Redigerer Filippinene (avsnitt)

== Historie ==
:''Utdypende artikkel: [[Filippinenes historie]]''

=== Forhistorien ===
Fosiler etter [[homo luzonensis]] som kan ha vært en selvstendig [[art]] av [[mennesker]] (''Homo''), er funnet i Callao-hulen (engelsk ''Callao Cave'') nord på øya [[Luzon]]. De første funnene av et fotbein ble gjort i 2010, men funnet ble da tolket som å være av et lite menneske. I 2011 og 2015 ble det gjort nye funn. Funnene ble første gang publisert som mulige funn av en egen [[art]] i 2019.<ref>lorent Détroit, Armand Salvador Mijares, Julien Corny, Guillaume Daver, Clément Zanolli, Eusebio Dizon, Emil Robles, Rainer Grün, Philip J. Piper. A new species of Homo from the Late Pleistocene of the Philippines. Nature, 2019; 568 (7751): 181 DOI: 10.1038/s41586-019-1067-9 </ref> <ref>ScienceDaily: New species of early human found in the Philippines, 20.4.2019 - https://www.sciencedaily.com/releases/2019/04/190410141825.htm.</ref> <ref>Michael Greshko and Maya Wei-Haas: New species of ancient human discovered in the Philippines, National Geographic, 10.4.2019 - https://www.nationalgeographic.com/science/2019/04/new-species-ancient-human-discovered-luzon-philippines-homo-luzonensis/</ref> Ett av beina er datert til å være om lag 67.000 år gamle.{{tr}} Et [[hjort]]ebein ble funnet i de samme sedimentene. Det har merker som ser ut som om det er kuttet med steinverktøy. Beinet kan være et tegn på at Homo luzonensis var redskapsmakere og jegere.<ref>Michael Greshko and Maya Wei-Haas: New species of ancient human discovered in the Philippines, National Geographic, 10.4.2019 - https://www.nationalgeographic.com/science/2019/04/new-species-ancient-human-discovered-luzon-philippines-homo-luzonensis/</ref> I 2018 ble det oppdaget steinredskaper og et slaktet [[nesehorn]]skjelett som er mer enn 700.000 år gamle, ikke så langt fra Callao-hulen. På grunn av tidsgapet mellom funnene er det imidlertid vanskelig å si om det er noen sammenheng.<ref>Michael Greshko and Maya Wei-Haas: New species of ancient human discovered in the Philippines, National Geographic, 10.4.2019 - https://www.nationalgeographic.com/science/2019/04/new-species-ancient-human-discovered-luzon-philippines-homo-luzonensis/</ref>

Funn av menneskelige [[fossil]]er viser at Filippinene kan ha vært bebodd i flere tusen år. Den opprinnelige befolkningen, som kalles ''[[negrito]]s'' eller ''[[aeta]]''s, ser ut til å ha krysset prehistoriske landbroer, og deretter bosatt seg i de matrike skogområdene. Omkring det [[11. århundre]] begynte nye befolkningsgrupper å komme til fra [[Malayahalvøya|Malayhalvøya]], [[Indonesia]], [[Indokina]] og [[Taiwan]]. Den opprinnelige befolkningen ble presset inn i det indre av landet, eller absorbert gjennom blandingsekteskap.{{tr}}

=== Før spanjolene ===
Fra [[700-tallet]] reiste [[Kina|kinesiske]] handelsmenn til øyene. Denne handelsvirksomheten ble etter hvert svekket av krigføringen mellom de [[buddhisme|buddhistiske]] kongedømmene som vokste fram i regionen.{{tr}} 

[[Islam]] begynte å spre seg, og førte med seg nye handelsmenn{{tr}}. [[Arabiske]] sjøfarere kom til [[Mindanao]] på [[1300-tallet]]. Denne regionen er fortsatt den del av Filippinene som har den høyeste andelen [[muslimer]].{{tr}} 

De første [[Europa|europeerne]] fulgte [[Ferdinand Magellan]] i 1521.{{tr}} [[Rajah]]er hadde tatt kontroll så langt nord som Manilla, men øyene var stort sett selvberget og selvstyrt.{{tr}}

