Redigerer Erna Solbergs regjering (avsnitt)

== Politiske saker og utvikling ==
=== Statsbudsjettet 2014 ===
Finansminister [[Siv Jensen]] la frem en tilleggsproposisjon med regjeringens forslag til [[statsbudsjett]] for 2014 den 8. november 2013.<ref name="SB_2014">[http://www.regjeringen.no/nb/dep/fin/dok/statsbudsjettet/statsbudsjettet-2014.html?id=737548 Statsbudsjettet 2014. Tilleggsproposisjonen for statsbudsjettet 2014], Finansdepartementet, regjeringen.no, 8. november 2013</ref> Forslaget innebar skattelettelser på 8 milliarder kroner påløpt og 4,8 milliarder kroner bokført i 2014.<ref name="SB_2014"/> Deriblant ble [[formuesskatt]]en foreslått redusert fra 1,1 til 1,0 prosentpoeng, mens [[arveavgift]]en ble foreslått fjernet.<ref name="SB_2014"/>
[[Fil:Siv Jensen - 2014-02-13 at 18-47-58.jpg|thumb|Finansminister [[Siv Jensen]] la frem  en tilleggsproposisjon til [[statsbudsjettet]] for 2014 den 8. november 2013.{{byline|Foto: Kjetil Ree|13. februar 2014}}]]
15. november 2013 ble et modifisert budsjettforslag, forhandlet frem med Kristelig Folkeparti og Venstre, lagt frem for Stortinget.<ref>NRK: Krf og Venstre flyttet 2,2 milliarder, NRK tekst-TV, 15. november 2013</ref><ref name="NRK_151113">Siv Sandvik, Lars Nehru Sand: [http://www.nrk.no/norge/her-er-budsjettforliket-1.11358732 Slik har KrF og Venstre endret budsjettet], NRK, 15. november 2013</ref> Endringene innebar at det ble flyttet på 2,2 milliarder kroner.<ref name="NRK_151113"/> Staten skulle ikke bruke mer penger &ndash; men på en annen måte, enn regjeringen la opp til. Viktige endringer var økt [[kontantstøtte]], økt [[elektrisitetsavgift]] som ga dyrere strøm, og større satsing på vedlikehold av jernbanen.<ref name="NRK_151113"/> Statsbudsjettet ble sanksjonert i statsråd 13. desember 2013.<ref>[http://www.narf.no/templates/Page.aspx?id=13081&epslanguage=no Statsbudsjettet 2014: Vedtatte endringer på skatte- og avgiftsområdet] {{Wayback|url=http://www.narf.no/templates/Page.aspx?id=13081&epslanguage=no |date=20131220080016 }}, NARF, 13. desember 2013</ref>

=== Revidert nasjonalbudsjett 2014 ===
Den 14. mai 2014 la finansminister Siv Jensen frem revidert nasjonalbudsjett for 2014.<ref name="DN_140514">NTB, Line Kaspersen, Einar Takla og Marit Tronier Halvorsen: [http://www.dn.no/nyheter/okonomi/2014/05/14/Revidert-nasjonalbudsjett/alt-om-revidert-nasjonalbudsjett Alt om revidert nasjonalbudsjett], Dagens Næringsliv, 14. mai 2014</ref> Budsjettet innebærer at bruken av oljeinntekter øker med knapt 20 milliarder 2014-kroner fra 2013.<ref name="DN_140514"/> For 2014 og 2015 regnes det med en vekst i verdiskapingen i fastlandsøkonomien på rundt 2 prosent,<ref name="DN_140514"/> sysselsettingen ventes å fortsette å vokse moderat,<ref name="DN_140514"/> mens det strukturelle, oljekorrigerte underskuddet anslås å svare til 2,8 prosent av kapitalen i Statens pensjonsfond utland, mot et anslag på 2,9 prosent høsten 2013.<ref name="DN_140514"/>

Fra 1. juli 2014 foreslås det innført fleksibel tax-free, fjerning av båtmotoravgiften, redusert sats for treforedlingsindustrien og en overgangsregel for friinntektssatsen i petroleumsbeskatningen.<ref name="DN_140514"/>

=== Kommunereform og regionreform ===
{{utdypende|Kommunereformen i Norge|regionreformen i Norge}}
[[Fil:Jan Tore Sanner - 2010-05-08 at 10-34-24.jpg|thumb|Kommunal- og moderniseringminister [[Jan Tore Sanner]] fikk ansvaret for kommunereformen{{byline|Foto: Kjetil Ree|8. mai 2010}}]]
I tilleggsproposisjonen for statsbudsjettet 2014 varslet regjeringen en kommunereform.<ref>[http://www.regjeringen.no/pages/38526882/PDFS/PRP201320140001T01DDDPDFS.pdf Prop. 1 S Tillegg 1. Endring av Prop. 1 S (2013–2014) Statsbudsjettet 2014], sidene 11, 28, 63, 70</ref> Kommunereformen ble enstemmig vedtatt av Stortinget den 9. juni 2015.<ref name="votres">[https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Saker/Sak/Voteringsoversikt/?p=61812&dnid=1 Voteringsresultater], Stortinget [[9. juni]] [[2015]]</ref>  

Reformen innebar at det ble 72 færre kommuner i Norge gjennom [[kommunesammenslåing]]er. Den 1. januar 2017 ble antall kommuner i Norge redusert fra 428 til 426 og 1. januar 2018 til 422. Andre sammenslåinger fant sted 1. januar 2020, og det endelige antallet kommuner ble 356.<ref>{{Kilde www|url=https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Saker/Sak/Voteringsoversikt/?p=69699&dnid=1#|tittel=Voteringsoversikt|besøksdato=2018-01-02|dato=2017-10-17|språk=nb-NO|verk=Stortinget}}</ref><ref>{{Kilde avis|tittel=Svært jevnt om kommunesammenslåing|avis=NRK|url=https://www.nrk.no/norge/svaert-jevnt-om-kommunesammenslaing-1.13551058|besøksdato=2017-06-08|etternavn=NRK|språk=no}}</ref>

Kommunen er det laveste administrative og folkevalgte nivået i [[Norges politiske system]]. Kommunene har ansvar for en rekke basisoppgaver som [[grunnskole]], [[barnehage]]r, [[Primærhelsetjenesten (Norge)|primærhelsetjeneste]], [[arealplanlegging]] og tekniske tjenester. En effekt av reformen blir trolig at kommunene overtar oppgaver som i dag utføres av stat og fylke.

