Redigerer Fredrik Vogt (avsnitt)

=== Norges Teknisk-Naturvitenskapelige Forskningsråd ===
Vogt ble valgt til formann for utvalget som skulle utrede organiseringen av norsk industriell forskning. Miljøet ved NTH følte seg tilsidesatt av den modellen for styring av industrirelatert forskning som ble valgt etter krigen. En gruppe av industriorienterte personer stod i ledelsen for organiseringen. Disse var folk fra hjemmefronten og var ideologisk motstandere av mange av de planene utefronten som var dominert av personer fra Arbeiderpartiet hadde lagt. Industrigruppen var lite begeistret for [[Arbeiderpartiet]]s planøkonomiske ideer. Vogt hadde vært positivt innstilt til en modell der forskningen ble ledet av et direktorat, som spesielt Arbeiderpartiets folk mente trengtes for overordnet styring.<ref name=VFI181182>[[#VFI|Tore Jørgen Hanisch og Even Lange:''Vitenskap for industrien. NTH'' side 181-182.]]</ref>

Høsten 1945 fikk Vogt i oppdrag lede en komite for å utrede «den tekniske forskningens organisasjon». Komiteen la frem sitt resultat i april 1946, og gå dette prinsipielle synet på forskningsbasert industri: «Mer demonstrativt enn noensinne før har krigen vist at den organiserte tekniske forskingen er avgjørende for den industrielle utnyttelse av grunnvitenskapene og dermed for seieren i en teknisk krig. Men den vil nødvendigvis bli like avgjørende i den fredelige kappestrid som nå kommer. Den som ikke holder mål, vil automatisk synke ned i økonomisk avhengighet».<ref name=RS297298>{{Kilde bok | forfatter= Rune Slagstad | tittel= De nasjonale strateger | artikkel= | utgivelsesår= 1998 | forlag= Pax | isbn= 82-530-2024-4 | url= http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2011041306001 | side = 297–298 }}</ref> Komiteen som Vogt ledet arbeidet hurtig og kom industrigruppen i møte. Regjeringen viste seg velvillig og [[Norges Teknisk-Naturvitenskapelige Forskningsråd]] (NTNF) så dagens lys i oktober 1946. Forskningsrådet var representert av folk fra forskning og næringsliv, samt departementene. Rådet skulle være et rådgivende organ for myndighetene med hensyn på bevilgninger og prioriteringer.<ref name=VFI181182/>

Imidlertid ble forskningen ikke styrt via et eget direktorat, men en modell som et annet komitemedlem, [[Alf Ihlen]] foreslo, nemlig at den teknisk-industrielle forskningen skulle organiseres som et frittstående forskningsråd. Dermed fikk industrien sterk innflytelse over NTNF, med finansiering både fra det offentlig og fra industrien selv. Ihlen var formann i NTNF fra 1946 til 1952, og rådet ble et møtested for teknokratiske industrialiser fra både offentlige organer og privat næringsliv.<ref name=RS297298/>