=== Under Spania ===
[[Spania|Spanjolene]] tok herredømmet på [[1500-tallet]], og kalte i 1535 øyene ''Islas Filipinas'' etter sønnen til den spanske kong [[Karl I av Spania|Karl I]], den senere [[Filip II av Spania|kong Filip II]]. [[Den katolske kirke|Katolisismen]] ble raskt innført, uten store problemer i det meste av de sentrale og de nordlige områder. Men fra muslimene på Mindanao og blant noen stammer i høylandet på Luzon var det motstand. I århundrer herjet også sjørøvere fra Mindanao, kalt ''[[moroer]]'' (etter det spanske ordet for maurerne i Nord-Afrika) langs kystene særlig i øygruppa [[Visayas]], og tok også slaver der. Det pågår fortsatt strid mellom muslimske separatister og den kristne majoriteten, men den er hovedsakelig av en kulturell og nasjonal karakter. I de følgende tre århundrer brøt det stadig ut opprør mot den spanske kolonimakten, spesielt i kystbefolkningen. Området ble styrt fra [[Mexico|Nye Spania]]. Handel med omverdenen blomstret opp på [[1700-tallet]]. 

I 1781 opprettet [[liste over generalguvernører på Filippinene|guvernøren]] [[José Basco y Vargas]] ''Det økonomiske samfunn av venner av landet'', og erklærte Filippinene som en selvstyrt koloni, uavhengig av Nye Spania. 

På [[1800-tallet]] oppsto en ny filippinsk middelklasse, med [[nasjonalisme|nasjonalistiske]] ambisjoner. Den besto av innfødte filippinere, filippinsk-fødte spanjoler og [[kreol]]er, spanske ''mestizos'' og kinesiske ''mestizos'' som på det tidspunkt var under sterkt økonomisk press. Dette skulåle føre til slutten for det spanske kolonistyret, da en uavhengighetsbevegelse raskt oppsto og fikk stor oppslutning. I 1896 startet det hemmelige forbundet [[Katipunan]] [[den filippinske revolusjon]]. Noen måneder etter ble [[José Rizal]], den fremste talsmannen for uavhengighet, henrettet for undergravingsvirksomhet. 

=== Under USA og Japan ===
I 1897 hadde de revolusjonære nesten lykkes i å tvinge spanjolene til å oppgi kolonien. Men det hele tok en ny vending da spanjolene tapte den [[spansk-amerikanske krig]], og måtte selge Filippinene, [[Guam]] og [[Puerto Rico]] til [[USA]] for 20 millioner [[amerikansk dollar|USD]]. Filippinene erklærte uavhengighet fra Spania den 12. juni 1898, og amerikanernes inngripen for å ta kontroll over landet førte til den [[Den filippinsk-amerikanske krig|filippinsk-amerikanske krig]]. Den sluttet offisielt i 1901, men det ble ført [[gerilja]]krig fram til 1913. Amerikanerne lovet i 1935 Filippinene uavhengighet etter en overgangsperiode på ti år. Men den [[japan]]ske okkupasjon under [[andre verdenskrig]] førte til at uavhengigheten ble noe forskjøvet, til 1946.

=== Selvstendig stat ===
Noen av etterkrigstidens viktigste hendelser er knyttet til [[Ferdinand Marcos]]' diktatur. Marcos ble styrtet av en folkebevegelse etter presidentvalget i [[1986]], og hans motkandidat [[Corazon C. Aquino]], som etter alt å dømme hadde slått Marcos ved valgurnene, overtok. 

Det er fremdeles uroligheter av forskjellige slag i deler av Filippinene. Den kommunistiske ''New People's Army'' er fremdeles aktiv, og i noen områder med stor muslimsk befolkning på Mindanao, er det separatistbevegelser og dessuten gruppen ''[[Abu Sayyaf]]'' (under ledelse av [[Khadaffy Janjalani]]) som spesialiserer seg på kidnappinger for løsepenger samt sprengninger av hus og kirker for å skremme lokalbefolkningen på Mindanao.