Den 8. juni 2017 behandlet og vedtok også Stortinget en [[regionreformen i Norge|regionreform]],<ref>[https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Saker/Sak/Voteringsoversikt/?p=67739&dnid=1# Stortinget: Ny inndeling av regionalt folkevalgt nivå - Voteringsoversikt 8. juni 2017 sak nr. 2]</ref> hvor 19 fylker ble erstattet av 11 regioner. Det nye fylket [[Trøndelag]] ble opprettet 1. januar 2018. De øvrige regionene ble etablert 1. januar 2020.

=== Offentlig forvaltning ===
Den 18. desember 2013 varslet regjeringen forenkling og effektivisering av offentlig forvaltning. Regelverk og prosedyrer skal forenkles og fjernes, og byråkratiet reduseres. En årsrapport om identifisering av tidstyver og forslag til endringer, skal legges frem innen 1. september 2014.<ref>Kommunal- og Regionaldepartementet: [http://www.regjeringen.no/nb/dep/krd/dok/rundskriv/2013/fellesforing-i-tildelingsbrevene-for-201.html?id=748563 Fellesføring i tildelingsbrevene for 2014 P-6/2013], 18. desember 2013</ref><ref>Kommunal- og Regionaldepartementet: [http://www.regjeringen.no/nb/dep/krd/pressesenter/pressemeldinger/2013/skal-lete-etter-og-fjerne-tidstyver-i-he.html?id=748562 Skal lete etter og fjerne tidstyver i hele staten], 23. desember 2013</ref> 17. januar 2014 varslet kommunal- og moderniseringsministeren enklere regler for plan- og byggesaker, for å senke byggekostnadene.<ref>Pressemelding: [http://www.regjeringen.no/nb/dep/kmd/pressesenter/pressemeldinger/2014/varsler-enklere-plan--og-byggeregler.html?id=749391 Varsler enklere plan- og byggeregler], 17. januar 2014, regjeringen.no</ref> 10. juni 2014 varslet regjeringen fjerning av regler som tvinger utbyggere i å søke på nytt dersom oppstarten forsinkes.<ref>Bjarne Johnsen og Terje Bringedal: [http://www.vg.no/nyheter/innenriks/boligmarkedet/regjeringen-letter-paa-byggefrister/a/23227268/ Regjeringen letter på byggefrister. Nye regler skal få fart på boligbyggingen], VG, 10. juni 2014</ref> Videre ble det 18. februar 2014 foreslått å kutte i klageretten til kommuner.<ref>Bjarne Johnsen og Roger Neumann: [http://www.vg.no/nyheter/innenriks/solberg-regjeringen/sanner-kutter-i-klageretten/a/10129599/ Sanner kutter i klageretten], VG, 18. februar 2014</ref> 8. mai ble det varslet forenkling av reglene for enklere bygg ved at man kan bygge garasje eller uthus på inntil 50 kvadratmeter på egen tomt – uten å spørre naboen eller søke kommunen;<ref>Alf Bjarne Johnsen og Eivind Griffith Brænde: [http://www.vg.no/nyheter/innenriks/solberg-regjeringen/saa-stor-garasje-kan-du-snart-bygge-uten-aa-soeke/a/10147896/ Så stor garasje kan du snart bygge - uten å søke], VG, 8. mai 2014</ref> 11. juni ble det klart at Krf støttet regjeringens forslag.<ref>Alf Bjarne Johnsen:  [http://www.vg.no/nyheter/innenriks/boligmarkedet/sanner-bua-trenger-ikke-nabovarsel/a/23227491/ «Sanner-bua» trenger ikke nabovarsel. Regjeringen får flertall med KrF], VG, 11. juni 2014</ref>

Et forslag om lovendringer vil legges frem for Stortinget i 2014.

=== Differensiert arbeidsgiveravgift ===
Den 13. mars 2014 varslet regjeringen en utvidelse av ordningen med differensiert [[arbeidsgiveravgift]] til å gjelde 31 nye kommuner i 10 ulike fylker. Årsaken er at disse kommunene har hatt en svak utvikling i folketall, sysselsetting eller økonomisk vekst.<ref>Finansdepartementet:[http://www.regjeringen.no/nb/dep/fin/pressesenter/pressemeldinger/2014/Ovesrkrift.html?id=752985 Regjeringen foreslår at flere kommuner får differensiert arbeidsgiveravgift], Pressemelding 13. mars 2014, Nr.: 08/2014</ref><ref>NTB: [http://www.vg.no/nyheter/innenriks/artikkel.php?artid=10137993 Regjeringen vil gi flere nedsatt arbeidsgiveravgift], VG, 13. mars 2014</ref> 3. juni 2014 godkjente [[EFTAs overvåkningsorgan]] en utvidelse av ordningen frem til år 2020,<ref name="Fin_060614">Finansdepartementet: [http://www.regjeringen.no/nb/dep/fin/pressesenter/pressemeldinger/2014/Nye-kommuner-inn-og-full-kompensasjon.html?id=762209 Differensiert arbeidsgiveravgift: Nye kommuner inn og full kompensasjon], Pressemelding, 6. juni 2014, Nr.: 28/2014</ref> og 6. juni kunngjorde Finansdepartementet nye regler fra 1. juli 2014.<ref name="Fin_060614"/>

