Redigerer Flytestabilitet (avsnitt)

=== Stabilitet i bølger, strøm og vind===
Fartøyer i fart i sjøgang vil i hovedsak ha følgende kantringsmekanismer:<ref>Tor Einar Berg: Stabilitet av flytende konstruksjoner, Institutt for skipshydrodynamikk, Norges tekniske høgskole, Trondheim, 1976.</ref>
* Lavperiodisk resonans er en rullebevegelse som bygger seg opp i løpet av to til fem [[bølgeperiode]]r. Det skjer når fartøyet kommer inn en gruppe med spesielt steile bølger. Rettende og krengende moment får et periodisk forløp som fører til store rullebevegelser med stor fare for kantring.
* Rent stabilitetstap opptrer som en kantring av fartøyer med stor hastighet i følgende sjø. Om den møter en eller flere steile og høye bølger kan den tippe rundt når en bølgetopp beveger seg inn i midtskipsområdet. Det skjer når fartøyet beveger seg omtrent i samme fart som bølgens fasehastighet, og fartøyet er omtrent på samme plass i forhold til bølgtoppen over en lengre tid.
* Broatching opptrer når tre eller fire brytende bølger treffer bakfra. For hver bølge vil fartøyet dreie mer av kursen, til den kantrer når den har bølgetoppen midtskips og samtidig ligger skrått i forhold til bølgeretningen. Dette er den hyppigst observerte kantringsmetoden.

Finner eller støttebein  ([[hydrofoil]]er) på utsiden av skroget under vannlinjen kan redusere rullingen i bevegelse, og fungerer svært likt flyvinger.

[[Gyroskop|Gyro]] ble brukt til å kontrollere rullebevegelser fra slutten av 1920-tallet for [[krigsskip]] og deretter [[passasjerskip]].