Redigerer Europas historie (avsnitt)

===Tidlig moderne historie===

'''([[1500-tallet|1500]]-, [[1600-tallet|1600]]- og [[1700-tallet]])'''
Reformasjonen fikk varende effekt på ideen om et samlet Europa. Ikke bare sto nasjonene mot hverandre på grunn av forskjellige religiøse syn, men noen stater ble revet i stykker av interne religiøse stridigheter, støttet av deres utenlandske fiender. Frankrike led denne skjebnen på [[1500-tallet]] med en serie konflikter kjent som [[hugenottkrigen]], som endte med triumf for [[Huset Bourbon]]. England unngikk dette, og slo seg til ro under [[Elisabeth I av England|Elisabeth]], med en moderat [[Den anglikanske kirke|anglikanisme]]. Tyskland, delt opp i små fyrstedømmer under det teoretiske rammeverket til det tysk-romerske rike, ble også splittet internt, til [[tredveårskrigen]] byttet ut religion for nasjonalisme som drivkraft for europeiske konflikter.

Gjennom den tidlige del av denne perioden vek føydalsystemet for [[kapitalismen]] som Europas viktigste økonomiske filosofi, i det minste i Vest-Europa. Den økende utnyttelsen og ekspansjonen av det europeiske kolonioverherredømmet førte til en kommersiell revolusjon. I denne perioden så Europa begynnelsen på moderne vitenskaper og bruk av dets viten for å skape nye teknologiske forbedringer, som kulminerte i [[den industrielle revolusjon]]. Nye typer handel og utvidede horisonter gjorde utviklingen av internasjonale lover nødvendig.

Etter [[freden i Westfalen]] som endte tredveårskrigen ble [[absolutisme]] det normale styresettet i Europa, mens noen land eksperimenterte med grunnlover, ført an av [[den engelske borgerkrig]]en. Europeiske internasjonale konflikter sluttet ikke, men fikk mindre ødeleggende effekter på livet til vanlige mennesker. Opplysningstiden ga en filosofisk grunnstøtte for den nye europeiske modellen, og den fortsatte spredningen av litterære kunnskaper, gjort mulig av trykkekunstens oppfinnelse, fødte en ny sekulær tankegang.

Øst-Europa var en arena med konflikter, hvor [[Sverige]], [[Det polsk-litauske samvelde]] og Det osmanske rike kjempet for dominasjon. Denne perioden så et gradvis forfall av disse tre stormaktene, som etter hvert ble forskjøvet av absolutistiske monarkier som [[Russland]], [[Preussen]] og [[Østerrike]]. Ved slutten av 1700-tallet overtok disse posisjonene som stormakter i Øst-Europa, etter å ha delt [[Polen]] mellom seg, mens Sverige og [[Tyrkia]] led store territorialtap til Russland og Østerrike henholdsvis. Flere polske jøder emigrerte nå til Vest-Europa og etablerte jødiske samfunn i områder hvor de hadde blitt utvist fra under middelalderen.