=== Reservasjonsretten mot abort ===
[[Fil:Abort 080314.jpg|thumb|Fra [[kvinnedagen]] 2014 i Oslo.{{byline|Foto: GAD|8. mars 2014}}]]
Under regjeringsforhandlingene fikk KrF gjennomslag for at fastleger skal få mulighet til å reservere seg mot å henvise pasienter til abort.<ref>Leder: [http://www.dagen.no/2014/02/03/samfunn/troverdighet/bent_hoie/fastleger/207271 Troverdighet står på spill], Dagen, 3. februar 2014</ref> Det var delte meninger om hvorvidt det har eksistert en  reservasjonsmulighet tidligere, før Helse- og omsorgsdepartementet under [[Jens Stoltenbergs andre regjering|Stoltenberg II]] den 31. oktober 2011 eksplisitt fastslo at en reservasjonsrett ikke finnes.<ref>Avsnitt [http://www.regjeringen.no/nb/dep/kud/dok/nouer/2013/nou-2013-1/21/3.html?id=711450 20.3 Reservasjonsrett i arbeidsforhold], i [[NOU 2013:1, Stålsett-utvalget]], Det livssynsåpne samfunn</ref> Et forslag fra SV om å ikke innføre reservasjonsrett, ble nedstemt i Stortinget 27. februar 2014 med 61 mot 48 stemmer.<ref>Silje Rognsvåg:  [http://www.dagen.no/2014/02/27/samfunn/reservasjonsmulighet/karin_andersen/bent_hoie/215156 SVs reservasjonsforslag nedstemt], Dagen, 27. februar 2014</ref>

Motstanden mot reservasjonsretten ga rekordhøy oppslutning under [[kvinnedagen]] i 2014.<ref>[http://www.abcnyheter.no/nyheter/2014/03/08/10000-markerer-kvinnedagen-i-oslo ABC Nyheter - Oslo massemønstret til forsvar for kvinnerettigheter (8.3.2014)] {{Wayback|url=http://www.abcnyheter.no/nyheter/2014/03/08/10000-markerer-kvinnedagen-i-oslo |date=20140308234615 }}</ref> 7. mai trakk regjeringen forslaget tilbake. Etter å ha signert en ny avtale med KrF, forklarte helseminister [[Bent Høie]] at fastleger ikke lenger skal henvise kvinner til abort i det hele tatt. Kvinner skal kunne begjære abort selv, uten henvisning fra lege, slik at fastlegens delaktighet forsvinner.<ref>Kjetil Magne Sørenes: [http://www.dagbladet.no/2014/05/07/nyheter/samfunn/politikk/reservasjonsretten/33163019/ Her er Høies nye reservasjonsforslag], Dagbladet, 7. mai 2014</ref>

=== Endringer av arbeidsmiljøloven ===
10. juni 2014 varslet regjeringen endringer i [[arbeidsmiljøloven]].<ref name="VG_100614">Bjørn Haugan og Lars Joakim Skarvøy: [http://www.vg.no/nyheter/innenriks/lo/lo-gerd-dette-er-en-krigserklaering/a/23225985/ LO-Gerd: - Dette er en krigserklæring. Regjeringen vil øke muligheten for flere midlertidige ansettelser], VG, 10. juni 2014</ref> Forslaget gikk ut på å innføre en generell adgang til midlertidig ansettelse i inntil 9 eller 12 måneder. Videre å fjerne eller redusere kollektiv søksmålrett, åpning for mer overtid gjennom individuelle ordninger, utvidelse av arbeidstilsynets adgang til dispensasjon for alternative arbeidstidsordninger, åpning for mer søndagsjobbing og heving av aldersgrensen for jobbing fra 70 til 72 år eller mer.<ref name="VG_100614"/><ref>Bjørn Haugan: [http://www.vg.no/nyheter/innenriks/lo/vil-fjerne-tryggheten-for-norske-arbeidstakere/a/23227524/ Unio-Folkestad advarer mot nytt, «dramatisk» forslag: - Vil fjerne tryggheten for norske arbeidstakere], VG, 11. juni 2014</ref><ref>Bjørn Haugan: [http://www.vg.no/nyheter/innenriks/solberg-regjeringen/her-er-ditt-nye-arbeidsliv-med-frp/a/23228506/ Her er ditt nye arbeidsliv - med Frp. - Vi skal stramme inn bruken av midlertidig ansatte i det offentlig], VG, 11. juni 2014</ref>

[[LO]] varslet demonstrasjoner mot forslaget foran Stortinget 19. juni,<ref>Bjørn Haugan: [http://www.vg.no/nyheter/innenriks/lo/i-fagbevegelsen-har-vi-gaatt-fra-aa-ha-lua-i-haanda-til-aa-ha-den-paa-hue-det-er-der-den-skal-vaere-og-det-skal-vi-kjempe-for/a/23228612/ «I fagbevegelsen har vi gått fra å ha lua i hånda til å ha den på hue. Det er der den skal være og det skal vi kjempe for».  Demonstrasjon mot Eriksson utenfor Stortinget 19. juni], VG, 12. juni 2014</ref> og den rødgrønne blokken varslet reversering av lovendringene ved et regjeringsskifte.<ref>NTB: [http://www.vg.no/nyheter/innenriks/solberg-regjeringen/de-roedgroenne-vil-reversere-frislipp-av-midlertidige-ansettelser/a/23229482/ De rødgrønne vil reversere frislipp av midlertidige ansettelser], VG, 13. juni 2014</ref>