=== Noen viktige årstall i filippinsk historie ===
* [[1512]] Portugiseren Francisco Serrano led skipbrudd under handelsreise til Krydderøyene; han og hans menn tok tilflukt på [[Mindanao]] og ble de første europeere på de filippinske øyer.
* [[1521]] (16.3.): Den portugisiske sjøfarer ''Fernão de Magalhães'' ([[Ferdinand Magellan]]) ankom Filippinene fra øst, etter å ha krysset Stillehavet. Han ledet en spansk oppdagelsesekspedisjon.
* [[1564]]/[[1596|96]]: [[Spania]] koloniserte Filippinene, med unntak av det meste av [[Mindanao]].
* [[1762]]&ndash;[[1764]]: [[Storbritannia|Britisk]] okkupasjon av Filippinene.
* [[1781]]: Filippinene ble egen spansk koloni, i stedet for del av den spanske koloni Ny-Spania i Amerika.
* [[1892]] (3.6.): Forfatteren [[Jose Rizal|José P. Rizal]] stiftet den ikkevoldelige reformbevegelse ''La Liga Filipina''. 
* [[1892]] (7.6.): Nasjonalisten [[Andres Bonifacio]] stiftet det hemmelige revolusjonære selskap ''[[Katipunan]]''.
* [[1896]]&ndash;[[1898]]: [[Den filippinske revolusjon]].
* [[1898]] (15.2.-12.8.): [[Den spansk-amerikanske krig]], amerikanerne og de filippinske revolusjonære samarbeidet.
* [[1898]] (12.6.): Filippinene erklærte seg uavhengig.
* [[1898]] (13.12.): [[USA]] kjøpte Filippinene fra Spania.
* [[1899]] (23.1.): [[Emilio Aguinaldo]] Filippinenes første president. 
* [[1899]]&ndash;[[1901]]: [[Den filippinsk-amerikanske krig]]. Filippinsk motstand mot amerikansk styre ble nedkjempet.
* [[1935]]: Filippinene fikk status som «Commonwealth» (samvelde) under USA, og løfte om selvstendighet etter ti år. Manuel Quezon var samveldets første president.
* [[1941]]&ndash;[[1945]]: I den [[annen verdenskrig]] ble landet okkupert av [[Japan]].
* [[1946]] (4.7.): Filippinene uavhengig; USA ga økonomiske garantier for 28 år. [[Manuel A. Roxas]] ble det uavhengige landets første president. 
* [[1947]]: USA inngikk avtale med Filippinene om militære baserettigheter i 99 år.
* [[1965]] (30.12.): [[Ferdinand Marcos]] ble president. 
* [[1972]]: Den maoistiske undergrunnsarmé «[[New People's Army]]» (NPA) ble grunnlagt, hadde ca. 85&nbsp;000 mann.
* [[1972]] (23.9.): Marcos innførte unntakstilstand. 
* [[1973]] (17.1.): Marcos fikk utvidede (diktatoriske) fullmakter. 
* [[1973]] / [[1974]]: Intensivering av militant muslimsk separatisme på Mindanao.
* [[1983]] (21.8.): Opposisjonspolitikeren ''Benigno Aquino Senior'' ble drept.
* [[1986]] (25.2.): Marcos flyktet fra Filippinene etter en folkelig oppstand; opposisjonslederen [[Corazon C. Aquino]] ble president.
* [[1990]] (15.5.): Filippinene sa opp baseavtalen med USA. 
* [[1992]] (30.9.): Amerikanske tropper forlot landet.
* [[2001]] (17-20.1) EDSA-revolusjonen; President [[Joseph Estrada]] ble kastet etter folkelig motstand og visepresident [[Gloria Macapagal-Arroyo]] ble innsatt som preident. Hun ble gjenvalgt i 2004.
* [[2006]] (Mars) : President Gloria Macapagal-Arroyo innførte unntakstilstand, etter kuppforsøk.
* [[2010]] (9.6): [[Benigno Aquino III]] ble valgt til president. Gloria Macapagal-Arroyo ble arrestert for valgfusk i november 2011.
* [[2016]] (9.5) [[Rodrigo Duterte]] ble valgt til president, og innsatt 30. juni.