M. (1999): «On the relation between brain potentials and the awareness of voluntary movements», ''Experimental Brain Research'' '''126'', s. 128–133. PMID 10333013</ref><ref>Trevena, J.A.; Miller, J. (2002): «Cortical movement preparation before and after a conscious decision to move», ''Consciousness and Cognition'' '''11''', s. 162–190. PMID 12191935</ref> Til tross for forskjellene i den presise numeriske verdien har Libets opprinnelige funn holdt.<ref>Haggard, Patrick (2005): [https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/15925808/ «Conscious intention and motor cognition»], ''Trends in Cognitive Sciences'' '''9'''(6), s. 290–295. PMID 15925808</ref><ref>Banks, W. P.; Pockett, S. (2007): «Benjamin Libet's work on the neuroscience of free will», Velmans, M.; Schneider, S., red.: ''The Blackwell Companion to Consciousness''. Blackwell. {{ISBN|978-1-4051-6000-1}} (paperback)</ref>

I en annen variant av dette eksperimentet bad Haggard og Eimer forsøkspersonene i tillegg til å bestemme når de skulle bevege hendene også å bestemme ''hvilken'' hånd, de ville bevege. I dette tilfellet hang den opplevde hensikt om bevegelse i langt høyere grad sammen med det «lateraliserede beredskapspotensialet» (LRP); en elektroencefalografisk komponent som måler forskjellen mellom aktivitet mellom venstre og høyre hjernehalvdel. Haggard og Eimer hevder at opplevelsen av bevisst vilje derfor må følge beslutningen om hvilken hånd som skal beveges, da LRP viser beslutningen om å bevege en bestemt hånd.<ref name="HandE"/>

Relaterte eksperimenter har vist at stimulering av hjernen kan påvirke hvilken hånd forsøkspersonene beveger til tross for at opplevelsen av fri vilje er intakt. Ammon og Gandevia nådde frem til at det var mulig å påvirke hvilken hånd som ble valgt ved stimulering av de områder av [[pannelapp]]en som er involverte i bevegelsesstyring ved å bruke [[transkraniell magnetstimulering]] i enten venstre eller høyre hjernehalvdel.<ref>Ammon, K.; Gandevia, S.C. (1990): «Transcranial magnetic stimulation can influence the selection of motor programmes», ''Journal of Neurology, Neurosurgery and Psychiatry'' '''53''', s. 705–707. PMID 2213050</ref> Høyrehendte personer ville normalt velge høyre hånd 60 % av gangene, men ved stimulering av høyre hjernehalvdel ville de i stedet velge venstre hånd 80 % av gangene (den høyre hjernehalvdelen er ansvarlig for bevegelse av kroppens venstre side og omvendt). Tross denne eksterne innflytelsen på beslutningen ville forsøkspersonene fortsatt hevde at de trodde at deres valg av hånd var blitt tatt fritt. I et påfølgende eksperiment fant [[Alvaro Pascual-Leone]] og hans kolleger fram til lignende resultater, men bemerket dessuten at den transkranielle magnetstimuleringen skulle finne sted innenfor 200 millisekunder i overensstemmelse med utledningen fra Libets eksperiment.<ref>Brasil-Neto, J.P.; Pascual-Leone, A.; Valls-Solé, J.; Cohen, L.G.; Hallett, M. (1992): «Focal transcranial magnetic stimulation and response bias in a forced-choice task», ''Journal of Neurology, Neurosurgery and Psychiatry'' '''55''', s. 964–966. PMID 1431962</ref>

Til tross for disse oppdagelsene tolket Libet ikke selv sitt eksperiment som bevis for mangel på bevisst fri vilje; han poengterer at forsøkspersonens vilje, til tross for at tendensen til å trykke på en knapp bygges opp over 500 millisekunder, til de siste millisekunder beholder en «vetorett» mot handling.<ref>Libet, Benjamin (2003): [https://www.newdualism.org/papers/B.Libet/Libet-JCS2003.pdf «Can Conscious Experience affect brain Activity?»] (PDF), ''Journal of Consciousness Studies'' '''10'''(12), s. 24–28.</ref> Ifølge denne modellen kan underbevisste impulser til å utføre en gitt handling undertrykkes av en bevisst anstrengelse fra personen. Man har sammenlignet med [[golf]]spillere, som kan svinge køllen adskillige ganger før de slår til ballen. Handlingen får ganske enkelt et godkjennende stempel i det siste millisekund. [[Max Velmans]] hevder imidlertid at denne «frie ikke-vilje» kan vise seg å kreve samme mengde hjerneforberedelse, som den «frie vilje» ifølge eksperimentene krever.<ref>Velmans, M. (2003): «Preconscious free will», ''Journal of Consciousness Studies'' '''10'''(12), s. 42–61.</ref>

I ettertid har forskerne Jeff Miller og Judy Trevena fra University of Otago i New Zealand reevaluert Libets eksperimenter, gjort nye og «reddet» den fri vilje, da deres forskning viser at det ubevisste ikke beslutter noe.
<ref>[http://www.newscientist.com/article/dn17835 «Free will is not an illusion after all»], ''Newscientist.com'' 23. september 2009.  Sitat: «...While there was an RP ["readiness potential"] before volunteers made their decision to move, the signal was the same whether or not they elected to tap. Miller concludes that the RP may merely be a sign that the brain is paying attention and does not indicate that a decision has been made...Miller and Trevena also failed to find evidence of subconscious decision-making in a second experiment....»</ref>