En høringsrunde startet 10. juli med frist til 25. september og deretter 9. oktober 2014.<ref>[http://www.regjeringen.no/nb/dep/asd/dok/hoeringer/hoeringsdok/2014/Horing-om-endringer-i-arbeidsmiljoloven-juni-2014.html?id=763955 Høring om endringer i arbeidsmiljøloven juni 2014], Arbeids- og sosialdepartementet</ref><ref>[http://www.regjeringen.no/nb/dep/asd/aktuelt/nyheter/2014/Delvis-utsatt-horingsfrist-for-forslag-til-endringer-i-arbeidsmiljoloven.html?id=765233 Delvis utsatt høringsfrist for forslag til endringer i arbeidsmiljøloven], Arbeids- og sosialdepartementet, 10. juli 2014</ref>

=== Helsereform ===
Den 15. juni 2014 la regjeringen frem et forslag til en helsereform.<ref name="VG_150614">Nilas Johnsen, Synnøve Åsebø og Kyrre Lien: [http://www.vg.no/nyheter/innenriks/helse/slik-skal-de-kutte-helsekoeene/a/23231353/ Slik skal de kutte helsekøene. Regjeringen legger frem reform om fritt behandlingsvalg], VG, 15. juni 2014</ref> Forslaget innebærer fritt behandlingsvalg, i første rekke innenfor psykiatri og rusbehandling, en offensiv strategi fra de [[Regionalt helseforetak|regionale helseforetakene]] for økt bruk av private gjennom anbud og fjerning av systemet som hindrer offentlige sykehus i å behandle flere pasienter, selv om de både har kapasitet og økonomi til det.<ref name="VG_150614"/><ref>Nilas Johnsen: [http://www.vg.no/nyheter/innenriks/helse-og-medisin/sv-om-helsereformen-en-bloeff/a/23231422/ SV om helsereformen: - En bløff], VG, 15. juni 2014</ref> Deler av reformen trer i kraft allerede i 2015.<ref name="VG_150614"/>

===Trontalen til det 159. storting===
[[Fil:StatfjordA(Jarvin1982).jpg|thumb|I trontalen 2014 varslet regjeringen reduksjon i Norges avhengighet av olje som inntektskilde. Bildet er fra [[Statfjord-feltet]].{{byline|Jarle Vines}}]]
2. oktober 2014 ble det 159. ordentlige storting åpnet av [[Harald V|kong Harald]].<ref name="trontalen2014">[http://www.regjeringen.no/nb/dep/smk/dok/trontaler/regjeringen-solberg-16102013-/Hans-Majestet-Kongens-tale-til-det-159-Storting-ved-dets-apning.html?id=768226  Hans Majestet Kongens tale til det 159. Storting ved dets åpning], Statsministerens kontor, 2. oktober 2014</ref> I [[trontalen]] varslet regjeringen Solberg slutten på oljealderen: «''Vi blir stadig flere. Og vi blir stadig flere eldre. Oljeaktiviteten vil ikke lenger være motoren for vår økonomiske vekst. Og vi må tilpasse oss det jordkloden tåler av karbonutslipp. For vårt samfunn vil hver og en av disse endringene kreve mye av oss. Til sammen vil de prege Norge fra i dag og i tiårene som kommer.''»<ref name="trontalen2014"/><ref name="nettavisen021014">Jørgen Berge, Heidi Schei Lilleås, NTB: [http://www.nettavisen.no/politikk/regjeringen-varsler-slutten-pa-oljealderen/8493119.html Regjeringen varsler slutten på oljealderen], Nettavisen, 2. oktober 2014</ref> Regjeringens svar på denne utfordringen er blant annet å satse på kunnskapspolitikk, et samfunn med små forskjeller og frihet for den enkelte.<ref name="trontalen2014"/><ref name="nettavisen021014"/> Det skal legges frem en langtidsplan for forskning og høyere utdanning, en stortingsmelding om høyere utdanning, tiltak for å få flere til å fullføre fagopplæring og tiltak for å gjøre læreryrket mer attraktivt.<ref name="trontalen2014"/><ref name="nettavisen021014"/>

Regjeringen vil videre fremme forslag om en forsøksordning med statlig finansiering av eldreomsorgen, i tråd med Fremskrittspartiets politikk. I tråd med regjeringsplattformen ble det varslet «mer mangfold og valgfrihet» og «mer effektiv bruk av ressursene». I praksis betyr dette fritt behandlingsvalg i helsesektoren og en nasjonal helse- og sykehusplan.<ref name="trontalen2014"/><ref name="nettavisen021014"/> Videre ble det varslet skattelettelser.<ref name="trontalen2014"/><ref name="nettavisen021014"/> Norges klimaforpliktelser for FN skal legges frem i første kvartal 2015, og regjeringen vil være en pådriver for en global klimaavtale.<ref name="trontalen2014"/><ref name="nettavisen021014"/>

===FNs migrasjonsplattform===
Regjeringen besluttet høsten 2018 at Norge skulle slutte seg til FNs migrasjonsplattform, [[Global Compact for Migration]].<ref>{{Kilde www|url=https://www.regjeringen.no/no/aktuelt/norge-slutter-seg-til-fns-migrasjonsplattform/id2618844/|tittel=Norge slutter seg til FNs migrasjonsplattform|besøksdato=2018-11-18|forfattere=|dato=2018-11-13|fornavn=|etternavn=|språk=no|verk=Regjeringen.no|forlag=Statsministerens kontor|sitat=}}</ref> Norges tilslutning skjer etter at Høyre og Venstre stemte for, og FrP stemte mot i regjeringen. Dette var første gang FrP tok dissens på en beslutning i regjeringen.<ref>{{Kilde avis|tittel=Frp tar dissens på FNs migrasjonsavtale|avis=ABC nyheter|url=https://www.abcnyheter.no/nyheter/politikk/2018/11/13/195463978/frp-tar-dissens-pa-fns-migrasjonsavtale|besøksdato=2018-11-18|etternavn=|fornavn=|dato=2018-11-13|side=|språk=no|sitat=}}</ref>

