Redigerer Filosofi (avsnitt)

===Moderniteten===
I kjølvannet av [[renessansen]], [[reformasjonen]] og [[den vitenskapelige revolusjonen]] oppstod de to filosofiske retningene [[rasjonalisme]], framført av blant annet franskmannen [[René Descartes]], sakseren/(tyskeren) [[Gottfried Wilhelm Leibniz]] og nederlenderen/jøden [[Baruch de Spinoza]], og [[empirisme]], framsatt av blant annet engelskmannen [[John Locke]], iren [[George Berkeley]] og skotten [[David Hume]]. Disse la hovedvekt på henholdsvis fornuften og [[erfaring]]en. 

Ved slutten av [[opplysningstiden]] smeltet [[Immanuel Kant]] disse to retningene sammen til en [[syntese]], ved å legge vekt på aktiv bearbeiding av sanseinntrykkene (Kants trancendentale metafysikk). Tiden etter ham ble i stor grad preget av [[idealismen]] med representanter som [[Georg Wilhelm Friedrich Hegel|Hegel]] og [[Arthur Schopenhauer |Schopenhauer]], og marxismen med [[Karl Heinrich Marx|Karl Marx]].

Det tyvende århundres filosofi har vært dominert av filosofer som [[Henri Bergson]], [[Gottlob Frege]], [[William James]], [[John Dewey]], [[Bertrand Russell]], [[Ludwig Wittgenstein]], [[Edmund Husserl]], [[Martin Heidegger]], [[Michel Foucault]], [[Karl Popper]] og [[Thomas Kuhn]].