Redigerer FNs klimapanel (avsnitt)

=== Tredje hovedrapport ===
[[Fil:Mann hockeystick.jpg|thumb|350px|Tredje hovedrapport presenterte blant annet den senere omdiskuterte [[hockeykøllegrafen]], som viser temperaturøkningen på den nordlige halvkule fra år 1400 til år 2000. Figuren her er en senere utgave av grafen som går tilbake til år 1000. Grafen viser avvik i forhold til kalibreringsperioden 1902–1980. Det gule feltet viser usikkerheten.]]

Klimapanelets tredje hovedrapport (''Climate Change 2001'', ''Third Assessment Report'', TAR) ble utgitt i 2001. Også denne består av delrapporter fra hver av de tre arbeidsgruppene, samt en synteserapport.

Av sammendraget for beslutningstakere i delrapporten fra arbeidsgruppe 1<ref>''Climate Change 2001'' – Working Group I: The Scientific Basis. [http://www.grida.no/publications/other/ipcc_tar/?src=/climate/ipcc_tar/wg1/005.htm Summary for Policymakers] {{Wayback|url=http://www.grida.no/publications/other/ipcc_tar/?src=/climate/ipcc_tar/wg1/005.htm |date=20100731001455 }}.</ref> framgår det blant annet at:

* Økt observasjonsmengde styrker bildet av en varmere verden og av andre endringer i klimasystemet. Den globale gjennomsnittstemperaturen ved jordoverflaten har økt med om lag 0,6 grader i det 20. århundret. Det er svært sannsynlig (''very likely'') at 1990-årene var det varmeste tiåret og 1998 det varmeste året globalt sett, siden en begynte med instrumentelle målinger i 1861. Nye analyser av proksydata for [[den nordlige halvkule]] tilsier at temperaturøkningen i det 20. århundret sannsynligvis er (''is likely'') større enn i noen annen hundreårsperiode de siste tusen år; likeså at 1990-tallet var den varmeste tiåret og 1998 det varmeste året. 
* Siden slutten på 1950-tallet (perioden med regelmessige målinger ved bruk av værballonger) har temperaturen også steget i de nederste åtte kilometer av [[atmosfære]]n. I første del av denne perioden er temperaturstigningen i atmosfæren nokså parallell med økningen ved overflaten; i andre del er den svakere. 
* Snødekket og størrelsen på isdekte områder er blitt redusert; det samme gjelder hvor lenge is og snø ligger i vinterhalvåret.
* Det er videre observert en global gjennomsnittlig havstigning på 10–20 cm i det 20. århundret og økt havtemperatur i den siste delen av perioden (da det foreligger tilstrekkelig med data). 
* Konsentrasjonen av karbondioksid (CO<sub>2</sub>) i atmosfæren har økt med 31 prosent siden 1750. Dagens CO<sub>2</sub>-nivå er det høyeste på {{formatnum:420000}} år, ja sannsynligvis (''likely'') på 20 millioner år. Økningsraten er nå den høyeste på minst {{formatnum:20000}} år. 
* Utslippene av klimagasser og [[aerosol]]er på grunn av menneskelig aktivitet fortsetter å endre atmosfæren på måter som forventes å påvirke klimaet.
* Klimamodellene blir stadig bedre, og en har økt tillit til at disse evner å gi et godt bilde av fremtidens klima, enda om det fortsatt er en del forhold som er vanskelige å forklare. Det er også knyttet usikkerhet til skyenes betydning. 
* Bevisene på at det meste av oppvarmingen de siste femti årene kan tilskrives menneskelig aktivitet, er nå sterkere.
* Menneskets påvirkninger vil fortsette å endre atmosfærens sammensetning i hele det 21. århundret.
* Den globale gjennomsnittstemperaturen og havnivået er anslått å ville stige uansett hvilket utslippsscenario<ref>Det siktes her til det store utvalget utslippsscenarier som er beregnet av Klimapanelets spesialgruppe.</ref> som slår til.

Rapporten beregner at den gjennomsnittlige overflatetemperaturen vil øke med mellom 1,4 og 5,8 grader i perioden fra 1990 til 2100. Havnivået ventes å stige med 10–90 cm i samme periode. Det store spriket skyldes at panelet har hatt til disposisjon et stort utvalg klimaframskrivinger basert på scenarier som forutsetter ulike nivåer av fremtidige CO<sub>2</sub>-utslipp. Det mest optimistiske utfallet forutsetter en aggressiv og vellykket kampanje for å redusere CO<sub>2</sub>-utslippene, mens det mest pessimistiske resultatet oppnås ved et «business as usual»-scenario.

Både global temperatur og globalt havnivå vil fortsette å øke i flere hundre år etter en eventuell stabilisering av klimagassene på dagens konsentrasjonsnivå. De store iskappene vil fortsette å reagere på klimaendringene i flere tusen år etter en stabilisering av klimagassene. Det vises til at temperaturendringen ved [[Grønland]] kan være opptil tre ganger høyere enn klodens gjennomsnitt, og at ismodeller viser at en lokal økning på mer enn 3 grader over noen tusen år vil føre til fullstendig nedsmelting av iskappen med påfølgende havstigning på sju meter.