=== Samferdsel og bompenger ===
Regjeringen Solberg foreslo i 2015 en bompengereform,<ref>[https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/meld.-st.-25-2014-2015/id2406847/  Meld. St. 25 (2014-2015) På rett vei — Reformer i veisektoren] regjeringen.no. Besøkt 24. juni 2021</ref> som siden er vedtatt av Stortinget. Reformen hadde fire deler: reduksjon av antall bompengeselskap, en utskilling av utstederrollen fra bompengeselskapene, en rentekompensasjonsordning for bompengelån og en forenkling av takst- og rabattsystemer.<ref name="toi0">{{Kilde avis|tittel=Etterlengtet bompengereform, men svarer den på fremtidens utfordringer?|avis=Samferdsel|url=https://samferdsel.toi.no/teknologi/etterlengtet-bompengereform-men-svarer-den-pa-fremtidens-utfordringer-article33685-801.html|besøksdato=2018-01-14|språk=no-NO|arkiv-dato=2019-04-12|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20190412170311/https://samferdsel.toi.no/teknologi/etterlengtet-bompengereform-men-svarer-den-pa-fremtidens-utfordringer-article33685-801.html|url-status=død}}</ref>

Regjeringen Solberg økte samferdselsbudsjettet med 75 prosent fra 2013 til 2019.<ref>https://www.regjeringen.no/no/aktuelt/satsinga-pa-samferdsel-held-fram/id2614454/</ref> Andre bilrelaterte avgifter gikk ned, men bompengene økte med 37,5 prosent fra åtte til elleve milliarder i året, og antall bomstasjoner økte fra 170 til 245.<ref>https://www.aftenposten.no/norge/politikk/i/8mXO5A/Bilistene-har-fatt-lettelser-pa-11-milliarder-med-Frp-i-regjering</ref><ref>https://www.aftenposten.no/norge/politikk/i/kJvOkX/75-nye-bomstasjoner-med-Frp-i-Regjering-Bompenger-har-gatt-fra-vinnersak-til-hodepine-for-Frp</ref> I 2019 oppsto et bompengeopprør. [[Folkeaksjonen nei til mer bompenger]] ble registrert som politisk parti i august 2018, og ble tredje største parti i Bergen og [[Vestland]] ved [[kommunestyre- og fylkestingsvalget i Norge 2019]].<ref>https://www.dagsavisen.no/innenriks/fnb-storst-i-bergen-i-ny-maling-1.1541051</ref> Under sitt landsmøte i 2019 vedtok FrP et krav om at 100 milliarder kroner fra [[Statens pensjonsfond|oljefondet]] skulle finansiere samferdsel og redusere bompengebruken.<ref>https://www.nettavisen.no/nyheter/frp-enstemmig-for-carl-i-hagens-bompenge-forslag/3423680612.html</ref> Regjeringspartiene samtalte om en bompengereduksjon utover sommeren 2019.<ref>https://www.tv2.no/a/10762732/</ref> 18. august presenterte FrP en skisse for reduksjon av bompenger, men Venstre mente denne ikke ivaretok miljøet godt nok.<ref>https://www.aftenbladet.no/innenriks/i/7047AB/Frps-landsstyre-sier-ja-til-skissen_-Venstre-sier-nei</ref> 23. august la Erna Solberg frem et ultimatum vedrørende bompenger som de andre partiene sluttet seg til. Det innebar blant annet at staten skulle øke sin andel til storbypakkene fra 50 til 66 prosent, derav skulle halvparten gå til å redusere bompengene.<ref>https://www.aftenposten.no/norge/politikk/i/jdpxGq/Erna-Solbergs-stilte-ultimatum-til-sine-egne-regjeringspartier-og-vant-frem</ref>

=== Henting av en IS-kvinne og hennes barn ===
Den 14. januar 2020 ble det kjent at regjeringen hadde besluttet å hente ut et «antatt sykt norsk barn» sammen med barnets mor og ett søsken fra flyktningleiren al-Hol i Syria, på humanitært grunnlag.<ref>{{kilde www
| url=https://www.vg.no/nyheter/utenriks/i/jd1R2b/norge-henter-hjem-is-kvinne-med-to-barn-fra-leir-i-syria
| tittel=Norge henter hjem IS-kvinne med to barn fra leir i Syria
| utgiver=VG
| forfatter=Nilas Johnsen
| dato=2020-01-14
| besøksdato=2020-01-14
| språk=nb-NO
| arkiv-url=https://web.archive.org/web/20200114151017/https://www.vg.no/nyheter/utenriks/i/jd1R2b/norge-henter-hjem-is-kvinne-med-to-barn-fra-leir-i-syria
| arkivdato=2020-01-14
| url-status=live
}}</ref> Dette skulle skje med grunnlag i [[utenrikstjenesten]]s tilbud om [[konsulær bistand]].<ref>[https://www.regjeringen.no/no/tema/utenrikssaker/reiseinformasjon/bistand-i-utlandet/konsular-bistand2/hvem-kan-fa-konsular-bistand/id2454164/]</ref> [[Politiets sikkerhetstjeneste]] hadde siktet moren for deltagelse i de [[islamisme|islamistiske]] terrororganisasjonene [[An-Nuṣrah-fronten]] og [[Den islamske staten Irak og Levanten|ISIL]]. Statsrådene fra Fremskrittspartiet tok dissens,<ref>{{kilde www
| url=https://www.tv2.no/nyheter/11134426/
| tittel=Norge henter hjem IS-siktet kvinne og hennes barn – Frp tar dissens
| utgiver=TV2
| forfattere=NTB, Mads Fremstad, Kjell Persen og Aslak M. Eriksrud
| dato=2020-01-14
| besøksdato=2020-01-14
| språk=nb-NO
| arkiv-url=https://web.archive.org/web/20200114151341/https://www.tv2.no/nyheter/11134426/
| arkivdato=2020-01-14
| url-status=live
}}</ref> og ledelsen i partiet ville utforme en liste med krav til gjennomslag i regjeringen.<ref>[https://www.dagsavisen.no/nyheter/innenriks/is-saken-frp-med-kravliste-til-solberg-for-a-bli-i-regjering-1.1648130]</ref> Etter et ekstraordinært landsstyremøte varslet partileder Siv Jensen 20. januar 2020 at Fremskrittspartiet ville gå ut av flertallsregjeringen.<ref>David Vojislav Krekling, Vilde Helljesen, Cato Husabø Fossen, Iram Ansari, Øyvind Bye Skille, Maria Knoph Vigsnæs: [https://www.nrk.no/norge/frp-gar-ut-av-regjering-1.14867637 Frp går ut av regjering], nrk.no, 20. januar 2020</ref> Fremskrittspartiets sju statsråder forlot regjeringen 24. januar 2020.

IS-kvinnen ble i 2021 dømt til tre og et halvt års fengsel for deltakelse i en terrororganisasjon. Dommen ble anket.<ref>[https://www.nrk.no/norge/kvinne-domt-til-fengsel-i-tre-ar-og-seks-maneder-for-deltagelse-i-is-1.15479980 Kvinne dømt til fengsel i tre år og seks måneder for deltagelse i IS]. NRK. Besøkt 7. september 2021.</ref>

=== Tiltak for å hindre spredning av covid-19 ===
{{utdypende|Norge under koronaviruspandemien}}
[[Helsedirektoratet]] innførte 12. mars 2020 en rekke tiltak mot spredning av sykdommen [[covid-19]]. Tiltakene ble presentert av Erna Solberg på en pressekonferanse. Hun ba alle landets innbyggere i å delta i en [[dugnad]] for å bremse smitten. Tiltakene var de mest inngripende tiltak Norge har innført i fredstid: Alle skoler, videregående skoler, høyskoler, universiteter og barnehager ble stengt; alle kultur- og idrettsarrangementer ble avlyst; alle svømmehaller og treningssentre ble stengt; alle frisører, hudpleie- og tatoveringsvirksomheter ble stengt, alle serveringssteder som ikke kunne holde én meters avstand mellom den enkelte person, ble stengt; det ble innført restriksjoner på besøk ved helseinstitusjoner; det ble innført reiseforbud for helsepersonell; med tilbakevirkende kraft ble alle som hadde kommet fra utlandet utenfor Norden gitt 14 dager hjemmekarantene.<ref>[https://www.vg.no/nyheter/innenriks/i/2GeXaq/dette-er-tiltakene-til-erna-solberg-vi-staar-i-en-vanskelig-tid Dette er tiltakene til Erna Solberg: – Vi står i en vanskelig tid]. ''VG''. besøkt 12. mars 2020</ref><ref>[https://www.regjeringen.no/no/aktuelt/pressekonferanse-om-nye-tiltak-for-a-bekjempe-koronaviruset/id2693286/ Pressekonferanse om nye tiltak for å bekjempe koronaviruset]. regjeringen.no. Besøkt 25. mars 2020.</ref>

Den 24. mars videreførte regjeringen de tiltak som Helsedirektoratet innførte 12. mars. Tiltakene gjaldt til og med 13. april 2020 (over påske). Regjeringens strategi var nå endret til å prøve å slå ned viruset, ikke bare bremse det.<ref>[https://www.nrk.no/norge/regjeringa-sin-nye-strategi_-_-vi-prover-a-sla-ned-spreiinga-av-viruset-1.14959070 Regjeringa sin nye strategi: – Vi prøver å slå ned spreiinga av viruset]. NRK. Besøkt 25. mars 2020.</ref> Regjeringen lyktes, og antall innlagte på norske sykehus var nede i tre utpå sommeren 2020. Etter at regjeringen åpnet grensene igjen, kom det såkalt importsmitte, og antall syke økte igjen. Rundt årsskiftet 2020/21 kom det nye virusvarianter som var mer smittsomme, og i denne tredje bølge ble det enda flere syke.

Regjeringen nedsatte [[Koronakommisjonen]] i april 2020. Den leverte sin første rapport i april 2021 der konklusjonen var at regjeringen hadde håndtert krisen godt rundt 12. mars 2020, men at beredskapen hadde vært for dårlig.{{Sfn|Koronakommisjonen|2021}}

En fjerde smittebølge kom i august 2021, og da med sykdom i hovedsak blant ungdom og unge voksne.<ref>[https://www.dagbladet.no/nyheter/norge-inne-i-ny-bolge/74147040 Espen Rostrup Nakstad: Norge inne i ny bølge]. ''Dagbladet''. Besøkt 24. september 2021.</ref>

Den 24. september 2021 offentliggjorde regjeringen at samfunnet kunne gjenåpnes fra lørdag 25. september kl. 1600.<ref>[https://www.dagsavisen.no/nyheter/innenriks/2021/09/24/det-norske-samfunnet-gjenapnes-lordag-klokka-16-kunngjor-regjeringen/ Det norske samfunnet gjenåpnes lørdag klokka 16]. ''Dagsavisen''. Besøkt 24. september 2021.</ref>

=== Koronakrisen ===
{{utdypende|Norge under koronaviruspandemien}}
[[Norge under koronaviruspandemien i 2020|Koronaviruspandemien]] falt sammen i tid med en uvanlig lav [[oljeprisen|oljepris]]. På det laveste var den under 20 dollar per [[Oljefat#Volum|fat]], som var den laveste oljeprisen siden 2002.<ref>[https://www.nrk.no/norge/oljeprisen-pa-sitt-laveste-siden-2002-1.14989663 Oljeprisen på sitt laveste siden 2002]. ''NRK''. Besøkt 3. juni 2020.</ref> Regjeringen la frem en rekke krisetiltak for å støtte næringslivet, kommunene og enkeltpersoner. Regjeringen, som nå var en mindretallsregjering, måtte ha tilslutning fra Stortinget, og opposisjonspartiene gikk med på alle krisetiltakene med en del modifiseringer. Regjeringen fremmet også forslag om en egen [[Rammelov|fullmaktslov]], [[Koronaloven]], som ble vedtatt av Stortinget etter en del modifiseringer.<ref>{{Kilde www|url=https://www.aftenposten.no/article/ap-kJjRRL.html|tittel=Historisk vedtak på Stortinget - regjeringen kan sette til side 62 lover|besøksdato=2020-04-14|fornavn=Henning Carr Ekroll Alf Ole|etternavn=Ask|verk=Aftenposten}}</ref> 

Den 13. mars 2020 la Erna Solberg frem en krisepakke på 6,5 milliarder kroner til næringslivet i forbindelse med koronavirusepidemien. Pakken inneholdt endringer i [[permittering]]sregelverket og skattereglene og midlertidig fjerning av flypassasjeravgiften og lufthavnavgifter.<ref>[https://www.nettavisen.no/okonomi/erna-solbergs-krisepakke-mot-koronaviruset/3423936553.html Erna Solbergs krisepakke mot koronaviruset]. ''Nettavisen''. Besøkt 15. mars 2020.</ref> 15. mars varslet Erna Solberg at regjeringen ville etablere en låne- og garantiordning for næringslivet på minst 100 milliarder kroner. [[Statens obligasjonsfond]] ville bli gjennopprettet.<ref>[https://www.aftenposten.no/norge/politikk/i/rAJ4B8/regjeringen-med-korona-krisefond-paa-100-milliarder-til-norsk-naeringsliv Regjeringen med korona-krisefond på 100 milliarder til norsk næringsliv]. ''Aftenposten''. Besøkt 15. mars 2020.</ref> LO og NHO ba om mer omfattende tiltak, og etter behandling i Stortinget ble det vedtatt mer omfattende krisepakker.<ref>[https://www.nrk.no/norge/stortinget-la-fram-ny-krisepakke-1.14951852 Stortinget la fram ny krisepakke]. NRK. besøkt 25. mars 2019].</ref><ref>[https://www.aftenposten.no/norge/politikk/i/4q8goq/baade-lo-og-nho-fornoeyd-med-den-oekonomiske-krisepakken Både LO og NHO fornøyd med den økonomiske krisepakken ]. ''Aftenposten''. Besøkt 25. mars 2020.</ref>

Den 27. mars 2020 la regjeringen frem en ny krisepakke, tiltakspakke 3, med direkte støtte til næringslivet. Finansminister Jan Tore Sanner anslo kostnaden til 10–20 milliarder kroner i måneden. Krisepakken var kommet i stand i samarbeid med [[Næringslivets Hovedorganisasjon]], [[Virke]], [[Finans Norge]] og [[Landsorganisasjonen i Norge|LO]] og den ble vedtatt i Stortinget 31. mars 2020.<ref>[https://www.budstikka.no/koronavirus/gir-kontantstotte-til-bedrifter/575661!/ Gir «kontantstøtte» til bedrifter] {{Wayback|url=https://www.budstikka.no/koronavirus/gir-kontantstotte-til-bedrifter/575661!/ |date=20200327074235 }}. ''Budstikka''. Besøkt 27. mars 2020.</ref><ref>[https://www.stortinget.no/no/Hva-skjer-pa-Stortinget/Nyhetsarkiv/Hva-skjer-nyheter/2019-2020/flere-vedtak-knyttet-til-korona-og-okonomi/ Flere vedtak knyttet til korona og økonomi]. Stortinget. Besøkt 8. april 2020.</ref>

===Utnevninger til embeter===
I september 2020 utnevnte regjeringen forsvarsminister [[Frank Bakke-Jensen]] til [[Fiskeridirektoratet (Norge)|fiskeridirektør]] for et åremål på 6 år.<ref>{{Kilde www|url=https://www.regjeringen.no/no/aktuelt/frank-bakke-jensen-ny-fiskeridirektor/id2765268/|tittel=Frank Bakke-Jensen ny fiskeridirektør|besøksdato=2021-05-02|dato=2020-09-21|fornavn=Nærings-og|etternavn=fiskeridepartementet|språk=no|verk=Regjeringen.no}}</ref> Bakke-Jensen søkte stillingen fem uker etter fristen og han var til jobbintervju før han leverte søknad. Jobbintervjuet skjedde på Bakke-Jensens initiativ.<ref>{{Kilde www|url=https://www.dagbladet.no/nyheter/forventet-reaksjoner/73669210|tittel=- Forventet reaksjoner|besøksdato=2021-05-02|dato=2021-04-22|fornavn=Jørgen Gilbrant, Steinar Solås Suvatne, Kjetil Kjær|etternavn=Andersland|språk=no|verk=dagbladet.no}}</ref> Utnevnelsen ble kritisert fordi det ikke har vært tradisjon for å utnevne sittende statsråder til ledende stillinger i embetsverket. I april 2021 ble det gjennomført en åpen høring om utnevningspraksisen i Solbergs regjering. I 2006 fastslo daværende statsminister Jens Stoltenberg at det ikke var aktuelt å utnevne sittende statsråder, statssekretærer eller rådgivere til stillinger der regjeringen eller departementene tar den endelig beslutningen i ansettelsessaker. Tidligere hadde regjeringen Solberg utnevnt [[Bent Høie]] til fylkesmann (i 2018) og [[Elisabeth Aspaker]] til fylkesmann (2014). Ifølge ''[[Dag og Tid]]'' har det ikke skjedd siden 1908 at regjeringen har utnevnt egne medlemmer på denne måten. Det var ikke allment kjent at Bakke-Jensen var kandidat før utnevnelsen.<ref>{{Kilde www|url=https://www.dagogtid.no/kommentarar/makta-tek-seg-til-rette-6.3.17562.ce6dbc5483|tittel=Makta tek seg til rette|besøksdato=2021-05-02|dato=2020-10-02|verk=www.dagogtid.no}}</ref><ref>{{Kilde avis|tittel=Brot med etablert praksis|avis=Dag og Tid|dato=16. april 2021|side=13}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.dagbladet.no/meninger/prinsippene-dode-under-erna-solberg/73689249|tittel=Prinsippene døde under Erna Solberg|besøksdato=2021-05-02|dato=2021-04-26|fornavn=Geir|etternavn=Ramnefjell|språk=no|verk=dagbladet.no}}</ref><ref>https://www.morgenbladet.no/aktuelt/kommentar/2020/10/23/nar-forsvarsministeren-utnevnes-til-toppbyrakrat-vakner-stortinget-med-god-grunn-skriver-aslak-bonde/</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.dagogtid.no/samfunn/pressa-svikta-i-bakkejensentilsetjinga-6.3.17871.6a70796616|tittel=Pressa svikta i Bakke-Jensen-tilsetjinga|besøksdato=2021-05-02|dato=2020-10-23|verk=www.dagogtid.no}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.dagbladet.no/meninger/pa-tide-at-erna-far-refs/73519369|tittel=På tide at Erna får refs (leder)|besøksdato=2021-05-02|dato=2021-03-12|fornavn=|etternavn=|språk=no|verk=dagbladet.no|sitat=Avisa Dag og Tid har dukket ned i historiebøkene og avslørt hvilket fundamentalt brudd med norsk statsskikk disse utnevnelsene er. Idealet om størst mulig avstand mellom dem som utnevner og de som utnevnes, står veldig sterkt i Norge. Samtlige regjeringer siden 1908 har holdt seg unna denne typen ansettelser.}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://journalisten.no/a/452520|tittel=Kritisk til Stanghelles kreditering: – Uredelig|besøksdato=2021-05-02|dato=2021-03-10|fornavn=Mats With|etternavn=Greger|språk=no|verk=journalisten.no|sitat=Det er Dag og Tid som skal ha hovedæren for at saken om Bakke-Jensens utnevnelse er blitt så stor som den er blitt, mener Harald Stanghelle.}}</ref> [[Sivilombudsmannen]] har kritisert hemmelighold ved utnevningen av Bakke-Jensen.<ref>{{Kilde www|url=https://www.aftenposten.no/norge/politikk/i/dlq1n1/erna-solberg-maa-stille-i-aapen-hoering-om-ansettelse|tittel=Forsvarsministeren fikk jobb som fiskeridirektør. Nå må Solberg stille i åpen høring om ansettelsen.|besøksdato=2021-05-02|språk=nb|verk=www.aftenposten.no}}</ref> Solberg beklaget av Bakke-Jensen ikke sto på den offentlige søkerlisten.<ref>{{Kilde www|url=https://www.vg.no/i/7KvWVo|tittel=Solberg innrømmer: Bakke-Jensen skulle vært på søkerlisten|besøksdato=2021-05-02|dato=9. april 2021|språk=nb|verk=www.vg.no}}</ref> [[Jonas Gahr Støre]] var mest kritisk til utnevnelsen av Bakke-Jensen fordi det er stilling som fagdirektør, mens de to andre utnevnelsen gjelder [[Statsforvalter|fylkesmann]] (senere skiftet navn til statsforvalter).<ref>{{Kilde www|url=https://www.dagbladet.no/nyheter/hardt-ut-mot-erna-praksis/73678487|tittel=Hardt ut mot Erna-praksis|besøksdato=2021-05-02|dato=2021-04-23|fornavn=Jørgen Gilbrant, Kjetil Kjær Andersland, Steinar Solås|etternavn=Suvatne|språk=no|verk=dagbladet.no}}</ref> Solberg uttalte senere at verken hun selv eller embedsverket kjente til sedvanen med å ikke utnevne regjeringens medlemmer til stillinger i staten.<ref>{{Kilde www|url=https://www.dagbladet.no/nyheter/brot-100-ar-gammel-skikk---visste-det-ikke/73882672|tittel=Brøt 100 år gammel skikk: - Visste det ikke|besøksdato=2021-06-11|fornavn=Jørgen Gilbrant, Steinar Suvatne, Ingunn|etternavn=Dorholt|språk=nb-NO|verk=dagbladet.no|sitat=- Dette er en sedvane som jeg ikke kjente til og som ingen i vårt embetsverk kjente til, sier Erna Solberg til Dagbladet.}}</ref>

[[Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité|Kontroll- og konstitusjonskomiteen]] kom med en enstemmig kritikk av regjeringens hemmelighold i utnevnelsen av Bakke-Jensen. Kritikken berørte særlig statsråd Iselin Nybø som holdt Bakke-Jensens søknad hemmelig til han var utnevnt samt Bakke-Jensen selv som ba om å få være anonym. ''Dag og Tid'' skriver at hemmeligholdet er i strid med det Venstre lenge har stått for. Flertallet i komiteen (representantene fra Ap, Sp og SV) mener at Bakke-Jensen ikke burde vært utnevnt. Erna Solberg godkjente at Bakke-Jensen søkte stillingen.<ref>{{Kilde www|url=https://www.dagogtid.no/samfunn/kritikken-rakar-sarleg-venstre-6.3.21735.14ffa43ebb|tittel=Kritikken råkar særleg Venstre|besøksdato=2021-06-06|dato=2021-06-04|verk=www.dagogtid.no}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.dagbladet.no/nyheter/burde-aldri-fatt-jobben/73843841|tittel=- Burde aldri fått jobben|besøksdato=2021-06-06|dato=2021-06-01|fornavn=Steinar Solås Suvatne, Kjetil Kjær|etternavn=Andersland|språk=no|verk=dagbladet.no}}</ref>